«Kan bestefar egentlig ta livet sitt? Ja, det kan han.»

Se for deg en eldre mann på et sykehjem som har sine utfordringer og «vonter» som er naturlig for mange eldre, men i dette tilfellet så kjenner denne eldre mannen på en stor ensomhet i tillegg til sine daglige utfordringer. Ensomhet når det gjelder å ikke føle seg verdsatt og viktig, som han var i sin oppvekst og voksne liv. Et liv som da var fylt med opplevelser, fart og spenning. Masse venner, reiser – både i jobb og fritid, et langt ekteskap med naturlige opp- og nedturer, men oppsummert glede og lykke med sin daværende kone, som nå har gått bort. Nære venner har også gått bort og familien kommer ikke på besøk så mye som han skulle ønske. Og når de først kommer så har de nesten ikke tid til å være der!

Fra å være en viktig brikke i familiens og venners liv, og kanskje også i lokalsamfunnet, til nå å føle seg overflødig og til tider en byrde og belastning for ansatte på sykehjemmet.

Kan bestefar egentlig ta livet sitt?

Ja, det kan han, og vi må snakke mer om og få et bedre kunnskapsgrunnlag om eldre menn og psykisk helse. Med en stadig aldrende befolkning, er det på høy tid at vi får et kunnskapsgrunnlag som belyser ulike sider ved eldre, psykisk helse og selvmord. Selvmord er et betydelig folkehelseproblem som vi må ta på alvor. I 2023 tok 707 mennesker livet sitt, og eldre menn topper statistikken.

I regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord (2020-2025) er regjeringens mål systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet. Til tross for forebyggingsfokus så er selvmordstallene skyhøye og mørketallene er dessverre enda større. Bak hvert eneste selvmord står det cirka ti pårørende, og vi anslår at cirka 6.500 blir etterlatte etter selvmord i løpet av ett år.

Det finnes for lite forskning og studier på eldre og selvmord. En studie om selvmord blant eldre viser at mange eldre føler og opplever ensomhet. I tillegg så føler mange eldre at tilværelsen er meningsløs og at de opplever og føler seg som en byrde for andre (I. Monsen A, Alpers L, 2023). En annen studie innenfor samme tematikk av Kjøseth & Ekeberg, 2012 undersøker mulige faresignaler før selvmordet. Deres funn viser at over halvparten av de eldre hadde varslet helsepersonell og/ eller pårørende om det kommende selvmordet. Til tross for advarsler ble det ikke foretatt forebyggende tiltak. En kombinasjon av at advarselen ikke ble tatt på alvor, og at de som mottok varsel ikke visste eller trodde at det lå noe mer bak varslet. Ved manglende forskning rundt tematikken eldre og selvmord, mangler vi kunnskap om forebygging av selvmordstanker, selvmordsforsøk og risikofaktorer. Hva kan vi som enkeltindivid og som samfunn gjøre for å forebygge selvmord og selvmordsforsøk?

Vi må erkjenne at alle kan ha selvmordstanker, uavhengig av alder, kjønn og sosial status. «Lyset i livet» kan gradvis blir erstattet med «mørket». Når mørket overskygger lyset skal vi følge ekstra med. Hendelser som påvirker en persons liv kan bidra til at et mørke gradvis vokser. For eksempel tap av førerkort, ektefelle, arbeid og sosial status. Det kan være sykdom eller andre hendelser i kombinasjon av endring i atferd hos en person. Denne atferdsendringen bør få deg ekstra på vakt. Hva kan du gjøre? Vær et medmenneske og spør og undersøk hva disse endringen gjør med personen. Folk håndterer utfordringer veldig forskjellig. Det er et sammensatt bilde og kan handle om opplevelsen av utenforskap og ensomhet, livssorg over livet, kjønnsidentitet, sosiale medier og følelsen av å være en byrde for andre mennesker eller tap av mestring. Det kan være summen av mange faktorer samtidig som gjør at lyset blir erstattet med en gradvis mørke.

Gjennom selvmordsforebygging og økt selvmordsforebyggende kompetanse kan vi som enkeltmennesker gjøre en stor forskjell gjennom å spørre direkte på en respektabel måte, og vær et lyttende medmenneske som ser, spør og lytter. Livreddende førstehjelp oppstår når du spør åpent og direkte om selvmordstanker, på en respektabel måte. Får du vite om selvmordstanker så lov aldri å holde det hemmelig eller ikke si det noen. Trygg vedkommende på at det finnes hjelp å få, og hjelp vedkommende med å komme i kontakt med noen som kan hjelpe videre.

Du kan redde liv og skape åpenhet. Samtidig er det viktig å være klar over at hvis en person velger å avslutte liv sitt, så er det alltid hennes eller hans valg. Det er ikke den som spør sitt ansvar. Tør å «tråkk i salaten» og vær et medmenneske. Vi må også tørre å snakke om og ta imot mørker tanker, og vise at det finnes hjelp å få. For vi må gjøre noe som samfunn for å få økt livreddende førstehjelp mot selvmord gjennom å snakke høyt om dette.

Sammen må vi tørre å snakke høyt om at eldre også har en psykisk helse, og at det i dag er for store kunnskapsmangler om eldre og selvmord. Vår bekymring er at vi mister liv mens vi venter på handling for å forebygge selvmord.

Ronni Ellefsen,

kursleder i førstehjelp ved selvmordsfare

og regionleder i Nullvisjonen Agder

Hanne M. Nøding,

fylkeseldreombud i Agder