Jeg skriver fordi jeg ikke lenger klarer å være stille

Grimstad kommune har dårlig økonomi, og det virker som de er villige til å ofre mye for lovnaden om penger. Planene om å plassere store vindturbiner i mitt og vårt nærområde knuser hjertet.

Omre er et naturområde som ligger midt mellom Lillesand og Grimstad. Plasseringen gjør at et vindkraftanlegg vil berøre innbyggere i begge kommuner. Det vil ikke bare påvirke en liten, vakker bygd langs kysten, men dominere landskapet vårt mange mil.

Vi kan diskutere klima, strøm og miljø i det uendelige. Men det handler om så mye mer enn penger og grønne valg. For oss som bor her, handler det om noe helt grunnleggende. Det handler om vårt nærmiljø, og vårt liv. Det handler om livskvaliteten vår, som vi nå risikerer å miste.

En beslutning som, hvis den gjennomføres, ikke bare vil forandre landskapet vårt, men livskvaliteten vår for alltid. Hvordan er det faktisk å leve med disse inngrepene i nabolaget vårt hver dag, og hvordan kan det kobles til det vi vet om livskvalitet? Ifølge verdens helseorganisasjon handler livskvalitet om hvordan du opplever livet ditt, både fysisk, psykisk, sosialt og miljømessig. Det er et bredt begrep som handler om de tingene som gjør livet godt å leve. Helse og velvære er direkte knyttet til livskvalitet, og kan omhandle både den fysiske og den psykiske helsen.

Livskvalitet kan handle om mental og emosjonell trygghet, trygghet og trivsel i nærmiljøet og omgivelsene. En annen viktig faktor ved livskvalitet er følelsen av tilhørighet og sosialt felleskap. Samt å kunne leve trygge og meningsfulle liv, i omgivelser vi trives i.

Når naturen som er tett på oss trues av store inngrep, går det direkte utover hvordan det er å være menneske her vi bor. Store betongtårn i horisonten som gir blinkende lys, støy og skyggekast vil være umulig å ikke legge merke til.

Vindturbinene vil føre til at skog ødelegges, dyr forsvinner og fugler dør. Det vil påvirke jakt, fiske og friluftsliv, som er av stor betydning for hele Eidebygda. Mange av oss har valgt å bo utenfor byene, nettopp fordi vi setter pris på landskapet, roen og meningen den gir oss. For mange av oss er det en av kildene til god livskvalitet.

Studier viser at natur har en svært positiv effekt på den psykiske helsen. Andre studier har allerede dokumentert hvordan støy og vibrasjoner påvirker helsen. Livskvaliteten for beboere rundt vindkraftanlegget i Tysvær sies å ha blitt dårligere. Det refereres til søvnvansker og migrene.

I Ålesund kommune rapportere innbyggere om søvnvansker, angst og uro etter at turbinene kom i drift. Noen av tilfellene viser også til at enkelte måtte ha lukkede gardiner hele dagen for å unngå skyggekast og lysblink, noe som påvirker følelsen av trygghet i eget hjem. Lignende eksempler ser vi også i andre kommuner, og tilfellene er ofte knyttet til høyere forekomst av stress og søvnvansker.

Studier viser at boligene vil synke i verdi, og mange vil ikke få solgt dem. Det finnes eksempler hvor folk føler seg fanget. De får ikke solgt, men de klarer heller ikke å bli. Når man ikke lenger kan slå rot, men føler at man sitter fast, gjør det noe med oss.

Disse konsekvensene rokker ved vår følelse av trygghet og kontroll over eget liv, som igjen kan føre til redusert livskvalitet.

Vi mister ikke bare naturen, vi mister noe i oss selv også. Når naturen raseres, og omgivelsene jeg har vært så glad i forandres for alltid, risikerer jeg å miste tilhørigheten til hjemstedet mitt. For mange av oss er naturen rundt oss mer enn et vakkert landskap, det er også et hjem.

Besteforeldrene mine bodde i Eide, foreldrene mine har oppdratt meg og mine fire søsken her i bygda. For meg er tilhørigheten enormt sterk, og har ingen prislapp. Omgivelsene rundt oss er barndomsminner, trygghet og røtter. Når landskapet endres, endres også vår følelse av å høre til. Den indre tryggheten jeg bærer med meg forsvinner.

Tilhørighet er også selve fundamentet for identitet. Vi har behov for tilhørighet, trygghet og et sterkt lokalt felleskap. Det er nettopp gjennom omgivelsene mine på Eide hvor jeg vokste opp, minnene og fellesskapet jeg er en del av, at jeg forstår hvem jeg er og hvor jeg hører hjemme.

Utbygging av vindturbiner har ført til dype konflikter andre steder i landet. Lokalsamfunnene ser ofte ut til å miste tillit til resten av kommunen. Følelsen av å ha kontroll over eget liv, bli hørt og anerkjent rokkes ved når beslutninger tas over hodet på dem som bor her.

Når felleskapet svekkes, vil også vi som mennesker svekkes. Svekket fellesskap og tilhørighet er en reel trussel mot god livskvalitet. Når fellesskapet slår sprekker og følelsen av å høre til forsvinner rammes vår psykiske helse, og følelsen av trygghet.

Til syvende og sist er det åpenbart at konsekvensene truer selve grunnlaget for et godt liv.

Jeg skriver fordi jeg ikke lenger klarer å være stille.

Når naturen først er ødelagt, trærne hogd, og turbinene reiser seg 200 meter over tretoppene, da er noe tapt for alltid.

Åpen