Kirks venn til VG: – Gir folk en grunn til å gjøre noe ekstremt

1 hour ago 1

Tyler Robinson er siktet for drapet på den politiske aktivisten Charlie Kirk. Påtalemyndighetene ber om dødsstraff.
En venn av Kirk, som VG har snakket med, angriper venstresiden og mener fiendtlig retorikk kan bidra til vold.
Han reagerer på at tusenvis i sosiale medier «feirer» drapet.
Demokraten Eva Burch er uenig og og mener det er høyresiden sprer mer vold.

Fredag 12. september mistet David Spady en god venn, kollega og alliert da den omstridte politiske aktivisten Charlie Kirk (31) ble skutt og drept under en skoledebatt i Utah.

– Det føles uvirkelig. Vi som kjente ham visste at han var en snill, intellektuell kjempe. At stemmen hans nå er borte er grusomt, og vi i den konservative bevegelsen er fortsatt i sjokk, sier Spady til VG.

Siste: Tirsdag ble Tyler Robinson (22) formelt siktet for drapet. Påtalemyndighetene i Utah ber om dødsstraff.

Drapet splitter et allerede polarisert USA.

President Trump og MAGA-bevegelsen skylder på venstresiden, mens flere liberale politikere mener det er høyresiden som skaper grobunn for økt vold.

VG på minnestund: –⁠ Vi går mot en mørk tid

Spady er en innflytelsesrik mediemogul i MAGA-landskapet og eier av selskapet Salem Media Group, som blant annet sender The Charlie Kirk Show.

Han kjenner Trump-familien privat og har kjent Kirk i over ti år, siden de møttes første gang på et politisk møte i Las Vegas der Kirk var for å promotere den nye organisasjonen han hadde etablert som 18-åring: Turning Point USA.

Organisasjonen har siden da mobilisert unge velgere på høyresiden og fremmet kristen-konservative verdier.

– Vi tok inn Charlie og ga ham et talkshow. Han ble veldig populær og fikk inn unge lyttere, forteller Spady.

Hvem var Charlie Kirk?

Charlie Kirk (31) var en profilert politisk aktivist i USA.
Han ble skutt og drept under et skolearrangement i Utah 10. september i det som etterforskes som et målrettet angrep.
Han var leder av den landsomfattende organisasjonen Turning Point USA, som han grunnla i Phoenix, Arizona i 2012.
Turning Point beskriver seg selv som en patriotisk, konservativ studentbevegelse, som kjemper for mindre statlig kontroll, frie markeder og personlig frihet.
Kirk hadde tette bånd til president Donald Trump og MAGA-bevegelsen. Han hadde en nær relasjon til Trumps førstefødte sønn Don. jr. og til visepresident JD Vance.
Turning Point og Kirk holdt skoledebatter og mobiliserte unge velgere. Han var en selverklært forkjemper for ytringsfriheten, og inviterte meningsmotstandere til debatt.
Kirk ble gitt noe av æren for at Trump vant vippestaten Arizona i presidentvalget i 2024. Kirk skal ha vært sentral i å velge ut medlemmer til Trumps nye administrasjon.
Kirk var evangelikal kristen og tilhørte den religiøse høyresiden i amerikansk politikk. I USA er dette en stor, konservativ bevegelse, som vektlegger bibeltro, personlig omvendelse og misjon. Siden 1970-tallet har evangelikale blitt sterkere knyttet til deler av Det republikanske partiet, og det siste tiåret til Trumps MAGA-bevegelse.
Kirk kjempet for kristen-evangelikale verdier, mente at selvbestemt abort var drap og var imot skeives rettigheter.
Kirk kritiserte borgerrettighetsbevegelsen, og var en sterk motstander av offentlige mangfolds- og inkluderingstiltak.
Han fremmet omstridte syn på våpenlovene, og var en sterk tilhenger av retten til å eie våpen.

Kilder: Turning Point USA, New York Times, BBC, Wikipedia

Kirk var en nær alliert av Trump. 31-åringen ble ofte kritisert for å fremme splittende retorikk.

Motivet for drapet er fortsatt ukjent, med Utahs republikanske guvernør har sagt at den siktede hadde en «venstreorientert ideologi».

President Trump var rask med å gå ut å legge skyld på «den radikale venstresiden» etter drapet. Regjeringen lover å «eliminere» liberale grupper og organisasjoner som ifølge dem oppmuntrer til vold mot konservative.

David Spady har nettopp tilbrakt en dag i Washington D.C., i møter med republikanske senatorer, kongressrepresentanter og andre konservative. Alle snakker om Kirk, sier han.

