Kan Trump vinne fredsprisen? Det finnes én grunn til at det faktisk kan skje.

2 hours ago 1



Fire grunner til at Trump trolig ikke blir fredsprisvinner. Og én til at det likevel kan være mulig.

En israelsk demonstrant holder opp en plakat som viser Trumps ansikt på en versjon av Nobels fredspris. Landets statsminister har nominert Trump til årets pris. Foto: Ammar Awad, Reuters / NTB

Publisert: 06.10.2025 08:21 | Oppdatert: 06.10.2025 08:36

Han har sagt det foran verdenslederne under FNs generalforsamling. Han har snakket om det på pressekonferanser. Og han har nevnt det flere ganger i sosiale medier.

Det er ingen tvil om at Donald Trump tenker mye på Nobels fredspris.

– Jeg skulle ha fått den fire-fem ganger, fortalte han pressen i sommer.

Selv hevder han at han har avsluttet minst syv kriger etter at han flyttet tilbake til Det hvite hus i januar. Men han sier at han er forberedt på at han ikke kommer til å få den.

– De kommer til å gi den til en fyr som ikke har gjort en fordømt ting. Det hadde vært en stor fornærmelse for hele landet, sa Trump da han talte til et hundretall generaler på en militærbase i Virginia i forrige uke.

Talen ble holdt like etter at han omdøpte forsvarsdepartementet til krigsdepartementet. Og bare halvannen uke før årets fredsprisvinner blir kunngjort fredag 10. oktober.

Men hvor sannsynlig er det at Donald Trump vinner Nobels fredspris?

Veldig lite, sier Nobel-historiker Asle Sveen.

– Han har ingen sjanse til å få fredsprisen i det hele tatt, sier han til Reuters, og trekker frem Trumps støtte til Israel i krigen i Gaza og forsøkene på tilnærming til Russlands president Vladimir Putin som noen av årsakene.

Det er også andre grunner til at Trump trolig ikke er årets fredsprisvinner:

1. Ekspertene peker på andre kandidater

Nobelkomiteen jobber bak lukkede dører, og fredsprisvinneren er alltid en godt bevoktet hemmelighet frem til kunngjøringen. Men flere eksperter tror at årets pris vil gå til noen som kjemper for ytringsfrihet, demokrati og internasjonal rettsorden.

FN-organisasjoner har vunnet prisen mange ganger tidligere. Historiker Øyvind Stenersen i organisasjonen Nobeliana tror FNs generalsekretær António Guterres ligger godt an i år, kanskje sammen med Den internasjonale domstolen (ICJ).

FNs generalsekretær António Guterres er under svært hardt press. Har han gjort nok til å fortjene en fredspris? Ja, sier norsk historiker. Foto: Yuki Iwamura, AP / NTB

– Nobelkomiteens hovedinstrument for fred og sikkerhet, FN, er alvorlig truet, sier han til NTB.

Humanitære organisasjoner kan også være spesielt aktuelle i år. Den sudanske grasrotbevegelsen Emergency Response Rooms (ERR) trekkes frem av både Stenersen og Nina Græger, som leder fredsforskningsinstituttet Prio.

Minst 13 millioner mennesker er sendt på flukt i den pågående konflikten i Sudan, og en fredspris kan bidra til å rette oppmerksomheten mot et område som ofte forsvinner litt i nyhetsbildet.

Græger trekker også frem ytringsfrihetsorganisasjonen Committee to protect journalists som en aktuell kandidat.

Ingen av dem har Donald Trump på sin liste. Det har derimot bookmakerne. Der ligger han som den nest største favoritten – etter sudanske ERR.

Minst 13 millioner mennesker er sendt på flukt i den pågående konflikten i Sudan, som begynte i 2023. Foto: Reuters, NTB

2. Trump har ikke avsluttet syv kriger

Hvilke konflikter er det presidenten hevder å ha løst? Selv har han nevnt India/Pakistan, Israel/Iran, Kambodsja/Thailand, Rwanda/Kongo og Aserbajdsjan/Armenia som eksempler.

Sistnevnte har han gjentatte ganger omtalt som en konflikt mellom Aserbajdsjan og Albania, noe blant annet Frankrikes president Emmanuel Macron har spøkt med.

