- Jeg har kjent på en dødsfrykt

– Det er ikke ofte jeg har følt på kroppen det å balansere mellom liv og død. Men i Kongsberg gjorde jeg jo det. Det er vel første gang jeg har kjent på en dødsfrykt i oppdraget. 

Det sier Henning Ødegård (51) til Åsted Norge. Sammen med en kollega var han den første på stedet da Espen Andersen Bråthen skjøt med pil og bue inne i en Coop Ekstra-butikk på Kongsberg. 

Hendelsene i butikken var opptakten til en dramatisk kveld i byen. Fem mennesker ble drept før Bråthen ble overmannet.

Klokken var 18:12 da politiet fikk første melding om dramaet i nærbutikken. Ødegård og en kollega satt i en patruljebil som befant seg bare minutter unna. 

Det første som møter patruljen når de kommer til butikken, er synet av kollega Rigoberto Villarroel som er skutt med en pil i ryggen. 

Han var tilfeldigvis ved butikken med familien, og har hatt telefonkontakt med patruljen mens de var på vei. Ødegård og kollegaen vurderer at de må inn umiddelbart og dropper å ta på seg verneutstyr. 

– Vi må gå øyeblikkelig til verks for å redde de som er der inne, forteller han.

Rømte ut ukjent dør

Inne i butikken får patruljen de ansatte ut. Så blir de selv beskutt. 

– Når skudd nummer to kommer, blir vi jo dødelig klar over at det har vært nære. Neste gang sitter den kanskje i en av oss, sier Ødegård. 

De vurderer situasjonen som så farlig, at de bestemmer seg for å ta på verneutstyr. Samtidig har de oversikt over begge utgangene fra butikken.  

– Vi leser situasjonen som at han er isolert. Vi må få inn skjold og konfrontere han, fortsetter Ødegård.

Politiet kjenner imidlertid ikke til en rømningsdør lenger inn i lokalet. Skytteren rømmer ut av denne. 

Etter en halvtime finner politiet ham igjen. Han pågripes i et portrom i Hyttegata.

Økende vold mot politiet

Dette er første gang Ødegård snakker med media om hendelsene den dagen, og hvordan det har preget ham i ettertid. Han forteller at han har hatt perioder der han nesten ikke har klart å komme seg ut av senga. 

– Jeg må jo si at jeg har gått noen runder med meg sjøl og vurdert: Skal jeg finne på noe annet?

Siden 1990 er 17 norske politifolk truffet av skudd i tjeneste. Fem av disse mistet livet; den siste var Markus Botnen som ble drept på jobb på Klepp i Rogaland i romjulen. 

– Det å høre at en kollega har blitt drept, er grusomt, sier Ødegård.

I SOKKENE: Espen Andersen Bråthen gikk uten sko i butikken, og var derfor helt lydløs for politiet. Foto: Politiet

Han mener det er en sterk påminnelse om risikoen de tar på jobb hver dag. De vet aldri hvordan vakta blir. Flere slutter i yrket etter dramatiske hendelser på jobb. 

En medarbeiderundersøkelse i politiet fra 2024 viser at 18 prosent har opplevd vold. 25 prosent sier de har vært utsatt for trusler om vold, og hele 46 prosent at de har blitt utsatt for sjikane. 

– Det er dypt problematisk at flere ansatte rapporterer at de har opplevd dette de siste tolv månedene. Tallene er betydelige. Dette viser alvoret i utviklingen i samfunnet vårt, kommenterer tidligere politidirektør Benedicte Bjørnland i en e-post til Åsted Norge. 

Etterlyser bedre hjelp

Nestleder i Politiets Fellesforbund, Roar Fosse, sier at oppfølging av ansatte i politiet varierer mellom politidistriktene.

Det jobbes for å bedre skjerme identiteten til politifolk som opplever trusler og vold, samt å tilrettelegge for yrkesskade­erstatning for psykologiske seinskader.

SENSKADER: Nestleder Roar Fosse mener politifolk bør følges bedre opp over tid. Foto: Politiets Fellesforbund

Fosse etterlyser imidlertid mer systematisk og langvarig oppfølging.

– Har du opplevd dramatiske, kritiske ting, så er det ikke sikkert resultatet kommer før etter måneder eller år, sier han. 

Politidirektoratet skriver i en epost til Åsted Norge at ansatte som opplever alvorlige hendelser er en prioritert oppgave. 

