Kan havstrømkollaps føre til kuldesjokk i Norge? Her er syv spørsmål og svar.

Klimaforskere advarer nordiske ministre om at kollaps i viktig havstrøm brått kan gjøre Norge mye kaldere. Men hvor realistisk er dette?

Havstrømmene i Atlanterhavet, som Golfstrømmen, frakter varmt vann langs norskekysten og bidrar til isfrie havner og skjærgårder om vinteren. Her fra Lofoten. Foto: Sara Winter / Shutterstock

Varmere, våtere, villere. Slik er vi vant til å høre at global oppvarming vil endre klimaet i Norge.

Men tirsdag denne uken sendte 40 klimaforskere et brev til Nordisk ministerråd der de advarer om at livsvilkårene for mennesker i nordområdene kan settes i fare – fordi det brått kan bli kaldere.

Hva er bakgrunnen for bekymringen? Og hvor stor er risikoen egentlig?

Her er syv spørsmål som kanskje kan dempe forvirringen.

🌊Hva er AMOC?

Dette er navnet på et stort system av havstrømmer i Atlanterhavet – på norsk kalt omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavetomveltningssirkulasjonen i AtlanterhavetAMOC er en forkortelse for Atlantic Meridional Overturning Circulation. Systemet sender varmt vann til Nord-Atlanteren og gir Europa et mildt klima.

Golfstrømmen, som er svært avgjørende for klimaet i Norge, er en del av dette systemet. Uten Golfstrømmen ville klimaet i Norge vært 10–15 grader kaldere.

🌀 Hvordan virker denne strømmen?

Golfstrømmen tar med seg varme fra Mexicogulfen, opp gjennom Nordatlanteren og inn i Norskehavet. På veien nordover kjøles vannet ned. Det kaldere vannet synker ned i dypet og fraktes tilbake i tropene igjen.

Strømsystemet drives blant annet av forskjeller i temperatur, saltinnhold og vind. Forskerne er uenige om hva som er den viktigste motoren.

Pilene viser en forenklet fremstilling av AMOC. De røde pilene viser overflatestrømmene, og de blå viser returstrømmen i dypet. Temperaturene er observerte havoverflatetemperatur 6. mars 2024. Data fra NOAA Foto: Figur: Marta Trodahl/Meteorologisk institutt

⚠️Hvorfor frykter forskerne at AMOC kan gå amok?

Det er bred enighet om at denne havstrømmen vil svekkes med global oppvarming. Høyere temperaturer vil føre til at mindre kaldt, tungt saltvann fraktes sørover i dypet.

Men enkelte forskere frykter også at smelting av Grønlandsisen gjør at havet tilføres så mye kaldt ferskvann at sirkulasjonen svekkes kraftig eller kollapser.

I brevet viser forskerne til flere nye studier som anslår at en slik kollaps kan skje i løpet av de neste tiårene.

🌡️ Hva vil skje da?

Hvis AMOC bremses kraftig opp eller kollapser, vil det ha store konsekvenser for klimaet og værmønstrene på hele kloden. Særlig for de nordiske landene vil effektene være katastrofale, advarer forskerne.

De peker på at et stort område i Nord-Atlanteren vil bli betydelig kaldere. Samtidig blir områdene rundt varmere.

Ulysses Ninnemann ved Bjerknessenteret i Bergen er en av fem norske klimaforskere som har skrevet under på oppropet. Han sier temperaturen i Norge kan falle 4–5 grader i løpet av noen tiår. Hvor i landet vi får mye snø og regn, vil også endre seg.

En av studiene forskerne viser til, anslår at temperaturen i Bergen vil falle 3,5 grader hvert tiår og kan bli opptil 30 grader kaldere om vinteren.

Mindre endringer i strømmene kan føre til at Norge blir litt mindre varmt enn det ellers ville vært med klimaendringene, skriver Meteorologisk institutt.

Forskerne understreker at virkningene på værmønstrene er usikre og må studeres nærmere.

Men store og brå endringer kan true levedyktigheten til landbruket i Nordvest-Europa, skriver de.

📈 Hvor stor risiko er det for dette?

Her er forskerne rykende uenige.

FNs klimapanel sier det er medium sannsynlighet for at havstrømmen ikke vil kollapse brått før 2100.

Men forskerne sier flere nyere studier konkluderer med at risikoen er sterkt undervurdert.

Blant annet henviser de til en studie gjort av danske forskere, som beregner at AMOC vil kollapse rundt 2050. En studie av nederlandske forskere anslår ikke noe tidspunkt, men sier at det går i den retningen.

Begge studiene er svært omstridt. Lars H. Smedsrud og Tor Eldevik ved Bjerknessenteret har tidligere sagt at studiene bygger på helt urealistiske forutsetninger.

��️ Hvorfor beskylder forskerne hverandre for å rope «ulv»?

I de siste studiene kjører forskerne simuleringer der de fremprovoserer en kollaps i AMOC ved å dumpe store mengder ferskvann over et stort område av Atlanterhavet over lang tid. Det betyr at store deler av havet blir brakkvann. Dette skal tilsvare en katastrofal nedsmelting av Grønlandsisen.

Problemet er at dette aldri ville skjedd på denne måten i virkeligheten. Da ville det ferske vannet blitt ført med havstrømmene og blandet på en annen måte, forklarer Eldevik.

– Og hvis Grønland smelter ned, får vi andre og større problemer: Da ville havnivået stige syv meter globalt, sier han.

Hans kollega og direktør ved Bjerknessenteret, Kikki Fleische Kleiven, er blant forskerne som har signert advarselen.

– Jeg personlig er på den mer moderate siden, og synes ordet «kollaps» er polariserende, skriver hun i en e-post til Aftenposten.

Hun sier det er enighet om at systemet vil endre seg i en varmere verden, og mener det er viktig å få frem at det er «en viss uenighet» om hvor mye.

Hun sier problemene med å forutsi fremtiden til de viktige havstrømmene i seg selv er en grunn til å slå alarm.

☃️ Så: Hvor bekymret skal vi være for et brått kaldere klima her i nord?

– Det er en mulighet en ikke helt kan avfeie, men det er ekstremt usannsynlig. Og Golfstrømmen kommer ikke til å stoppe opp så lenge vi er på en roterende klode og vinden blåser, sier Eldevik.

– Jeg er mer bekymret for klimaendringene enn noensinne, men ikke for dette. Det er også statistisk mulig at jeg blir truffet av en meteoritt, men jeg tenker ikke mye på det, sier Eldesvik.

Han legger til at en fersk studie viser at Golsfstrømmens styrke har vært stabil de siste 40 årene.

Kleiven sier de færreste forskere tror at AMOC vil stoppe helt opp.

– Men selv en endring i deler av dette systemet, noe som ikke er utelukket, er noe vi ikke har sett i vår sivilisasjons historie. Jeg tror det er vanskelig å ta inn over seg for de fleste hva det kan bety, sier hun.