Kan fredsprisvinner Yunus redde Bangladesh?

Vinneren av Nobels fredspris, Muhammad Yunus (84), følte seg kallet da studentene ringte. De bad ham komme hjem fra utenlandsreiser og lede en overgangsregjering.

– Jeg gjør dette fordi landets unge ønsket det, og jeg ville hjelpe dem, sa Yunus til journalister, ifølge BBC.

Også hæren og landets president setter sin lit til Yunus.

– Jeg er sikker på at han vil få oss gjennom en vakker demokratisk prosess, sier hærsjef Waker-uz-Zaman, ifølge Al Jazeera.

Men, kan økonomen klare å rydde opp i de mange utfordringene landet står i?

Oppdraget er ærefullt, men på ingen måte enkelt.

Kaotiske forhold

Demonstrantene i Bangladesh jagde statsminister Sheikh Hasina på dør. Hun flyktet til India 5. august.

Da Yunus landet i Dhaka tre dager seinere, sa han at Bangladesh har fått sin andre uavhengighet.

– Dette er en revolusjon, en studentledet revolusjon, sa Yunus.

Revolusjoner er sjelden en dans på roser.

Da Hasina forsvant ble landet preget av kaotiske forhold i flere dager.

Raseriet mot femten år med undertrykkelse av all opposisjon fikk fritt spillerom. Hevngjerrigheten tok overhånd.

Folk som tradisjonelt har støttet Hasinas regime fikk unngjelde.

Ikke minst ble hinduer og andre minoriteter utsatt for voldelige angrep. Templer og private hjem ble satt i brann.

Bangladesh ble uavhengig av Pakistan i 1971, men har siden vært sterkt preget av religiøse og kulturelle forskjeller.

En splittet nasjon skal forenes.

Løp og gjemte seg

Lovløsheten ble forsterket av at politiet løp og gjemte seg.

Politiet hadde gått hardt til verks mot demonstrantene og ble redde for å bli lynsjet.

Tilliten er borte, og må gjenvinnes, for politiet har vært i lomma på regjeringen.

– Det samme gjelder domstolene og embetsverket, forklarer professor i Sør-Asia studier ved UiO, Arild Engelsen Ruud.

Nå begynner arbeidet med å løsrive disse instansene, og gjøre dem uavhengige.

Det skjer ikke ved å kaste ett parti og få inn et annet.

Det største opposisjonspartiet, Bangladesh Nationalist Party (BNP), har nemlig også blitt kritisert for korrupsjon, og for å bruke alle midler for å tviholde på makta.

Arbeidsløshet blant unge

En av de viktigste oppgavene til overgangsregjeringen blir å løse den økonomiske krisen.

Her har Yunus stor tyngde.

Han og «landsbybanken» han etablerte, Grameen Bank, løftet millioner av bønder ut av fattigdom ved å gi dem mikrolån.

For dette arbeidet ble professoren i økonomi og banken tildelt Nobels fredspris i 2006.

– Som økonom og med lang bakgrunn i bank og mikrokreditt er Yunus et godt valg. Han nyter bred respekt både nasjonalt og internasjonalt, sier Engelsen Ruud til NRK.

Kreftene han kjemper mot er likevel betydelige, forklarer Engelsen Ruud.

Bangladesh preges av internasjonale konturer skapt av krigen i Ukraina, lavere etterspørsel i Europa, samt høye olje- og gasspriser

I tillegg er landets viktige tekstileksport utsatt for konkurranse fra Kina, Vietnam, Kambodsja, India og Kenya.

– Dette er utviklingstrekk Yunus lite kan gjøre noe med. I tillegg har landet et svakt banksystem som har vært gjenstand for betydelig korrupsjon av forrige regime, sier Engelsen Ruud.

Utsatt for vrede

Yunus har selv vært utsatt for Hasinas vrede.

Året etter at han ble tildelt Nobels fredspris vurderte økonomen å etablere et politisk parti.

Det falt ikke i god jord hos Hasina.

Yunus ble stadig anklaget for lovbrudd og korrupsjon. Han ble omsider dømt for brudd på landets arbeidsrett.

Dommen blir oppfattet som politisk motivert, og ble oppløst så snart Hasina forsvant.

Studentene skal ha ønsket seg Yunus, fordi han oppleves som en samlende person uten partitilhørighet, og som har gode internasjonale forbindelser.

Bangladesh sin fremtid avhenger av at det går bra.

– Landet er avhengig av å være et velfungerende samfunn, blant annet om FN skal fortsette å finansiere fredsstyrker fra Bangladesh. Dette er en viktig inntektskilde for hæren og den enkelte offiser, og derfor politisk viktig for å skape ro i landet, forklarer Engelsen Ruud.

Presses av ulike krefter

Professoren frykter at Yunus er politisk naiv.

– Han er en bankmann, en leder av en stor utviklingsorganisasjon, og en mann med moralsk ryggrad. Men, han lanserte seg selv som nasjonens redningsmann i 2007, og måtte raskt kaste kortene fordi han fikk få med seg.

Bangladeshisk politikk er en tøff kamparena, og mange av dem som er aktive er høyst erfarne spillere.

Nå presses Yunus av ulike krefter, også av studentene som har fått ham i posisjon.

– Det blir en vanskelig balansegang for Yunus å få dette til. Fordelen er at han har stor støtte i sivilsamfunnet, som i stor grad består av den urbane middelklassen, og de har mye de skal ha sagt, sier professoren.

– Hva skjer om han ikke får det til?

– Det som kan gå galt er at det ikke blir enighet om veien fremover mot et valg. Uenighet om veien videre kan kaste landet ut i en konstitusjonell krise, sier Engelsen Ruud.

Blodige gatekamper

Yunus må forhandle med tre avgjørende grupperinger, som har sterkt motstridende interesser:

• Sheikh Hasinas parti ønsker å vente lengst mulig med valg, for å områ seg.
• BNP og islamistene ønsker et raskt valg for de ligger godt an til å vinne nå.
• Studentene vil ikke at noen av de tradisjonelle partiene får makten, og ønsker tid til å skape noe nytt.

– I ytterste konsekvens vil vi få et maktvakuum som igjen kan føre til kaos. Bangladesh har en historie med blodige gatekamper. Dersom politikerne ikke får det til vil hæren kunne ta makten, sier Engelsen Ruud.

Hør også: