– Mener virkelig fylkeskommunen at det er gjennomført en konsekvensutredning her? spør Nikolai Winge.
Lite overrasker den erfarne juristen. Han mener feil i arealsaker skjer oftere enn folk er klar over. Likevel reagerer han sterkt på nye opplysninger i saken om Viken Park.
Viken Park er planene om en næringspark i Fredrikstad som skal legge til rette for grønn industri. Som NRK har dokumentert vil dette innebære et av Norges største naturinngrep.
Området har rødlistede arter, fredede kulturminner, gammel furuskog og store mengder landbruksjord.
NRK har også fortalt om svakheter i utredningen som ble gjort, før det store naturområdet ble satt av til næring.
Etter å ha gått gjennom saksbehandlingen, reagerer Winge og kollega Fredrik Holth spesielt på to ting:
For det første mener de at Østfold fylkeskommune aldri laget en konsekvensutredning som oppfyller kravene i loven, før området ble foreslått brukt til næring i den regionale planen. For det andre at Fredrikstad kommune aldri vurderte alternative plasseringer av næringsområdet.
Begge deler er det krav om i loven.
Flere politikere har tidligere sagt til NRK at de ikke visste nok om hva de sa ja til da området ble satt av til næring.
Dette, sammen med tidligere NRK-avsløringer, får ekspertene til å mene at prosessen kan være ugyldig.
– I denne saken er det fare for at beslutningen tas på mangelfullt kunnskapsgrunnlag, sier Winge.
Mener de ikke har gjort noe galt
De to juristene reiser ofte rundt og lærer opp kommuner og lokalpolitikere i plan- og bygningsloven. De har allerede begynt å bruke Viken Park som eksempel. Ikke til etterfølgelse.
– Viken Park er et bevis på at systemet svikter, sier Winge.
Hverken kommunen eller fylkeskommunen mener de har gjort noe galt. Begge peker på den andre. Problemet er at ingen av dem ser ut til å ha fulgt kravene i loven, mener de to juristene.
Den viktige konsekvensutredningen
Kritikken fra juristene handler altså om konsekvensutredninger. Dette er et dokument som skal sørge for at politikerne har alle fakta på bordet, før de sier ja eller nei.
Finnes det noen sårbare arter i området?
Hvordan vil naboer bli rammet av utbyggingen?
Kan det være bedre å bygge ut andre steder?
Administrasjonen i fylkeskommuner og kommuner er ansvarlig for å lage denne utredningen. Østfold fylkeskommune skulle ha gjort dette da de i 2018 satte av Tofteberg til næringsområde i fylkesplanen.
– Dokumentet skal sikre kunnskap om planens virkning for klimagassutslipp, naturmangfold, friluftsliv og så videre, før vedtak treffes, sier Holth.
Problemet, ifølge juristene, er at fylkeskommunen ikke ser ut til å ha gjort dette.
Når NRK ber om innsyn i konsekvensutredningen for planen, får vi beskjed om at vi ber om et dokument som egentlig ikke finnes.
En konsekvensutredning trenger ikke være et eget dokument, men den må være en del av planen, ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet.
Fylkeskommunen mener de har konsekvensutredet slik loven krever og at den ligger inni selve planen. Men heller ikke planen inneholder informasjon om hvilke undersøkelser som er gjort eller hva slags natur som vil gå tapt.
Bruker en tidligere utredning
Fylkeskommunen svarer at planen er overordnet og strategisk. De peker også på at de lagde en konsekvensutredning for en lignende regional plan i 2009, ni år tidligere.
De mener denne er gjeldende også i 2018, fordi de har videreført kart og retningslinjer.
– Alle dokumentene, både konsekvensutredningen i 2009, kartene, retningslinjene og konsekvensvurderingen i planbeskrivelsen i 2018, har vært på offentlig ettersyn, og vært akseptert som dekkende av høringsinstansene, herunder statsforvalteren, skriver fylkesplansjef Elin Tangen Skeide til NRK.
Men i 2009 eksisterte ikke planene for Tofteberg. Så det relevante området var ikke en del av utredningen den gang.
Et annet spørsmål er om fylkeskommunen utredet alternative plasseringer.
Fylkesplansjefen sier de fjernet Årum og Moum fra planen samtidig som de la til Tofteberg. Ved å vurdere de to områdene opp mot hverandre, mener hun at de har sett på andre muligheter, slik loven krever.
– Vitner om et system som ikke fungerer
Tilbake på kontoret hos Holth og Winge er oppfatningen en annen. De har lest den regionale planen grundig. Winge mener det ikke finnes tegn til at det har vært gjennomført en konsekvensutredning som oppfyller kravene i loven.
Han forklarer at det er riktig at en konsekvensutredning av den regionale planen kan være på et mer overordnet nivå. Men samtidig stiller lovverket en rekke krav til informasjonen som skal komme frem.
