– Jeg hater byråkrati

Oljefondet eier rundt 1,5 prosent av alle verdens aksjer, og Financial Times-podkasten Unhedged ville vite hvordan Nicolai Tangen styrer denne pengebingen, men også om hans personlige preferanser.

I podkasten forteller Tangen at han elsker å lære, og at det nyeste innskuddet i kunnskapsbanken gjelder sopp.

– Forrige helg hadde jeg med meg en soppinstruktør rundt i skogen i Norge for å hjelpe meg å finne nye sopper og nye ting jeg aldri har spist før. Jeg bruker å si at du kan lære alt mulig, og jeg mener det er meningen med livet, sier Tangen i podkasten (du kan lese utskriften hos Financial Times).

På spørsmål om hva han hater, så er det regler.

– Jeg hater byråkrati, sier Tangen.

– Jeg ser hvordan det påvirker forretningsdriften i Europa, der du har så mye regulering og så mye byråkrati. Det er litt som å komme inn i en bar der hver enkelt flaske smaker godt. Det er det samme med regulering. Det er bare at når du tømmer alt opp i samme bøtte, så smaker det ikke så godt lenger. Og litt sånn er det med alle disse reguleringene samlet, sier han.

Ikke bekymret for USA-valget

Podkast-vert Katie Martin i FT spurte også Tangen om hva han tenker om utfallet i presidentvalget i USA 4. november.

Tangen svarer at fondet ikke investerer i selve USA, men i amerikanske selskaper, og at USA har fantastiske selskaper.

– Jeg syns det er interessant at når meningsmålingene endres, så reagerer ikke aksjemarkedet så mye, sier han.

– Så det betyr at det er ganske agnostisk til utfallet. Så jeg tror det vil gå bra med oss uansett hva utfallet er, når det gjelder utfallet og finansmarkedene, sier han.

– Veldig konsentrert

Oljefondet har skutt i været de siste årene og passerte nylig en ny milepæl på 19.000 milliarder kroner. Tangen pekte på at mye av veksten i markedene den siste tiden kommer fra de store teknologifirmaene i USA.

– Det er veldig konsentrert, sier han.

– Konsentrasjonen er absolutt bekymringsfull. Det betyr at det er en risiko i aksjemarkedet som vi aldri har sett før.

Han peker på at store selskaper som Amazon, Meta og Microsoft er avhengige av databrikker som kommer fra noen få selskaper, blant annet ASML som lager maskinene som lager brikkene samt brikkeprodusenten Nvidia.

Bekymret for Europas konkurransekraft

Tangen får også spørsmål om Europas konkurransekraft, og peker blant annet på at Europa ikke har de store teknologiselskapene som USA har.

– Vi er langt bak. Jeg vil bli overrasket hvis vi klarer å hente inn forspranget. I stedet har vi klart å få på plass mange reguleringer, sier Tangen.

Han peker på at USA har en veldig annen industripolitikk enn Europa.

– Det er et veldig forskjellig mindset, sier han.

Oljefondets leder viser til en fersk rapport som EU-kommisjonen har fått fra tidligere europeisk sentralbanksjef Mario Draghi. Den etterlyser massive tiltak for å få fart på konkurranseevnen i konkurranse med USA og Kina.

– Rapporten snakker om store investeringer for å utløse potensialet. Spørsmålet er selvsagt: har vi lederskapet i Europa til å få det til å skje? Og har vi finansielle krefter til å faktisk gjøre det? Og har vi innstillingen til det? Det krever innovasjon og evne og vilje til å ta risiko. Det krever ambisjoner og hardt arbeid, sier Tangen.

– Ikke vært et flott sted å investere

Tangen har også tidligere uttalt seg om forskjellene i Europa og USA, og omtalt Europa som mindre ambisiøse og hardtarbeidende.

– Vi må virkelig bry oss om det, for vi har nesten en tredjedel av våre eiendeler i Europa, og Europa har ikke vært et flott sted å investere. Økonomiene går tregere, det er vanskeligere å drive innovasjon, det er mer regulert, arbeidsmarkedet er mindre fleksibelt. Det er mange ting som gjør det vanskeligere å drive, sier Tangen.

Han sier at dette ikke er noe han selv mener, men noe han hører fra toppsjefer i ulike selskaper.

– Avkastningen i Europa har vært halvparten av den i USA det siste tiåret.

Oljefondets sjef påpeker også at mange land i Europa har mange mindre telekomselskaper og banker, mens USA har hatt større konsentrasjon i disse bransjene, med noen svært store aktører.

– Det kan være godt nytt for kundene som får lavere priser, men det er ikke godt nytt for industripolitikken.