De sier videre at alle politidistrikter har rutiner for å håndtere dette, men at de stadig arbeider med å forbedre disse: 

– Politidirektoratet jobber sammen med politidistriktene hele tiden for å sikre og hjelpe våre ansatte best mulig. Det er nå en større retningslinje på høring i etaten som omhandler ivaretakelse av ledere og ansatte ved alvorlige hendelser. Målet er at retningslinjene, som nå er ute på høring, skal gjøre dette arbeidet bedre og mer likt i hele etaten, sier seksjonssjef Rune Pedersen i HMS-seksjonen Politidirektoratet. 

Ble sykmeldt 

For Ødegård blir tiden etter den dramatiske dagen 13. oktober 2021 tøff. 

Han står lenge i jobben, men kjenner på en indre uro. Han sliter med å være til stede i hverdagen med familien, og har perioder der han nesten ikke klarer komme seg ut av senga. 

Til slutt blir han sykmeldt.

– Det har vært krevende. Noe som har resultert i at jeg måtte rekke opp hånda og be om hjelp selv. Den alfa-hjernen jeg trodde jeg hadde, den var ikke uberørt. Det var null energi igjen i kroppen, sier han. 

I tillegg til risikoen han selv måtte ta, er det tungt å bære på familiens bekymring for at han ikke skal komme hjem fra jobb en dag. 

Han kjenner også på at de fikk en ekstra belastning da han selv gikk ned for telling. 

– Jeg tror ikke man er klar over de belastningene før det treffer. Man må spørre seg: Er det verdt det? Jeg tror jo det, at det egentlig er verdt det, sier Ødegård. 

Også han etterlyser bedre oppfølging av politiet for traumer over tid, samt en mer spesialisert form for hjelp. Han mener politiet bør ha et system som ligner mer på det forsvaret har for de som sliter i etterkant av tjeneste. 

Fra før har politiet kollega-støtteordning og bedriftshelsetjeneste. 

Angripes med machete

Når gjerningsmannen pågripes den 13. oktober, er det Ødegård som legger ham i bakken. Når han og to kollegaer nærmer seg Espen Andersen Bråthen i et portrom i Hyttegata, kaster han en machete mot dem. 

– Jeg husker at jeg tenker: Nå må det her ta slutt. Han skader folk. Ferden hans er livsfarlig. Den følelsen og energien i kroppen er ganske ubeskrivelig. Det er en kamp om å overleve. Det var han eller oss, sier politimannen. 

VÅPEN: Fire kniver brukt i Kongsberg-drapene. Foto: Politiet

Så ser Ødegård en mulighet. 

– Jeg ser et øyeblikk at han ikke har noe i henda. Og jeg hopper på. Og truer ned med våpen, og han pågripes, sier han. 

En tilleggsbelastning

I tiden som følger får politiet kritikk, blant annet for ikke å ha stanset Bråthen inne i butikken. Fem mennesker har mistet livet, og flere er skadet. 

– Det er klart at det å føle på ikke strekke til, at noen fikk unngjelde uansett, det er jo ingen god følelse. Når man i ettertid blir gjenstand for ganske masse kritikk, er det en sånn destruktiv sirkel, sier Ødegård. 

Et utvalg fra Politihøgskolen frikjenner imidlertid politiet, og konkluderer med at de første patruljene leverte det man kunne forvente, gitt ressursene som var tilgjengelig.

Perioden før rapporten kommer blir likevel en tilleggsbelastning for Ødegård. Selv om han sier han står godt i kritikken som kom, var det tungt å takle medias spekulasjoner fram til rapporten ble fremlagt. 

MINNESTEIN: Henning Ødegård ved minnestedet for ofrene etter drapene på Kongsberg 13. oktober 2021. Foto: Espen Storsve

Han fikk ikke selv lagt fram sin versjon offentlig før rettssaken. 

– Kritikk og etterpåklokskap er nok en belastning som politifolk ikke er like forberedt på, sier Ingrid Tveit. 

Hun er politioverbetjent i Kripos og en del av Åsted Norges ekspertpanel. Samtidig sier hun at politiet må være opptatt av åpenhet og tåle kritikk. 

– Da må min etat skape en psykologisk trygghet i rekka, så dem det gjelder ikke opplever å bli stående alene, sier hun.

Henning Ødegård har selv fått god hjelp, men etterlyser bedre ettervern og langtidsoppfølging av de som jobber i politiet. Etter å ha vært sykemeldt i halvannet år er han nå tilbake i operativ tjeneste. 

– Det føles godt, sier Ødegård.

Se Åsted Norge på TV 2 mandag kl. 20.00, og når som helst på TV 2 Play.