– Den skal vise alle mulige konsekvenser av at området legges ut som næringspark, herunder at alle relevante og realistiske lokaliseringer er kartlagt og vurdert. Kun da kan det treffes en beslutning på forsvarlig grunnlag, sier han.
Holth stiller også spørsmål ved hvorfor statsforvalter ikke har påpekt dette da den regionale planen ble lagt ut på høring.
– Også dette vitner om et system som ikke fungerer. Mediene gjør på mange måter den jobben kontrollorganene i forvaltningen skulle ha gjort, sier Holth.
Carl Henrik Jensen, fagleder i klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, svarer NRK i en e-post.
– Fylkeskommunen er selv ansvarlig for å planlegge i tråd med plan- og bygningsloven. Vi mener det ikke er riktig av oss nå i ettertid å gjøre en vurdering av hvorvidt en konsekvensutredning av den regionale planen er gjort i henhold til lovverket.
Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har ansvaret for regelverket på dette feltet. De svarer på generelt grunnlag, men er tydelige på at en slik plan skal konsekvensutredes.
– Denne saken bør være av interesse for departementet, sier Holth.
NRK har også bedt om innsyn i konsekvensutredningene til flere andre regionale planer i landet – og fått dem. Både som egne dokumenter og som del av planen.
Juristene mener altså at fylket har gjort en klar saksbehandlingsfeil. Men hva med kommunen?
– Høres veldig beskjedent ut
I både 2020 og 2023 la de inn ulike deler av Tofteberg i kommuneplanens arealdel. NRK har tidligere fortalt hvor lite kommunen beskrev naturen i denne prosessen. Men juristene reagerer også på noe annet: at kommunen aldri utredet alternativer. Også dette er det altså lovkrav om.
«Konsekvensutredninger for arealplaner skal redegjøre for relevante og realistiske alternativer», opplyser departementet.
Kommunen mener at de ikke trengte å gå på jakt etter bedre egnede områder.
Fylkeskommunen hadde jo tross alt satt av skogen til næring, argumenterer kommunen. De mener det er fylkeskommunen sitt ansvar å vurdere lokalisering.
Kommunen har laget en konsekvensutredning for arealdelen i kommuneplanen. Da området ble satt av til næring i 2020, var det viet én A4-side til det som trolig blir et av landets største naturinngrep.
– Er en A4-side omfattende nok til at politikerne kan ta en informert beslutning?
– Nei. Dette høres veldig beskjedent ut, sier Holth.
– Det er helt absurd, sier Winge.
Her kan du lese hele konsekvensutredningen for Viken Park fra 2020 (PDF).
– Mangler alternative lokaliseringer
Winge sier at det ikke er uvanlig at det blir gitt tillatelse til naturinngrep, uten at det er gjennomført en tilstrekkelig konsekvensutredning.
– Det synes som om både utbyggere og myndighetene oppfatter konsekvensutredninger som et brysomt element. Det er jo i grunn ikke så rart. En konsekvensutredning vil jo kunne vise alle de negative sidene av et utbyggingsprosjekt. Dette er ikke god markedsføring, for verken utbygger eller lokalpolitikken.
Mange utredninger mangler beskrivelser av alternative lokaliseringer, sier Holth. Dette er viktig når nye inngrep planlegges.
Tilbake til start?
Hvis det er mangler i kommunens utredning, kan det hende de må rykke tilbake til start med Viken Park-planene, ifølge juristene.
Da risikerer de å måtte starte planprosessen på nytt for å rette opp i eventuelle feil. For eksempel kan kommunen måtte vurdere alternative plasseringer.
– Det kan godt være at konklusjonen blir akkurat den samme fra politisk hold – at det er dette området man ønsker å bruke. Men da har man fulgt de saksbehandlingsreglene som gjelder, sier Holth.
Holth og Winge presenterer også flere andre scenarioer som kan bli aktuelle:
- Statsforvalteren kan starte en lovlighetskontroll hvis de mener det har blitt begått en eller flere saksbehandlingsfeil.
- Politikerne kan be om ytterligere utredninger, hvis de mener kunnskapsgrunnlaget er for dårlig.
- Hvis politikerne vedtar planen, kan dette klages på. Det kan både naboer, miljøorganisasjoner og andre berørte gjøre.
- Uansett hvor langt man har kommet i prosessen, kan politikerne droppe prosjektet.
– De kan alltid si nei. Hvis man er usikker på om dette er en god beslutning, så ligger jo nettopp dette i det lokalpolitiske mandatet, sier Holth.
Politikerne i Fredrikstad skal etter planen ta endelig stilling til Viken Park før nyttår.
Publisert 14.10.2024, kl. 05.28