– Jeg har sett prisjegere i arbeid. Jeg trodde de jobbet for å sette ned prisene, ikke opp.

Mange kunder frykter de må ta regningen for milliardgebyrene til dagligvaregigantene. Det avviser konkurransedirektøren helt.

Khalil Marwan og Ikran Omar har med datteren Melak på handletur på Coop Obs. De er blant flere som frykter at det blir dyrere mat på grunn av gebyret til matvarekjedene. Foto: Siri Øverland Eriksen

– Det vil helt sikkert koste oss forbrukerne når matkjedene må betale så mye penger i gebyr. Som kunder har vi jo ikke mye vi skulle ha sagt. Det blir synd på oss barnefamilier, sukker trebarnsmoren Ikran Omar.

Sammen med ektemannen Khalil Marwan og datteren Melak Marwan (fire måneder) er de på handletur. Paret har fått med seg at de store dagligvarekjedene er gitt 4,9 milliarder i gebyr, for brudd på konkurransereglene.

Store plakater skriker om tilbudsvarer på Coop Obs Haugenstua i Groruddalen. Og det er akkurat derfor paret er der.

– Vi er ikke bundet til en fast butikk. Vi sjekker tilbudene og handler der det er billigst. Herfra drar vi videre til en annen butikk for å kjøpe eggkoker, sier Marwan.

Khalil Marwan og Ikran Omar betaler allerede 11–12.000 kroner for matvarer. Noen ganger handler de i Sverige. Her har de med datteren Melak på handletur på Obs Haugenstua. Foto: Siri Øverland Eriksen

I handlevognen ligger det blant annet bleier og frukt. Alt på salg. Paret anslår at de bruker 11–12.000 kroner i måneden på mat.

– Jeg merker særlig at frukt og grønt koster mer enn før. Jeg håper at kjedene ikke øker prisene på disse varene.

Konkurransedirektør Tine Søreide avviser helt bekymringene om at milliardgebyrene vil medføre økte priser.

– Vil ramme eierne

– Jeg forstår at folk tenker sånn. For de tenker at her får kjedene en høy regning, og det er klart at de må hente inn de prisene. Men bedriftsøkonomisk er det ikke helt sånn det fungerer, sier Søreide til Aftenposten.

– Når aktørene fastsetter priser, så optimerer de prisen ut ifra en rekke forhold i sektoren, inkludert konkurrentene sine priser.

– Som de ikke lenger kan samarbeide om ...?

– De setter prisene ut ifra hvor høyt de kan sette dem og tjene mest mulig. Den vurderingen blir ikke påvirket av et beløp som kommer inn fra siden, sånn som dette gebyret, svarer Søreide.

Hennes konklusjon er derfor:

– Det er grunn til å tro at disse gebyrene vil ramme overskuddene til kjedene. Gebyrene vil ramme eierne heller enn forbrukere.

Sett prisjegerne i aksjon

Tilsynets vedtak handler om praksisen der alle aktørene i dagligvarebransjen har såkalte prisjegere som går rundt og sjekker prisene hos de andre.

Tilsynet mener at denne praksis gjør at de tre store kjedene ikke har noen incentiver til å senke prisene på sine varer og isteden fører til høyere priser enn nødvendig. Nå er kjedene pålagt å stoppe praksisen.

Kundene som Aftenposten treffer på, er ikke overbeviste av Søreides forsikringer.

Terje Nygaard og Anne-Lise Limbodal er innom flere butikker for å sikre at de betale rminst mulig for dagligvarer. Foto: Siri Øverland Eriksen

Terje Nygaard og Anne-Lise Limbodal synes det er greit at kjedene må betale hvis de har gjort noe ulovlig. Men heller ikke de tror at kjøperne vil slippe å betale mer etter gebyret.

– Jeg tror at prisene vil gå opp på sikt for å dekke gebyret. Jeg har sett prisjegere i arbeid flere ganger, men trodde at de jobbet for å sette ned prisene. Ikke for å sette opp, sier Nygaard.

Denne handlelisten var førende for handelen til Terje Nygaard og Anne-Lise Limbodal onsdag. Foto: Siri Øverland Eriksen

Handler hos flere

Paret handler mest på nærbutikken Kiwi, men er medlemmer av kundeprogrammet både til Kiwi (Norgesgruppen) og Coop.

– I dag skal vi kjøpe saft og supper som er på salg. Og så har vi kjøpt toalettpapir som ikke er på salg, sier Limbodal som har med seg den tradisjonelle handlelisten.

– Er det ikke greit å handle alt på samme sted hvis det stemmer at kjedene samarbeider?

– Vi kommer helt sikkert til å dra fra sted til sted som vi gjør i dag, svarer Nygaard.

Konkurransedirektør Tina Søreide på onsdagens pressekonferanse. Foto: Thomas Fure / NTB

Coop den svakeste

De tre store dagligvareaktørene er ilagt gebyrer på henholdsvis 2,3 milliarder kroner til Norgesgruppen og 1,3 milliarder kroner til hver av Rema 1000 og Coop.

Av disse tre er Coop den klart svakeste aktøren økonomisk. Søreide frykter ikke at gebyrene vil føre til at Coop svekkes så mye at konkurransen i dagligvaremarkedet nå heller blir mindre.

– Vi har selvfølgelig med oss hvilken effekt våre handlinger har på konkurransen. Men det er åpenbart for oss at dette i seg selv vil styrke konkurransen. Det vil ikke svekke konkurransen, lover Søreide.

– Dere er ikke noe bekymret for Coops evne til å konkurrere etter et slikt gebyr?
– I konkurransereglene er det sikkerhetsventiler. Hvis noen kan være på randen til konkurs, så kan de anføre det til oss, svarer Søreide.

– Vi kommer til å påklage Konkurransetilsynets beslutning og om nødvendig forfølge denne saken rettslig. Inntil saken er endelig avklart, noe som vil ta tid, blir det helt feil å spekulere i eventuelle konsekvenser, sier Coop Norge-sjef Philipp Engedal i en pressemelding.