Jo, arbeidsmiljøet har stor betydning for sykefraværet

Studiene av den norske yrkesbefolkningen anslår at om lag 15 prosent av alle sykefraværstilfeller i løpet av et år kan tilskrives psykososiale forhold på jobben, ifølge innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto, modellklarert: Gorm Kallestad, NTB

Det viser forskningen vår.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Har Norge verdens høyeste sykefravær på grunn av IA-avtaleneIA-avtaleneIA står for inkluderende arbeidsliv.?» spør professor Arnstein Mykletun i en kronikk i Aftenposten. Stami, det nasjonale forskningsinstituttet på arbeidsmiljø og -helse, oppfatter at Mykletun sår tvil om arbeidsmiljøets betydning for sykefravær.

Tall fra den nasjonale overvåkingen

For det første settes det spørsmålstegn ved arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brennas (Ap) utsagn nylig om at «30 prosent av sykefraværet i Norge skyldes arbeidsmiljøproblemer». Her må vi korrigere. Brenna viser til våre felles nasjonale tall på arbeidsmiljø- og helsefeltet, ikke til forskningen.

Tallene er en del av den nasjonale overvåkingen vi har av arbeidsmiljø og helse i Norge. De baserer seg på representative data på alle sysselsatte, innhentet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene viser, som statsråden helt riktig referer til, at «1 av 3 norske yrkesaktive oppgir at sykefraværet helt eller delvis skyldes forhold ved jobben».

Hvor mye av sykefraværet som kan knyttes til arbeidet, er vanskelig å estimere. Det foreligger ikke registerbaserte data på arbeidsrelatert sykefravær.

I levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (SSB) kartlegges hvor stor del av sykefraværet som kan skyldes arbeidsrelaterte forhold. Det gjøres ved å spørre et utvalg av yrkesbefolkningen om de i løpet av det siste året har hatt et fravær med varighet på 14 dager eller mer.

19 prosent av de sysselsatte oppgir at de har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager i løpet av 2022. 7,1 prosent oppgir at fraværet helt eller delvis skyldes helseproblemer forårsaket av jobben. Det tilsvarer at om lag én av tre som har hatt et fravær, mener at fraværet skyldtes helseproblemer som var forårsaket av jobben.

Faktorer i arbeidsmiljøet har stor betydning

Det er bred enighet i forskningsmiljøene og en tydelighet i sykefraværslitteraturen om at det er mange forhold som spiller inn på sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Det være seg forhold på samfunnsnivå, på arbeidsplassen og individuelle forhold.

Forskningen på arbeidsmiljø, helse og sykefravær gjøres både nasjonalt og internasjonalt. En systematisk kunnskapsoppsummering på feltet viser at flere arbeidsmiljøforhold på arbeidsplassen kan øke risikoen for sykmelding. Samtidig pekes det også på faktorer på arbeidsplassen som kan bidra til å redusere denne risikoen.

Ved Stami forsker vi på sammenhenger mellom arbeidsmiljø og helse, sykefravær og frafall.

I våre fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner finner vi at faktorer i arbeidsmiljøet har stor betydning for sykefraværet. I studier av legemeldt sykefravær har man beregnet tilskrivbar risiko, som er et mål på hvor stor andel av tilfellene med sykdom eller plager som kan tilskrives en bestemt risikofaktor.

Studiene av den norske yrkesbefolkningen anslår at om lag 25 prosent av alle sykefraværstilfeller i løpet av et år kan tilskrives mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer på arbeidsplassen. Om lag 15 prosent tilskrives psykososiale forhold på jobben.

Betydelig forebyggingspotensial

Studiene viser at det fortsatt er et betydelig forebyggingspotensial knyttet til å redusere forekomsten av arbeidsmiljøproblemene på norske arbeidsplasser.

Basert på studier på vold og trusler på jobb fant man for eksempel at henholdsvis 3,5 prosent og 5,5 prosent av alle sykefraværstilfeller med en varighet på henholdsvis inntil 16 dager og over 16 dager kunne tilskrives disse forholdene på jobb.

Vår forskning viser dessuten at desto flere risikofaktorer man utsettes for i arbeidsmiljøet, desto høyere er risikoen for sykefravær.

Det er knyttet en del forbehold til denne typen beregninger. Samtidig underbygger både vitenskapelige studier basert på representative data om den norske yrkesbefolkningen og kartlegginger av de sysselsattes vurderinger av arbeidsmiljøets betydning for helse og sykefravær at en betydelig del av sykefraværet kan ha en sammenheng med jobben.

Det er derfor rimelig å tolke at det foreligger et forebyggingspotensial som kan bidra til bedre arbeidsmiljø og dermed også bidra til å redusere sykefraværet.