Kan man sammenligne krigen i Gaza med holocaust?

Er det uproblematisk at mange nordmenn raskt omtaler Israels krig i Gaza som folkemord? spør kronikkforfatteren. Bildet er fra en protest i Oslo i 2023. Foto: Frederik Ringnes, NTB

Med ytre høyres fremgang har Tyskland mislyktes i sitt mye omtalte oppgjør med fortiden. Men hva med Norges minnekultur etter andre verdenskrig? Er det uproblematisk at mange nordmenn omtaler Israels krig i Gaza som folkemord?

Artikkelen i Frankfurter Allgemeine Zeitung som Elke Wittich og jeg skrev i fjor, var et forsøk på å forstå den norske minnekultursituasjonen bedre fra mitt ståsted. Den handler om hvordan Norge forholder seg til historien om den tyske nazistiske okkupasjonen under andre verdenskrig.

Mer presist er jeg interessert i hvordan den norske erindringen av holocaust har utviklet og endret seg siden 1945, og hvordan den spiller inn i dagens debatter om Hamas-angrepet 7. oktober 2023 og Israels krig i Gaza, Libanon, Iran, Jemen og på Vestbredden.

Minnekulturen har endret seg

På NTNU underviser jeg hver høst i et seminar som tar for seg en lignende problemstilling: «Tysk2401 – Tyskland og Europa» undersøker hvordan minnekulturene i Tyskland og nabolandene har påvirket og endret hverandre siden 1945.

Det er ikke bare etter 7. oktober 2023 at antisemittisme er blitt et sentralt tema i undervisningen om holocaust og dets kulturelle, ideologiske og politiske konsekvenser i Europa.

Jeg er interessert i hvordan den norske erindringen av holocaust har utviklet og endret seg siden 1945, skriver Jan Süselbeck. Bildet: Det tyske minnesmerket over holocaust i Berlin. Foto: Markus Schreiber, AP/NTB

Bare ved å forstå hva antisemittisme egentlig er og hvordan den har utviklet seg internasjonalt i forbindelse med minnet om holocaust, kan vi fullt ut forstå hva tyskerne gjorde under andre verdenskrig i hele Europa.

Sist, men ikke minst, blir det da lettere å forstå hvordan antisemittisme henger sammen med det som ofte omtales som «Israel-kritikk», og hvordan ShoahShoahDet hebraiske ordet for holocaust. Shoah betyr bokstavelig «katastrofe» eller «ødeleggelse». fortsatt har globale konsekvenser i dag.

Har det tyske oppgjøret med fortiden mislyktes?

I dette perspektivet er det ingen grunn til å framstille Tyskland som et lysende eksempel for Norge, eller som tysk akademiker med nazistisk familiehistorie: å komme med arrogante råd til nordmenn om hvordan de kan «forbedre» sin minnekultur.

Et åpent høyreekstremt, rasistisk og antisemittisk parti som krever avskaffelse av holocaust-minnet, har nettopp fått over 20 prosent av stemmene i Tyskland.

«Her bodde ...» Snublesteiner i Oslo er et minne om jøder som ble deportert fra sine hjem under annen verdenskrig. Foto: Gorm Kallestad, NTB

I Norge er det ingen slik høyredreining (ennå), og HL-senterets Holdningsundersøkelser i Oslo viser fortsatt lavere andeler med antisemittiske holdninger i Norge enn i Tyskland.

Alternative für Deutschlands (AfD) siste valgresultat i mars er grunn nok til å anta at det såkalte oppgjøret med fortiden i Tyskland har mislykkes.

«Tyskland, som ofte omtales som «verdensmester i å ta et oppgjør med fortiden», står nå overfor et problem med selve begrepet «Vergangenheitsbewältigung»: Stadig flere tyskere mener at det historiske bruddet Shoah representerer, er ferdig bearbeidet og tilbakelagt.»

Utfordringer i den norske debatten

På den annen side reiser den norske minnekulturen også spørsmål som det er verdt å undersøke nærmere: Hvorfor står kritikken av et «israelsk folkemord» så sterkt i sentrum for medieinteressen her?

Er inntrykket riktig at Hamas, som til og med palestinere i Gaza hadde startet å protestere mot noen ganger i de siste – delvis med resultatet å være torturert til døde – neppe oppfattes entydig som en terrororganisasjon i Norge?

Og hvorfor vurderte for eksempel Arkivet i Kristiansand å omdøpe Holocaustdagen til «Markering for menneskeverd», selv om direktøren etterpå mente at det var bare en «misforståelse»?

Er det altså en tendens til at noen nordmenn ignorerer det spesifikke ved antisemittisme og holocaust til fordel for en generell omtale av menneskerettighetsbrudd? Eller noe som ville være enda mer problematisk: at de sammenligner krigen i Gaza med holocaust? Da risikerer vi å miste forståelsen av hva som gjør holocaust unikt.

Sist, men ikke minst, ville det være svært bekymringsfullt dersom man fremstiller Israels krig i Gaza som et «nytt holocaust» og gjør jødiske nordmenn medansvarlige for det som skjer i Israel. Begge deler faller klart innenfor International Holocaust Remembrance Alliances (IHRA) definisjon av antisemittisme.

Les også: Elke Wittich: Den blinde flekken