Kan vi gjøre det lettere å være stortingsrepresentant?

AFTENBLADET MENER: Vi trenger selvsagt stortingsrepresentanter fra hele landet. Da må vi kanskje gjøre det mer fleksibelt å være det.

Kari Nessa Nordtun er foreløpig den siste i rekken småbarnsforeldre som takker nei til stortingsplass. Foto: Heiko Junge / NTB

«Å være stortingsrepresentant er et helt annet verv enn en minister. Man jobber kanskje litt mindre enn en statsråd, men du er helt låst på samme jobb i fire år. Du kan ikke trekke deg fra Stortinget, uansett hva som måtte skje på hjemmebane. Det er faktisk ulovlig å ikke møte.» Det sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til Aftenbladet da hun fortalte at hun ikke stiller som stortingskandidat for Ap og Rogaland neste år.

Hun sier hun trenger mer fleksibilitet.

Fra før har Høyres nestleder Tina Bru sagt at hun ikke tar gjenvalg til Stortinget. Hun vil ha mer tid med barna hjemme i Stavanger. Men heller ikke hun lukker døren helt for å bli statsråd igjen, eller ha andre verv i Høyre.

Ap's Hadia Tajik har også takket nei til å være stortingskandidat for Rogaland. Hun har etablert seg med mann og barn i Oslo, og finner det krevende å balansere tiden mellom fylket hun kommer fra, og fylket hun og familien har hverdagen sin i.

KrFs nestleder Dag-Inge Ulstein snakket om hensynet til familie og barn da han ikke ville ta gjenvalg til Stortinget for Hordaland.

Det er selvsagt viktig at vi gjør det så enkelt som mulig å sitte på Stortinget uansett hvor i landet du bor. Derfor finnes ordningene med gratis pendlerboliger, derfor finnes ordningene med gratis hjemreiser.

Men det er klart at det uansett er mer krevende å være stortingsrepresentant for alle som er bosatt utenfor Oslo og Akershus, enn for dem som bor innenfor. Og det er mer krevende for familiene deres, og for barna.

Det er heller ingen fullgod løsning at hele familien flytter til Oslo mens mor eller far er på Stortinget. Vi vil jo at representantene våre skal ha et slags hverdagsliv i fylket de er valgt fra, og nok tid der til at de fremdeles har blikket og utkikkspunktet derfra. Selv om de skal være med på å utforme politikk for hele landet.

Kanskje er tiden inne for å se på en noe større fleksibilitet for stortingsrepresentantene våre. Kanskje burde det være mulig å be om avløsning hvis man selv kjenner at det trengs for familien.

Dette er ikke noe som enkelt kan slås fast, vi har respekt for reglene som gjelder, de er ryggmargen i demokratiet vårt vi er inne i nå.

Men av samme grunn er det viktig å kunne se på om det finnes løsninger som kan gi større fleksibilitet, og dermed gjøre det lettere for politikere med barn og bostedsadresse utenfor Oslo-området å stå i vervet som stortingsrepresentant.