Krigen i Midtøsten:
Videoen av søstrene i Gaza gikk viralt og opprørte folk verden over, men det stilles nå spørsmål ved om den er ekte. – Det er viktig å være ekstra kildekritisk, sier journalistikkprofessor.
Publisert 09.11.2024 11:54
En liten jente med rufsete hår kommer gående barføtt i det utbombede landskapet. På skulderen bærer hun lillesøsteren sin.
– Jeg er sliten. Jeg har båret henne i en time. Hun kan ikke gå, sier jenta til mannen som filmer, frilansjournalisten Alaa Hamouda.
Det er en hjerteskjærende scene, og videoen ble raskt spredt på sosiale medier og sett av millioner av mennesker verden over.
Ettersom Israel nekter uavhengige utenlandske medier adgang til Gaza, bruker også redaksjonelle medier i stor grad historiene som blir delt av lokale kilder.
Flere nyhetsnettsteder, både i Norge og andre land, laget også saker på søstrene, inkludert TV 2 – etter at den ble distribuert blant annet av nyhetsbyrået EBU som har sin egen faktasjekkavdeling.
Men etter å ha nøye gjennomgått videoen og bakgrunnen til opphavsmannen, skriver TV 2 Danmark at det er flere ting ved videoen som gir grunn til å stille spørsmål ved den.
De understreker at undersøkelsene av videoen på ingen måte har som formål å undergrave det at både barn og voksne i Gaza utsettes for fryktelige lidelser på grunn av Israels krigføring – men vil løfte viktigheten av at man kan stole på at historiene som kommer fra krigssonen er sanne.
Reagerer på flere ting
TV 2 Danmarks digitale etterretningskorrespondent Peter Møller er ekspert på å analysere opplysninger på sosiale medier, satellittbilder og databaser for å bekjempe mis- og desinformasjon.
Det er flere ting han reagerer på i videoen med søstrene fra Gaza.
Den lille jenta som bærer på søsteren sin, ser verken svett, utmattet eller dehydrert ut, selv om hun skal gått slik i en time.
Møller påpeker at det var 28 grader og høy sol i Gaza 21. oktober, da videoen ifølge journalisten ble filmet.
Søsteren setter heller ikke ned søsteren da hun blir stoppet for intervjuet.
Zoomer man inn på lillesøsterens føtter, er det sand på fotsålen hennes, noe som gjør at Møller mener det er sannsynlig at hun har stått eller gått på egne bein kort tid før de blir filmet.
Møller stusser også over jentas oppførsel.
Hun svarer presist på spørsmålene som blir stilt, og når hun blir bedt om å sette seg inn i bilen til den fremmede mannen, gjør hun det uten å mukke.
Journalisten gjør heller ikke som de fleste mennesker i denne situasjonen ville ha gjort, mener Møller.
Han stiller spørsmål ved at journalisten ikke sjekker om det går bra med lillesøsteren som ser nærmest livløs ut, eller tilbyr seg å løfte lillesøsteren over i bilen sin, når den lille jenta som bærer henne har fortalt hvor sliten hun er.
Møller mener også det er besynderlig at journalisten på slutten av videoen bare slipper av jentene mellom noen bygninger, uten å forsikre seg om at det er noen voksne der som tar seg av dem.
I tillegg blir det pekt på at det på opptak gjort med jentene i etterkant av at Hamoudas video gikk viralt, ikke ser ut til å være noe galt med beinet til den minste jenta.
Fotografen avviser at videoen er iscenesatt. Les svaret hans til TV 2 Danmark nederst i artikkelen.
Kan svekke tilliten
– Det er såpass mye usikkerhet rundt hva denne videoen egentlig forteller, at redaktørstyrte medier ikke burde publisert den, sier Steen Steensen, professor i journalistikk ved Oslo Met, til TV 2.
Han leder et forskningsprosjekt som handler om kildekritikk, faktasjekking og desinformasjon.
Steensen sier det er viktig å være ekstra kildekritisk til all informasjon som kommer ut av krigs- og konfliktområder.
– Det er sterke interesser involvert, og kampen om sannheten er hard, sier Steensen.
Han advarer om at det kan svekke tilliten til redaksjonelle medier dersom de deler innhold det er gode grunner til å være skeptisk til, ettersom det det nettopp er dette som ideelt sett skiller redaksjonelle medier fra andre medier.
– Hvis ikke redaksjonelle medier har bedre kildekritisk kompetanse og ikke vurderer informasjon og kilder mer kritisk enn andre som deler innhold, så har ikke folk noen grunn for å stole mer på redaksjonelle medier enn på hvem som helst andre som deler innhold, sier han.
Han mener det er et stort problem at uavhengig utenlandsk presse fortsatt ikke har fått tilgang til Gaza.
– Det gjør det svært utfordrende å formidle hva som faktisk skjer og
hvilke konsekvenser konflikten har. Man blir da nødt til å forholde seg til det
lille som kommer ut av informasjon og kildemateriale fra folk på stedet, noe
som stiller store krav til kildekritisk kompetanse, sier han.
Steensen påpeker at det ikke er nok å få bekreftet at tid og sted stemmer, eller at videoen ikke er manipulert. Man må stille spørsmål ved hva videoen faktisk viser.
I denne videoen viser han til at det er mye informasjon som påstås, som det ikke er mulig å se i den, som at jentene har gått i en time og at lillesøsteren er påkjørt.
– Når det ikke er mulig å verifisere påstandene ved å se på hva videoen viser, må man vurdere om kilden som kommer med påstandene er til å stole på, sier Steensen.
Har publisert feilaktig innhold før
Bakgrunnen til journalisten Alaa Hamouda viser at han tar lett på hva som er sant og ikke, skriver Møller i TV 2 Danmark.
Hamouda er utdannet og bosatt i Gaza, og jobber tidvis for Al Jazeera, som også var blant de første mediene som publiserte opptaket av søstrene.
På Instagram-profilen sin har Hamouda tidligere blant annet delt dette bildet av en eldre kvinne, som han hevder er fra israelsk bombing i Gaza, men som er tatt av en annen fotograf under krigen i Syria:
Han har også delt materiale som er laget med kunstig intelligens.
Overfor TV 2 Danmark avviser Hamouda fullstendig at videoen er iscenesatt, og sier dette i et skriftlig svar til dem:
«Jeg kjørte på Salah El-Din-veien og så tilfeldigvis jenta bære søsteren sin. Hun ville til Al-Bureij-parken, og avstanden var veldig stor, og barna hadde det tøft i solen og var barføtte. Jeg spurte dem hvor de kom fra, og hvor de var på vei.
Moren deres hadde sendt dem for å hente frokost fra deres tante, og bedt dem gå til teltet deres inne i Al-Bureij-parken. Hun hadde sagt at hun selv ville hente frokosten og møte dem der. Det er historien om de to jentene i detalj.»
TV 2 Danmarks digitale detektiv Peter Møller presiserer at spørsmålene han stiller ved videoen, ikke gjør at han med hundre prosents sikkerhet kan slå fast at den er fabrikkert.
Det han helt sikkert slår fast, er at de to jentene uansett lever under svært kummerlige forhold på grunn av krigen i Gaza.