Kanskje vil vi heller ikke se?

Ja, det er betimelig å spørre seg: Hvor er respekten for det ufødte liv? Og hva skjedde med den etiske refleksjonen rundt menneskets verdi?

Jeg sier meg enig med forfatter Lars Saabye Christensen, da han nylig gikk ut med følgende uttalelse: «Utvidelsen av selvbestemt abort fra 12 til 18 uker dreier seg ikke om en tilpasning til en praksis vi allerede har, og det dreier seg ikke bare om kvinners rettigheter. Det dreier seg om hva slags samfunn vi skal ha i fremtiden. Det handler om et nytt menneskesyn».

Det er dypt skuffende at et flertall av representantene på Stortinget ønsker å utvide grensen for fri abort til uke 18. Dette er veldig tett opp til tidspunktet for når et barn er levedyktig og der helsevesenet setter inn store ressurser for å berge barnet ved en for tidlig fødsel.

Regjeringen fremmet forslaget, og representanter fra Høyre, FrP og Senterpartiet sikrer nå et flertall for utvidelsen. Det er nedslående og prinsippløst, særlig når Høyre og Senterpartiet gikk til valg på å ikke utvide loven. Partirepresentanter som tidligere har gitt uttrykk for å være opptatt av å holde frem det kristne menneskesynet, velger nå å legge dette til side.

Det store paradokset er at det foreslås en formålsparagraf som understreker respekten for det ufødte liv, samtidig som det ufødte livets rettsvern blir dramatisk svekket. Forslaget vil åpne opp for fri abort, at man får utført inngrepet uten at det stilles spørsmål ved noe som helst, frem til nesten halvveis inn i svangerskapet. På dette tidspunktet har man gjerne kunnskap om flere egenskaper ved barnet, samt hvilket kjønn barnet har. Det betyr at det i ytterste konsekvens kan bli utført aborter, også på grunnlag av kjønn. KrF har lenge jobbet for å endre paragraf 2c i abortloven, som tillater abort basert på fosterets egenskaper. Loven slik den er i dag har resultert i at 9 av 10 svangerskap hvor det blir påvist Downs syndrom, avbrytes. Foreldre som har fått påvist at barnet i magen har Downs forteller ofte om det de opplever som et abortpress i møte med helsevesenet. Det er verdt å merke seg at lovforslaget også åpner for fri fosterreduksjon, kjent som tvillingabort, frem til uke 18.

Abort er et etisk dilemma som handler både om kvinnen og barnet. KrF ønsker et lovverk som verner om gravide som opplever abortpress. Dette kan være kvinner med en funksjonsnedsettelse, gravide som får påvist kromosomvariasjon hos fosteret eller kvinner som opplever et abortpress fra nærstående. Utvidelse av abortgrensen kan føre til at kvinner som allerede føler et slikt press, vil stå i dette presset betydelig lengre.

Gravide som er usikre på om de skal ta abort, etterspør først og fremst bedre og tettere veiledning. Derfor er det skivebom at de nå skal stå alene frem til nesten halvgått svangerskap. Fosteret utvikler seg svært mye fra uke 12 til 18, og som gravid kvinne merker man stadig større endringer i kroppen i tråd med denne utviklingen. Derfor er det helt nødvendig å styrke og forbedre rådgivningstjenestene og oppfølgingstiltakene, slik at kvinner som trenger støtte, ikke blir stående alene i en sårbar situasjon. Det finnes ingen slike tilbud i offentlig regi, men likevel valgte regjeringen å kutte i bevilgningene til organisasjonen Amathea som tilbyr støtte og veiledning til gravide, med den konsekvens at 6 av 10 distriktskontor måtte legge ned i fjor. Heldigvis har KrF sammen med posisjonspartiene på Fylkestinget og i Kristiansand kommune sikret finansiering til Amathea slik at det fortsatt finnes et rådgivningstilbud til kvinner her i Agder, men det alene er ikke nok.

En utvidelse av abortloven er et skritt i feil retning. KrF kommer til å stemme mot ny abortlov og fremmer et eget forslag hvor en ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som bedre ivaretar fosterets menneskeverd, er bedre tilpasset den teknologiske utviklingen innen medisinsk diagnostikk, og balanserer hensynet til fosterets verdi og rett til liv med kvinnens trygghet og helse på en etisk forsvarlig måte.

Har vi lukket øynene våre?

Abortspørsmålet vil alltid være et sensitivt tema å uttale seg om. Det berører svært sårbare situasjoner og krevende valg. Og beveger du deg ut i det, står du i stor fare for å såre noen. Selv medier og journalister som lager saker om abort vet at det gjelder en rekke uskrevne regler for form og innhold, som for eksempel ikke å fokusere på fosterets utviklingsgrad. Aldri vise illustrerende foto.

Og kanskje vil vi heller ikke se?

Men har ikke dette livet verdi? Og hvor stor verdi har det? Det handler om menneskesyn.