Kinesisk journalist utvist fra Sverige: – Jeg føler meg misforstått

– Jeg synes ikke at rettsprosessen mot meg har vært rettferdig. Anklagene var veldig vage, og bevisnivået var svært lavt. Jeg føler meg misforstått.

Det sier den kinesiske journalisten i det første intervjuet hun har gitt etter at hun måtte forlate Sverige.

Hun har også dukket opp på Kina-arrangementer i Norge, hvor hun har fotografert og intervjuet personer. Nå kan NRK også fortelle at hun har jobbet sammen med en påstått kinesisk spion, som på et tidspunkt dukket opp i Bergen.

Hemmelighold

Den nå utviste kinesiske kvinnen ble fengslet i hemmelighet i Sverige i fjor høst. Saken hennes ble behandlet i en lukket rettssak. I et e-post-intervju med NRKs samarbeidspartnere Göteborgs-Posten og svenske SVT åpner hun opp om hvordan hun opplevde den hemmelige prosessen mot henne.

– Det var krevende, både fysisk og mentalt. Ekstrem isolasjon, lite kommunikasjon med omverdenen. Den eneste gode tingen var at jeg fikk treffe mannen min og datteren min annenhver helg, etter en måned, skriver hun.

I april måtte hun forlate Sverige for godt, fordi svensk sikkerhetspoliti og svenske myndigheter mente hun hadde utgjort en «alvorlig trussel mot rikets sikkerhet» i over ti år.

– Hva er din kommentar? spør Göteborgs-Postens journalist.

– Jeg forstod det ikke, og jeg forstår fortsatt ikke hvorfor en slik beskyldning har blitt rettet mot meg.

Siden saken mot henne er hemmelig, er det ikke kjent hva det svenske sikkerhetspolitiet SÄPO og svenske myndigheter har oppgitt som årsak for utvisningen.

I dag publiserer Göteborgs-Posten, SVT og NRK en gjennomgang av kvinnens aktiviteter i Sverige og Norge.

Jobbet med påstått spion som dukket opp i Bergen

Da den kinesiske kvinnen flyttet til Sverige i 2006, var det for å jobbe som frilanser for den statsstyrte kinesiske avisen Folkets Dagblad. Avisa hadde én annen korrespondent i Stockholm, som het Lei Da. I ettertid har det vist seg at han kan ha hatt en annen rolle enn å være journalist.

I Bergen ble det oppstuss da Lei Da endte opp med å spolere et seminar om trosfrihet i 2007. På grunn av frykt for kinesisk overvåking, avlyste nemlig hovedforedragsholderen, skrev Vårt Land. En journalist fra avisa møtte Lei Da. Han introduserte seg som journalist, men fortalte at han var på seminaret av «personlig interesse».

Flere år senere kom nye opplysninger om Lei Da fram. I to ulike rettssaker om flyktningspionasje i Sverige, har SÄPO pekt ut Lei Da som føringsoffiser for kinesisk etterretning, Ministry of State Security (MSS). Lei Da var ikke selv en del av rettssakene. Etter dette ble han og hans diplomatkone utvist fra Sverige, derfor har ikke Lei Da selv kommentert SÄPOs påstander.

Den kvinnelige journalisten som ble utvist nå i år fortsatte å jobbe i Folkets Dagblad. Hun sier hun ikke er kjent med at Lei Da skal ha jobbet for MSS.

– Var du involvert i [Lei Das aktiviteter] på noen måte? spør Göteborgs-Postens journalist.

– Nei.

– Vi var aldri kollegaer, og jeg vet ikke om hans aktiviteter, svarer hun.

Et brev fra 2007 kan tyde på noe annet. Her skriver kvinnen selv at hun og Lei Da sammen møtte med en saksbehandler i det svenske utenriksdepartementet. Hun søkte om å bli godkjent som utenlandsk korrespondent i Sverige, og omtalte Lei Da som «min kollega i Folkets Dagblad».

