Kjære medborgere: kultur er en lovpålagt oppgave 

Argumentene som ofte brukes for å kutte bevilgninger til kulturskole, bibliotek, fritidsklubb og kulturhus, er at kultur ikke er «en lovpålagt oppgave».  Men kjære medborger: kultur er faktisk en lovpålagt oppgave, både for stat, fylke og kommune.

Kulturloven ble vedtatt tilbake i 2007 og hadde formålet «å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk».

På fredag 1. november ble en revidert og forsterket kulturlov godkjent av Kongen i statsråd. Dette har mange i kulturlivet ventet lenge på. Norsk kulturforum er svært fornøyd med endringene i loven som vil sikre ytringsfriheten på kulturfeltet og bidra til at kultur blir ivaretatt i kommunal planlegging.

 Den reviderte kulturloven stadfester det offentliges ansvar for kultur, lik ordlyden fra 2007. Men det er et viktig poeng at det også understrekes at dette ansvaret gjelder for alle tre forvaltningsnivåer; både stat, fylkeskommune og kommune.

Den reviderte kulturloven vil stille mer krav til fylkeskommuner og kommuner som fremover skal utarbeide en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet. Oversikten skal ligge som grunnlag for planarbeidet etter plan- og bygningsloven.

En stor rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO 2019), oppsummerer mer enn 3000 forskningsartikler på globalt plan som finner vitenskapelig bevis for at kunst og kultur fremmer god helse. Mange kommuner sliter med utenforskap og frafall, også her kan kultur og fritidsaktiviteter vise gode og rimelige resultater for å få unge tilbake i samfunnet. Det koster et samfunn mye, mye mer å reparere skadene for utenforskap og dårlige ungdomsmiljøer, enn å jobbe forebyggende. Fritidsklubber og biblioteker er et særs viktig lavterskeltilbud for mange unge. At eldrebølgen kommer, er noe alle kommuner nå planlegger for. NRKs fantastiske serie «demenskoret» er et godt eksempel på hvordan kultur kan fremme bedre helse. Å investere i et godt kulturtilbud lokalt kan altså virke forebyggende og er dermed god samfunnsøkonomi. Den reviderte kulturloven er forankret i Grunnloven som for alvor bidrar til å styrke kulturens sentrale plass for både politikk, samfunnsutvikling og demokratisk infrastruktur. Regjeringen skriver at denne nye loven viser hvordan kulturpolitikken er forankret i Grunnloven. Kulturpolitikk handler ikke bare om estetiske opplevelser, underholdning og fritidsaktiviteter, men også om demokratisk infrastruktur.

Kultur, ikke minst lokalt, er en investering i demokratiet vårt. Både i Europa og i USA ser vi polarisering og en offentlig debatt hvor ytringsfrihet kommer under press. Verden er i endring og heller ikke her i trygge Norge, eller på vakre Sørlandet, kan vi ta demokrati, ytringsfrihet og fellesskap for gitt. Da må vi ikke bygge ned de institusjonene som bygger dette i alle norske lokalsamfunn; det være seg bibliotek, kulturelle møteplasser, arenaer for kunstproduksjon og felleskapsopplevelser.

Kjære medborger: kultur er en lovpålagt oppgave som til og med er forankret i Grunnloven. Å kutte kulturbudsjettene inntil beinet er ikke god samfunnsøkonomi og heller ingen god investering for fremtiden.