Jeg heier på Jesper i denne saken

Mange frykter topping, frafall og tap av det sosiale. Men egentlig handler dette ikke om topping. Det handler om å gi barn som har et spesielt talent mulighet til å utvikle seg.

Ser vi utenfor fotballen er det helt vanlig at barn som viser spesielle evner får egne opplegg. Det er bare å se til Vågsbygd Turnforening. Her kan barna fra det året de fyller seks år delta i lokale konkurranser der alle får lik premie uavhengig av prestasjon. Men når de fyller ni år kan de delta i regionale og nasjonale konkurranser, og da premieres de etter prestasjon med rangering, medaljer og pokaler. Det er kun de flinkeste turnerne som får lov til å bli konkurranseturnere i apparater. De andre blir med i andre partier.

Slik har det vært siden tidens morgen. Da jeg selv var ung, så turnet jeg i Kristiansands turnforening, men jeg var ikke god nok for konkurransepartiet. Min bror Paul Christian og Anders var atletiske og var stadig med i konkurranser og vant medalje på medalje. Så var det litt kjedelig at jeg ikke klarte det, men har aldri opplevd at jeg ble stengt ute av den grunn.

I dans og ballett blir også de flinkeste raskt identifisert og får egne grupper og trenere for å kunne utvikle seg videre.

Vi kan f.eks gå over til Musikk. Her finnes det også programmer for unge barn som f.eks GNIST, som gir barn under 13 år et eget talenttilbud. Flere kulturskoler har også egne talentgrupper for barn fra rundt ni år.

I realfag finnes Talentsenter i realfag ved vitensentrene, som gir et tilbud til elever fra og med femte trinn. Elever med sterk interesse og evne i matematikk og naturfag får dermed ekstra utfordringer tidlig. Talenter blir gitt muligheter til å bli enda flinkere. Og vi har også i motsatt ende de som har utfordringer med å mestre vanlig skolegang. De får spesialundervisning tilpasset deres nivå. Vi mennesker har alle blitt født med ulike talenter og egenskaper, og alle er vi like verdifulle.

I Kristiansand har jeg ikke hørt om at noen reagerer på at en niåring som spiller fiolin på nivå med en ungdomsskoleelev får sitte i orkesteret med eldre barn. Men i fotballen er det alltid mange som reagerer.

Jeg spør meg selv. Handler dette om misunnelse? Er det slik at kritikerne ikke håndterer at deres egne unger ikke er like talentfulle? Siden min sønn har spilt fotball siden han var seks år gammel, så har jeg på tribunene sett hvordan foreldre furter og blir sinte når ungene deres ikke kommer med på førstelaget eller at ungen får maks en omgang på kamp. Alle unger vet at når de blir tatt med ut på kamp, så får alle minst en omgang på det laget de spiller kamp for.  Det ser for meg ut som barna håndterer dette bedre enn voksne. Det er pinlig å lese om hvor ufattelig misunnelige mange foreldre er i denne byen, og nå ovenfor Jesper Mathisen sin sønn og vennene hans.   Alle har vi kjent på misunnelse i livet, det har jeg også. Og ja det er noe dritt når den treffer oss. Når først misunnelsen setter seg i kroppen, så gjør det vondt. Man blir sint og gretten. Men det er faktisk mulig å bli kvitt denne lorten. Men da må man innrømme overfor seg at man er misunnelig.  Så må man begynne på å øve med å glede seg over andres suksesser. Først kan man begynne å skryte til foreldrene til dem som har talentfulle barn.

Ja jeg vet, har du ikke gjort det før, så kan det føles litt krampaktig. Men jo mer og mer man klarer å bare kaste seg i det og gjøre det, jo lettere blir det. Og til slutt så blir det mer og mer ekte. Og til slutt så heier man på talentene av hele sitt hjerte, fremfor å irritere seg. Tenk å gøy om Jesper Mathisen sin sønn eller kompiser til slutt ender opp om å bli den neste Haaland. Hadde ikke det vært stor stas og gøy? La nå disse ungene få lov til å utvikle seg, slik at de kan bli så gode som overhodet mulig.

Så får sinte fedre kaste misunnelsen sin i glemselens hav. Og i det havet er det ikke lov å fiske.

Det har vært en interessant debatt, men jeg heier på Jesper i denne saken. Vi bør behandle unge fotball talenter på samme måte som vi gjør med talenter i musikk, turn, dans eller matematikk. Talentene må få de utfordringene de trenger, når de trenger dem.