Selv sier kvinnen at formuleringen er helt uskyldig.

– Sannsynligvis, mest ut av høflighet, kan jeg ha omtalt oss som kollegaer fordi vi begge er journalister. Men vi jobbet ikke sammen, skriver hun.

Göteborgs-Posten har på vegne av de tre mediene forsøkt å spørre Folkets Dagblad om de har hatt ansatte som jobber for MSS, eller om Lei Da eller den kinesiske kvinnen gjør det. Den kinesiske avisen har ikke besvart spørsmålene.

– Journalistikk er ofte et dekke

Den tidligere CIA-analytikeren Peter Mattis i tenketanken Jamestown Foundation jobber med analyse av kinesisk etterretningsaktivitet. Tenketanken regnes som eksperter på kinesisk aktivitet i Vesten, men har blitt kritisert for påståtte bånd til CIA.

Ifølge ham bruker kommunistpartiet ofte journalister til å skaffe seg oversikt i lukkede miljøer. Ikke nødvendigvis for å finne informasjon som er hemmelig. Mattis presiserer at han ikke kjenner detaljene knyttet til den kinesiske journalisten som nå er utvist fra Sverige.

– Informasjon om hva som foregår i protest- eller minoritetsmiljøer, er jo ikke konfidensiell. Men den er heller ikke åpen. Det handler om hva som blir sagt og gjort inni lukkede rom. Derfor ønsker de som jobber for Beijing å ha agenter som lytter og observerer inni disse rommene, for i neste rekke kunne påføre press.

Generelt mener Mattis at vestlige land håndterer dette på feil måte, og dette går ut over minoritetsmiljøene. Slik han ser det, burde vestlige land bruke kontraetterretning til å håndtere press mot sårbare kinesiske minoritetsmiljø, like mye som de skal avdekke tradisjonell spionasje.

Pressekontoret ved kinesiske ambassaden i Oslo har blitt forelagt dette. De svarer til NRK at den kinesiske regjeringen «alltid har forlangt at kinesiske institusjoner og borgere følger lokale lover og regler», og at «anklagene mot kinesiske journalister er fabrikkerte».

Selv ikke advokaten har fått vite alle detaljer

Den utviste kvinnen er ikke dømt for spionasje, eller for å ha utført lovbrudd i Sverige. Det har ikke lyktes Göteborgs-Posten og SVT å avdekke nøyaktig hvilke forhold som er grunnlag for utkastelsen.

– Jeg kommer overhodet ikke til å kunne kommentere denne enkelte kvinnen, det enkelte tilfellet eller omstendigheter rundt hendelsene som har skjedd, eller beslutningene som har blitt tatt, forteller operativ sjef Fredrik Hallström for SÄPO.

– Kommer vi noensinne til å få vite hva dette egentlig handler om? spør Göteborgs-Postens journalist.

– Det kan jeg ikke svare på, svarer Hellström.

Den aktuelle svenske loven åpner for stor grad av hemmelighold i visse typer saker.

Kvinnens advokat Leutrim Kadriu sier at ikke engang han har fått vite alle detaljene. Han er svært kritisk til loven.

– Det her mener jeg står i strid med grunnleggende menneskerettigheter. At en utlending ikke kan bestride det som påstås og ikke får fullt innsyn i det som påstås.

– Kan du forstå at SÄPO i noen tilfeller må holde på informasjon for ikke å avsløre for mye om hvordan de arbeider?

– Jo, så klart. Sikkerhetspolitiets oppgave er å beskytte Sverige, beskytte demokratiet og opprettholde både indre og ytre sikkerhet. Samtidig må man huske at en beslutning etter denne loven er den mest inngripende og integritetskrenkende avgjørelsen en stat kan gjøre mot et enkeltindivid, og derfor er det viktig at utlendingen får ta del i det materialet som finnes for å kunne møte påstandene, sier advokaten.

