2 hours ago
2
Putin har ingen vilje til å forhandle med Trump, mener eksperter foran fredagens møte. Men én ting trekkes frem som «nytt og spennende».
Publisert 15.08.2025 16:29
Saken oppsummert
- Putin viser ingen vilje til fred, ifølge eksperter.
- Trump og Putin skal møtes på en amerikansk militærbase i Alaska.
- Europa frykter avtaler som kan svekke deres sikkerhet.
- USA vurderer nye sikkerhetsgarantier for Europa.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
– Nei. Det er det korte svaret, svarer hovedlærer Tom Røseth i etterretning ved Forsvarets høgskole kontant da TV 2 spør om han tror Russlands president Vladimir Putin er klar for fred.
Fredag kveld klokken 21.30 norsk tid skal den russiske presidenten møte sin amerikanske motpart Donald Trump på en amerikansk militærbase i Alaska.
I forkant av møtet har Trump sagt at han tror både Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj vil gå med på fred.
Med det mener Røseth at man skal ha liten tiltro til når det kommer til Putin.
– For Putin så er det militære sporet fortsatt det mest aktuelle. Amerikanerne har egentlig ikke gitt alvorlige reaksjoner som gjør at han skal snu nå, sier han.
– Tror Putin ønsker fortsatt krig
Det foreligger likevel trusler fra amerikansk side om utvidede sanksjoner mot Russland, om møtet ikke går slik USA ønsker.
– Men det er ikke noe som skremmer Moskva veldig, med mindre Kina kommer inn i bildet som en sanksjonert part, noe som også vil skade amerikansk økonomi.
– Jeg tror Putin først og fremst ønsker at krigen skal fortsette.
Også forfatter, tidligere TV 2-journalist og Russland-ekspert Øystein Bogen er skeptisk til at Putin nå ønsker seg fred i Ukraina. Han mener Putin vil se ut som en vinner, uansett utfall av møtet.
– Hvert eneste minutt Putin får tilbringe på amerikansk jord, er en seier for ham. Og det er en seier for Putin, uansett hva som kommer ut av dette, men det er det ikke nødvendigvis for Trump.
– Enorm politisk kapital
For Putin har ifølge Bogen en annen agenda enn å snakke om krigen.
– Han vil snakke om alt annet enn elefanten i rommet, nemlig hans egen aggressive krigføring i Ukraina.
– Men Trump vil vel presse ham på krigen i Ukraina, uansett om Putin vil eller ikke?
– Trump har lagt enorm politisk kapital i dette, ved å invitere en ettersøkt krigsforbryter til amerikansk jord. Jeg er ikke sikker på om Trump kommer til å presse så veldig hardt.
Bogen mener også at det for Trump er viktig å vise frem en avtale, i en eller annen form for velgerne sine, siden han ønsker å fremstå som en som er god til å gjøre avtaler.
– Men vi skal ikke glemme at grunnen til at møtet er kommet i stand, er den nå snart fire år lange krigen i Ukraina. Der kan jeg ikke se at det finnes noe forhandlingsrom med Putin, som så langt har nektet å gå med på noen form for våpenhvile uten at han får oppfylt en rekke betingelser.
Står på kravene
Putin må, sier Bogen, være villig til å gi noe i møtet med Trump.
– Det må han gjøre i form av at han viser reell fredsvilje, for at man skal kunne gå til neste steg, som Trump har snakket om, nemlig at Zelenskyj inviteres til samme forhandlingsbord.
Men Russland-eksperten peker på at Putin fremdeles krever omtrent det samme som de har gjort gjennom hele krigen:
* Beholde fem fylker i Ukraina, som de helt eller delvis har okkupert.
* At Ukraina nærmest må demilitariseres.
* Ukraina må gi opp ambisjonene om å bli Nato-medlem.
Utelatt igjen
Verken Europa eller Zelenskyj er invitert til dette møtet. Det var de heller ikke under møtet mellom amerikanske og russiske toppdiplomater i Saudi-Arabia i Moskva i februar.
Men siden da har også ukrainske og russiske diplomater møtt hverandre i Istanbul i Tyrkia. Putin nektet å møte Zelenksyj her.
Frykten nå blant europeiske ledere er at Trump kan komme til å gå med på avtaler som svekker europeisk sikkerhet.
