Jeg kvittet meg med smarttelefonen og skaffet meg en dum en. Det reddet meg.

Iblant får jeg spørsmål om tastetelefonen er en protest. Til en viss grad, ja, men først og fremst handler det om behovet for å beskytte meg selv.

«Unnskyld, går det ikke an å bo i dette huset uten å ha en smarttelefon? Jeg har en tastemobil.»

Jeg er på et informasjonsmøte om den nye leiligheten vår. Mannen på podiet har akkurat fortalt at man åpner garasjen med smarttelefonen sin, og på samme vis låser opp ytterdøren. Smilet hans forsvinner mens cirka 50 kommende naboer snur seg og stirrer vantro på meg. Taster?