Kalte inn til møte om høye matpriser for femte gang. Kjedene har ingenting å frykte, mener ekspert.

– Det er helt naturlig å snakke direkte med aktørene, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

I starten av august dro nordmenn tilbake til arbeid og hverdag med en noe kjip nyhet.

Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer hadde steget med hele 5,9 prosent i juli måned sammenlignet med samme måned i fjor.

SSB sa at dette var blant den høyeste veksten de hadde sett. Samtidig steg prisene generelt 3,3 prosent.

Det gikk ikke lang tid før regjeringen reagerte. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) varslet at hun kalte inn matvarebaronene til møte mandag 25. august. Men foreløpig ser det ut til at lite er kommet fra det.

– Prisene settes ikke i et departement, de settes i dagligvarekjedene, sa Myrseth minutter etter møtet var over.

Fredagstacoen og andre dagligvarer har blitt mye dyrere den siste tiden. Foto: Heiko Junge / NTB

Noen ting er likevel klart:

• Et samlet storting er imot å bryte opp dagligvarekjedene fordi de ikke kan forsikre seg om at det vil føre til lavere priser i butikken.
• Grossistene og dagligvarekjedene skylder på hverandre og økte råvarepriser for å forklare prisveksten på mat, ifølge Myrseth.
• Konkurransetilsynet har konkludert med at dagligvarekjedene har svekket konkurransen i markedet ved å bruke prisjegere, og at dette har presset prisene opp. Saken er anket til lagmannsretten.
• Regjeringen er enig i at konkurransen i dagligvarebransjen er for dårlig, og har innført tiltak som skal gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg.

Dagligvarekjedene og grossistene kommer med sprikende forklaringer på hvorfor prisene fortsetter å øke, ifølge Myrseth.

Men matvareprisene fortsetter likevel å vokse og vokse. I august konkluderte SSB med at matprisveksten bidrar til å holde den generelle prisveksten høy.

Fem møter på tre år

Dagens møte er ikke det første av sitt slag. Siden 2023 er dagligvarebaronene blitt kalt inn på teppet fem ganger, viser Aftenpostens gjennomgang. Det var i 2022 at matprisene for alvor skjøt i været.

På det meste lå prisstigningen over 12 måneder på svimlende 13,1 prosent.

Siden da har næringsministrene kjeftet i mediene og kalt inn til møte med aktørene med jevne mellomrom. Alle gangene var utgangspunktet høy matprisvekst:

• Mai 2022: Jan-Christian Vestre har samarbeidsmøte.
• Januar 2023: Vestre og daværende landbruksminister Sandra Borch (Sp) til møte med dagligvarekjedene.
• August 2024: Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) kaller inn til møte.
• Mai 2025: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Myrseth har møte.
• August 2025 (i dag): Myrseth har kalt inn aktørene til møte.

– Når skal dere begynne å faktisk gjøre noe?

– Jeg er uenig i premisset ditt, vi har jo begynt. Vi har fjernet etableringshindrene som er kjempeviktig for at nye aktører skal komme inn. Vi har fått på plass en ny loven ny lovMarkedsetterforskning: Tidligere kunne Konkurransetilsynet kun treffe tiltak ved brudd på konkurranseloven. Nå kan de treffe tiltak som styrker konkurransen hvis det avdekkes alvorlige konkurranseproblemer. Loven tredde i kraft 1. juli. som trådte i kraft 1. juli, og vi har gitt økte bevilgninger til Konkurransetilsynet.

Har sluttet å tro på endring

Dagligvareekspert Erik Fagerlid sier han sluttet å tro på reell endring for mange år siden. Han har fulgt dagligvaremarkedet i en årrekke. Han påpeker at det ble avholdt et møte for å diskutere tiltak før sommeren, uten at noen av dem er iverksatt ennå.

– Dagens møte var nok mest for møtets skyld. Politikerne måler seg selv på input og ikke på effekt. Man viser ikke handlekraft ved å kalle inn til et møte, man viser handlekraft ved å gjøre noe med matprisene.

Fagerlid sier han savner en debatt rundt de vanskelige temaene. Han sikter til at vi bruker en langt mindre andel av lønningene våre på matvarer sammenlignet med flere andre land. Om konkurransen skal bli bedre, må det komme på plass incentivordninger for nyetableringer.

– I tillegg burde man gjøre det enklere for utlendinger å selge og produsere mat i Norge.

Han stemmer i og sier at det ikke er sikkert at å bryte opp kjedene vil føre til lavere priser i butikken. Dersom Meny skal kjøpe sine egne varer og Kiwi skal kjøpe sine egne er det ikke sikkert det blir billigere, sier han. Det kan koste mer.

– Så bransjen har ikke noe å frykte fra Myrseth i dag?

– Nei, det har de ikke.