Jeg vet jeg kaster meg inn i et vepsebol nå

Jeg vet jeg muligens kaster meg inn i et vepsebol nå, men jeg velger å gjøre det uansett fordi jeg har en stor bekymring for unge og bruk av narkotika. Det er ikke for å kritisere verken riksadvokaten eller andre, men vi begynner nå å se noen uventede konsekvenser.

Forrige regjernings forslag til rusreform vekket stor debatt og mye engasjement. Flertallet i debatten ønsker å hindre at personer ble avhengig av narkotiske stoffer, men metoden varierte. Høyre regjerningen fremmet et forslag i stortinget februar 2021 om at mindre mengder skulle ikke straffes, men gi plikt til å møte for en rådgivende enhet. Hensikten her var ikke å straffe de som sliter med å gi dem behandling. Og samtidig gi oppfølging tidlig til dem som var i starten av et rusløp. Daværende politiske landskap gav ikke flertall for dette.

Rusreformen har en lang historie, og det har vært mange utredinger. Enigheten er bred om at det er et manglende hjelpeapparat for dem som trenger det. I kjølvannet av rusreformen, de heftige debattene og diskusjon om politiets bruk av «stop og sjekk» kom riksadvokaten med et brev 9.april 2021 i forhold til politiets ransaking. Dette kom også en oppfølger fra riksadvokaten 13.mai 2022 etter tre høyesterettsdommer knyttet til rusavhengiges tilknytning til narkotika.

Konsekvensen av at det ikke ble innført pliktig møte til rådgivning, de omtalte skriv fra riksadvokaten og en «kvasi» løsning på rusreformen begynner vi nå å se noen konsekvenser som vi kke ønsker. Politiet har mer eller mindre sluttet å stoppe å sjekke unge som de mistenker for bruk av narkotika. Det innebærer blant annet at de unge får holde lengere med rusbruk før foreldre, skole og kommunens forebyggende seksjon kommer på banen. Når de kommer på banen så takker de unge nei til oppfølging, da det er valgfritt. Dette kom tydelig frem når forebyggende seksjon presenterte sin rapport for kommunens oppvekstutvalg 27.august 2024, sak 36/24.

Det beskrives i rapporten er at de har hatt en betydelig nedgang av bekymringsmeldinger fra politiet knyttet til rusbruk. Dette forklares dels med at politiet i mindre grad avdekker rus, men også at ungdommene takker nei til tverrfaglige møter, da det er frivillig. De ansvarlige innenfor rusfeltet beskriver at de kommer sent inn i prosessen og de unges rusbruk er ofte kommet lengere og er mer utfordrende enn tidligere da de nå kommer for sent inn. Ansatte ved skolen og foreldre har ofte ikke den samme kompetansen som helsefaglige personer og politi til å kjenne igjen tegn og symptomer på rusbruk. Det er grunn til stor bekymring når en leser rapporten «Barn og unge i konflikt med loven».

Ungdommer selv virker å tro at mindre mengder narkotika er lovlig. Noe det IKKE er. Det er også bekymringsfullt når ansatte i politiet forteller at de ikke tar tak i unge som sitter og røyker hasj, da de vet at det ikke får konsekvenser, at systemet for oppfølging ikke er til stede og ungdommene ikke ønsker oppfølging da det er frivillig. Vi er på vei til å etablere et system som i praksis er det samme som å legalisere narkotika. Vi vil få flere rusavhengige unge fordi vi kommer for sent på banen.

Jeg mener at riksadvokatens brev av 9.april 2021 og 13.mai 2022 sammen med et havarert politisk vedtak knyttet til unge og rus har fått noen følger og konsekvenser som ikke var ønsket. Unge går nå under radaren mye lenger, forebyggende kommer for sent på banen og unge tror at narkotika i mindre mengder er legalisert. Politiet velger bort stopp og sjekk, da det ikke får noen konsekvenser og politiet signaliserer en usikkerhet i forhold til hvordan de skal tolk riksadvokatens brev og hvilke muligheter de har. Dersom dette fortsetter tror jeg vi kommer til å se et økende rusproblem blant unge, noe vi ikke er tjent med. De unge er fremtiden vår. Jeg mener at oppfølging og samtale bør være obligatorisk for unge som blir tatt for bruk av narkotika.

Dette kan ikke fortsette, vi må ta tak i dette nå. Vi har fått noen konsekvenser som vi ikke så og det må vi ta tak i, det er de unge som er fremtiden vår.