Føre-var-prinsipp – også i Norge

Professor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er mangeårig lagdommer og ekspert på utlendingsrett. Han sier at også norsk lov åpner for hemmelighold i utlendingssaker som berører Norges sikkerhetsinteresser.

– Ja, for det som er spesielt for denne typer saker er at norske myndigheter sitter inne med opplysninger man ikke kan dele med utlendingen.

De behandles da etter utlendingslovens kapittel 14. Lovene i både Norge og Sverige åpner for utvisning uten at noen lovregler er brutt, fordi de bygger på et føre-var-prinsipp.

– Det kan være nok at man utgjør en trussel mot grunnleggende norske interesser, men det kan også være en kombinasjon av konkrete lovbrudd og fremtidig risiko som begrunner vedtakene, sier Einarsen.

Imidlertid er det forskjeller mellom landenes lover i hvordan saksbehandlingen foregår, forteller Einarsen. Den norske loven åpner for at myndighetenes vurderinger kan etterprøves i større grad. Saken kan legges under domstolskontroll, i tillegg til at staten kan oppnevne en såkalt «særskilt advokat», som får tilgang til den hemmelige informasjonen. Dermed får den anklagede to advokater, som gir bedre rettssikkerhet.

– Det som er fordelen med det norske systemet, er at man kan få en tilnærmet ordinær kontroll med forvaltningens avgjørelser for domstolene der bare deler av saken trenger å gå for lukkede dører.

Tilgang til sårbare miljøer

Undersøkelsene til SVT, Göteborgs-Posten og NRK viser at selv om den nå utviste kinesiske kvinnen var til stede som journalist i mange møter i kinesiske minoritetsmiljøer, og også intervjuet flere deltakere, er det lite derfra som har blitt publisert.

Er dette et eksempel på at hun brukte journalistrollen som inngangsbillett, slik Peter Mattis forklarte? Det finnes ingen regel som sier at journalister skal publisere alt de jobber med. Selv forklarer hun at det var slik hun jobbet.

– Jeg jobbet som frilansjournalist. Når jeg mottok informasjon om en hendelse, dro jeg dit for å høre ulike perspektiver og for å se om det var noe nyhetsverdig. Jeg kunne ikke publisere hver eneste hendelse, svarer hun.

– Har kinesiske myndigheter, så som ambassaden, oppfordret eller bedt deg om å møte bestemte personer i rollen som journalist?

–Nei.

– Har du blitt betalt for denne typen jobb?

– Nei.

– Har du overlatt informasjon fra intervjuer eller møter til kinesiske myndigheter, for eksempel ambassaden?

– Nei.

Håper på omgjøring

Den kinesiske ambassaden i Stockholm har ikke ønsket å møte journalistene fra Göteborgs-Posten og SVT, men skriver i en e-post at påstander om kinesisk etterretning er «sensasjonsbaserte antagelser og spekulasjoner» og ber mediene heller lage saker som er «gunstige for vennskapet mellom det kinesiske og svenske folket».

Til NRK skriver den kinesiske ambassaden i Oslo at kinesiske medieorganisasjoner lenge har «bedrevet objektiv og uhildet journalistikk, og bidratt til det kinesiske folks dype forståelse av verden». De skriver videre at dersom kinesiske journalisters arbeid blir utsatt for «ondsinnet spekulasjon basert på ideologi», kan det «åpne en Pandoras eske», og det vil «alvorlig underminere gjensidig tillit og samarbeid».

Den kinesiske journalisten er utvist på livstid. Hun håper at det kan omgjøres.

– Jeg vet fortsatt ikke hvorfor myndighetene slo til på akkurat dette tidspunktet. Jeg vil be den svenske regjeringen om å endre avgjørelsen, gi meg lov til å besøke Sverige, og bli gjenforent med min mann og min datter.

– Angrer du på noe som helst av det som har skjedd?

– Nei, jeg har ikke gjort noe galt.