Hvis man tar en titt på konfliktene Trump selv trekker frem, er det uklart hvilken rolle han faktisk har hatt. Indiske myndigheter har reagert kraftig på Trumps påstand, mens Pakistan nominerte ham til fredsprisen etter at konflikten mellom landene ble roet ned i sommer.

Ellers er det lite som kan dokumentere at Trump har hatt en sentral rolle i å sikre fred – og i hvert fall ikke varig fred – i konfliktene han har engasjert seg i.

Forrige mandag kunngjorde Trump en fredsavtale mellom Israel og Hamas, men det er høyst uklart om denne kommer til å ende opp i en stabil og fredelig sameksistens mellom folkegruppene i Midtøsten.

Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu fortalte om fredsplanen for Gaza i Det hvite hus forrige mandag. Foto: Evan Vucci, AP / NTB

3. Trump går i motsatt retning av Nobelkomiteen

Donald Trump har vist en tydelig motstand mot internasjonale organisasjoner og traktater. Blant annet har han meldt USA ut av Parisavtalen og FN-organisasjonene Unesco og Verdens helseorganisasjon.

I tillegg har han så godt som lagt ned bistandsorganisasjonen USaid. Denne etaten sto for 40 prosent av verdens humanitære bistandsarbeid. Eksperter frykter at 14 millioner mennesker kan dø innen 2030 som en konsekvens av disse kuttene.

Han har også varslet en kraftig opprustning av forsvaret og truet både fiender som Venezuela og allierte som Danmark med å bruke militæret mot dem.

Nobelkomiteen jobber etter kriterier som handler om brobygging mellom nasjoner, demokratisering, humanitært arbeid og nedrustning. Trumps politikk går ofte i motsatt retning, ifølge flere eksperter.

4. Han driver åpen kampanje

Å bli nominert til fredsprisen er ikke en bragd i seg selv. Minst en halv million mennesker har lov til å sende inn nominasjoner, deriblant alle som sitter i en nasjonalforsamling eller alle verdens professorer i statsvitenskap eller andre relevante fagfelt.

Når Trump blir nominert, fremstår det ofte som et ledd i en politisk prosess for å skape goodwill hos presidenten. Pakistans nominasjon – som ble levert flere måneder etter fristen i januar – er et eksempel. Det samme er nominasjonen fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Trump nevner også prisen for å løfte frem sin egen innsats i internasjonal politikk. Samtidig antyder han at det vil være politiske årsaker som ligger bak dersom han ikke får den.

– De gir den bare til folk på venstresiden, sa han i sommer.

Kampanjen hans for fredsprisen skal ha gått så langt som at han tok det opp i en telefonsamtale med finansminister Jens Stoltenberg tidligere i høst, ifølge DN.

 Komitémedlem Anne Enger, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt og sekretær for Den norske Nobelkomite Kristian Berg Harpviken, komitémedlem Gry Larsen, komitémedlem Kristin Clemet, nestleder Asle Toje og komitéleder Jørgen Watne Frydnes. Foto: Håkon Mosvold Larsem, NTB

Det er også et åpent spørsmål om hvordan han kan tenkes å reagere hvis han ikke vinner. Tidligere har han straffet andre land med tollsatser når han er misfornøyd, noe han blant annet gjorde da Brasils tidligere president Jair Bolsonaro, en Trump-alliert, ble stilt for retten tidligere i år.

Nobelkomiteen skal være en politisk nøytral aktør. Trumps åpne kampanje kan dermed virke mot sin hensikt.

Men kan han likevel bli fredsprisvinner?

Én hovedgrunn til at Trump kan få prisen: Han er nominert – og dermed kvalifisert.

Fire amerikanske presidenter har dessuten fått den før ham, inkludert Barack Obama i 2009. Det finnes dermed presedens.

Prisen er også tidligere blitt tildelt ledere for å oppmuntre dem til positiv handling i fredsarbeid. Det kunne også vært en grunn til å tenke på Trump, som har tre og et halvt år igjen i embetet.

Men hva veier tyngst?

Svaret får vi fredag.

Er Trump en god kandidat til Nobels fredspris?

Absolutt!

På ingen måte.

Jeg er usikker.

Read Entire Article