– Det som skremmer oss, er hvordan tusenvis på sosiale medier feirer drapet på Charlie, eller mener han har skyld i sin egen død. Hvordan kom vi dit?

– Det kan hende gjerningspersonen er mentalt syk, men hva med alle andre? Hvis du forteller folk at noen er en fascist og minner om Hitler, gir du dem en grunn til gjøre noe ekstremt, sier han, og forteller at dette er merkelapper Kirk skal ha fått flere ganger opp gjennom årene.

– Mener du venstresiden har skyld i Kirks død?

– Det er én person som har skylden, og det er drapsmannen. Men finnes det folk som sier ting som bidro til det han gjorde? Ja, det tror jeg.

Påvirkningen kom fra venstresiden og sosiale medier, er Spady overbevist om.

– Stemmer på venstresiden og i main stream-mediene har kalt Charlie fascist, og gjerningspersonen hadde skravert inn «fascist, catch!» på en av kulene sine.

– Politisk vold begås på begge sider av amerikansk politikk. Blir det ikke feil å bare skylde på venstresiden? Og vi kjenner fortsatt ikke motivet for drapet på Kirk?

– Ja, men det er en forskjell. Venstresiden har en tendens til å være mer voldelig. Det er flere på venstresiden som er villige til å utføre vold mot folk på høyresiden. Sinnet er stort blant konservative nå, men du ser ingen gjøre opptøyer eller plyndre i gatene – slik liberale ville gjort, hevder Spady.

VG ringer demokraten Eva Burch, som inntil i mars var senator fra Arizona – staten der Kirks organisasjon har hovedsete – for å høre hva hun tenker om MAGA-republikanernes analyse.

Hun er – ikke overraskende – dypt uenig.

– Selv om den politiske volden øker på tvers av det politiske spekteret, overgår høyreekstrem vold den volden som begås av venstresiden, sier hun til VG.

En forskningsartikkel publisert i 2022 ved Universitetet i Maryland, som sammenlignet politisk vold begått av venstresiden, høyresiden og islamister i USA og verden, slo fast at «høyreorienterte aktører er betydelig mer voldelige enn venstreorienterte».

Politisk vold i USA

Politisk vold øker i USA – med ofre på begge sider av det politiske spekteret.

De siste par årene har det vært flere politiske attentater, noen med dødelig utfall: Skuddene mot Trump i Pennsylvania, drapet på en folkevalgt demokrat i Minnesota og attentatet mot sjefen for helseorganisasjonen United Health. Listen er lang.
Under to prosent av amerikanere mener politisk motiverte drap er akseptabelt, ifølge ekstremismeforsker Sean Westwood.
Problemet er at en tredjedel tror at deres meningsmotstandere støtter politisk vold, skriver han i Politico. Det skaper en idé om at fiendene er mange, snarere enn at det er enkeltstående ekstremister.

Demokraten Burch mener Trump utnytter drapet på Kirk til politisk gevinst.

– Enhver aktuell hendelse er en mulighet, ikke til å søke enhet og helbredelse som nasjon, men til ytterligere splitte og herske, sier hun.

– Profilerte demokrater som Gavin Newsom og Kamala Harris var raskt ute med å fordømme drapet på Kirk. Men på internett uttrykte flere glede over drapet. Hva tenker du om det?

– De styggeste synspunktene får ofte mest oppmerksomhet, men jeg tror ikke det finnes en samlet gruppe i dette landet som føler det slik, heller ikke demokrater, svarer Burch.

– Kirk gjorde mye skade og såret mange mennesker i sitt korstog med Turning Point. Når folk blir såret, reagerer de ofte impulsivt når de konfronteres med nyheter om vold. Jeg forstår hvorfor det skjer, men selvfølgelig er det galt, legger hun til.

MAGA-mediemann og republikaner David Spady støtter at Trump-regjeringen nå skal gå etter venstreorienterte organisasjoner.

– Vi må komme til bunns i om det er organisasjoner eller andre land som sprer hatefull retorikk og forsøker å skape mer splittelse i USA. Vi må får svar på om dette blir orkestrert bak kulissene.

Samtidig er Spady opptatt av at amerikanere skal komme sammen, sier han.

– Vi må ha en nasjonal samtale. Kanskje vi burde snakke om hverandre på en annen måte? Høyre og venstre. Vi må respektere hverandre og lete etter hva vi har til felles, sier Spady.

Og her er han og demokraten Eva Burch enige.

– Vi må forlate våre ekkokamre og søke resonans. Vi må være bedre naboer, og vi må slutte å tro at hat føles bra. Det starter med oss, sier hun.