7 hours ago
3
Ingen tradisjoner har endret seg mer enn den norske påskefeiringen de siste tiårene.
Vi har laget seks grafer, som viser hvordan det står til med gamle og nye tradisjoner.
Fra kirkebesøk til smågodt-bonanza.
– Påsken var en viktig høytid i samfunnet helt frem til 80-tallet, sier Geir Thomas Risåsen.
Han er historiker og konservator ved Norsk Folkemuseum.
– Alt var jo stengt! I Oslo var det bare et par restauranter som holdt åpne.
Nå er alt forandret.
En gang gikk nesten alle i kirken i påsken. Det skulle kanskje bare mangle. Det er jo påsken som har flest helligdager.
Men nå om dagen oppgir bare 150.000 nordmenn at de går til påskegudstjeneste i kirken.
Det utgjør bare 2,8 prosent av befolkningen.
Og som kurven viser, tallet er på vei ned. Selv om mange vendte tilbake etter pandemien.
– Dette er den største endringen ved påsken. At det kristne aspektet blir mer og mer fjernt for de fleste av oss, sier Risåsen.
Han påpeker at mange unge ikke lenger kan forklare hvorfor vi feirer skjærtorsdag og palmesøndag.
– Det synes jeg personlig er veldig synd. At grunnkunnskapen ikke finnes lenger.
Tendens påskegudstjeneste: Tradisjon på vei ned.
På slutten av 1800-tallet ble det vanlig, først blant det velstående borgerskapet, å søke naturens ro i et sommerhus eller en sportshytte.
Siden har tradisjonen med å dra på hytta, ikke minst det å eie en hytte, bare økt og økt.
– Frem til 70-tallet var det svært få av oss som hadde en hytte, så dette henger sammen med den generelle velstandsøkningen i samfunnet, sier Risåsen.
Siden 2002 har antallet norske hytter og fritidsboliger økt fra 360.000 til mer enn 450.000 viser tall fra SSB.
Likevel – Risåsen minner om at de fleste av oss verken eier hytte på fjellet eller ved sjøen.
De fleste feirer påsken hjemme.
Tendens «dra på hytta»: Tradisjon på vei opp.
Parallelt med hyttetradisjonen, ble det å gå på skiturer i fjellet en viktig tradisjon.
Trenden økte på kraftig etter andre verdenskrig, da «alle» skulle til fjells for å gå på ski i påsken.
Slik er det ikke lenger.
Bare 27,5 prosent av oss oppgir å ha vært på skitur det siste året. Det er en klar nedgang fra pandemiåret 2021 da 31,3 prosent kom seg ut på skitur.
– Det er ganske foruroligende, sier Risåsen.
– Skigåing er jo blant de sunne og fornuftige syslene som nordmenn har bedrevet gjennom tidene.
Enda verre blir det når SSB spør hvor mange som har vært på langtur over tre timer på ski.
86 prosent svarer nei.
Tendens skitur: Tradisjon på vei ned
Norge importerer mer enn 33.000 tonn med appelsiner hvert år. Det plasserer oss på verdenstoppen i appelsinkonsum.
Appelsinen ble nevnt som turmat allerede på Frithjof Nansens tid, men ble for alvor en del av påsketradisjonen på 30-tallet.
– Det var først da appelsinene kom i vanlig handel i lokalforretninger slik at vanlige folk kunne kjøpe dem, sier Riksåsen.
Han legger til at Kvikklunsjen ble etablert som fast turmat omtrent samtidig med at appelsinen ble allemannseie.
I dag kommer de aller fleste appelsinene fra Spania, og vi importerer alltid flest appelsiner i ukene før påske hvert år. Da kommer det 6-7000 tonn i måneden.
Siden vi går mindre på tur enn før, blir jo spørsmålet om frukten nå brukes vel så mye til saus til gourmetmiddagen, som til turmat i sekken.
Tendens appelsin: Stabil tradisjon
Roald Øyen gjorde påskequiz på TV, eller påskenøtter, til en altomfattende påsketradisjon på 80-tallet. Da samlet store deler av befolkningen seg rundt de bare delvis krevende rebusene.
Den dag i dag flokker mange seere til programmet, selv om tendensen har vært fallende de siste årene.
– Dette er en av de nyere tradisjonene, sier Geir Thomas Risåsen ved Folkemuseet.
– Samtidig fikk vi jo påskekrim på TV, som tidligere fantes i bokform.
– Og nå har vi påskekrim på melkekartongen, nevner han, som en enda nyere tradisjon.
Tendens påskenøtter: Svakt fallende tradisjon
Etter 2010 begynte de første avissakene om priskrig på påskegodt å dukke opp.
– Priskrig på påskegodt er nærmest blitt en tradisjon, sa Terje Bordal ved Rema 1000 til Romsdals Budstikke i 2014.
Noen dager senere, i Fædrelandsvennen, reagerte en kommuneoverlege på at butikkene solgte usunt godteri så billig.
Siden har det å storhandle billig smågodt til påske vært en stadig viktigere del av den norske påsketradisjonen.
– Den krigen der er parallell med den du har til jul. Det er et resultat av at jul og påske er blitt veldig kommersialisert, sier Riksåsen.
Han konstaterer at handelsstanden har tatt kontroll over påskefeiringen.
– Noe av den magien og glansen som høytiden har representert, er ikke lenger til stede, sier han.
Tendens påskegodt: Voksende tradisjon
– Hvis du kunne få en påsketradisjon tilbake, hva skulle det være?
– Det måtte være roen, sier Risåsen.
– Jeg har en sans for å ta være på merkedager. Det trenger ikke være i en religiøs kontekst, men det må være en merkedag og ikke være en fridag.
English (US)