– Men Europa har påvirket. De har jo hatt samtaler med visepresident J.D. Vance og digitale samtaler med Trump, sier hovedlærer Røseth.
– Helt annen dynamikk
I forkant av Alaska-møtet har Ukrainas president Zelenskyj og europeiske ledere gjort alt i sin makt for å få Trump over på sitt lag.
I videomøtet deltok både Trump, Zelenskyj og europeiske ledere som Frankrikes Emmanuel Macron, Tysklands Friedrich Merz og Storbritannias Keir Starmer.
Etter møtet uttalte partene at de er enige om at ingen avgjørelser om landområder skulle tas uten Ukraina, og at første steg mot fred må være en våpenhvile.
Trump advarte også om «alvorlige konsekvenser» dersom Putin motsetter seg fred i Ukraina.
Nå sier Trump at han tror Putin vil gå med på en avtale, men at han ikke er sikker på om det vil bli enighet rundt en våpenhvile.
– En ting er at man er enige i disse forumene, men når Trump snakker med Putin, blir det en helt annen dynamikk. Frykten er at det blir avtalt ting som Europa må tilpasse seg, som gjelder europeisk sikkerhet, og som derfor kan påvirke Europa i lang tid fremover, sier Røseth.
– Europa skjelver
Bogen deler Røseths oppfatning om at Europa nå krysser fingrene for at Trump ikke går med på avtaler med Putin som er dårlige for dem.
– Jeg tror lederne i hele Europa nå sitter og skjelver før det som skal skje i Alaska, og håper inderlig at Trump ikke gir bort for mye til Putin. Det ville ha skadet Europa og Ukraina, sier han, og utdyper:
– Men det er tross alt ting som sanksjonene, og at Putin er blitt frosset ut av det internasjonale samfunnet nå, helt eller delvis, siden han annekterte Krym i 2014 som i det hele tatt har lagt noe press på Russland.
Bogen mener at å lette på dette presset, kan føre til alvorlige konsekvenser.
– Da går man i verste fall mot en situasjon med frontlinjer som vil bestå, en frossen krig, der Russland kan gjenoppbygge sin militærmaskin for eventuelt å prøve å okkupere resten av Ukraina, eller, i verste fall, gå til angrep på enda et europeisk land.
– I praksis umulig
Trump lovet under valgkampen i fjor at han skulle løse krigen i Ukraina på under ett døgn om han ble president.
Nå, på sin 198. dag som president, er spørsmålet om møtet vil bringe krigen nærmere en slutt eller om situasjonen vil forbli fastlåst.
For uten Ukrainas president rundt bordet – som Trump riktignok sier vil bli invitert til et møte nummer to, om det første møtet går bra – øyner ekspertene lite håp for fred.
– Det vil i praksis ikke være mulig. Zelenskyj har gjort det helt klart at dersom han skal avstå noe, som de i utgangspunktet ikke er villige til, må Ukraina i hvert fall ha en plass ved bordet.
– Nytt og spennende
Men til tross for at verken Ukraina eller Europa sitter ved bordet, skimter hovedlærer Røseth en liten utvikling.
– Det har vært samtaler hvor amerikanerne har sagt seg villige til visse sikkerhetsgarantier for eventuelle styrker i Ukraina etter en fredsavtale. Det er nytt og spennende, sier han.
Akkurat disse garantiene er det lite man vet om, men ifølge Røseth er det trolig snakk om logistikkstøtte eller at USA fortsetter å gi Europa «den nødvendige atomparaplyen de er avhengige av».
Det er likevel, mener han, en potensiell fare for at møtet kan forverre forholdet mellom USA og Europa, hvis Trump og Putin avtaler ting som vil være ufordelaktige for europeiske stater.
– Det kan være en stor utfordring. Europa har det dilemmaet at det fortsatt er avhengig av USA som sikkerhetsgarantist. Det kan man ikke endre på kort tid, sier han, og utdyper:
– Får man en veldig ufordelaktig avtale mellom Russland og Ukraina, gjennom amerikansk megling, vil det være en kime til konflikt og en utfordring for europeisk sikkerhet. Så her er det potensielt utfordringer for relasjonen mellom Europa og USA.
English (US) ·