Jeg har en drøm!

Jeg har en drøm hvor vår nye kommune kan stå sammen «by og land, hand i hand». At rådmann og kommunestyrerepresentanter har «hjerte for hele kommunen», hvor dere har «tro på kommunen» og «alle skal med», også de som bor i kommunens yttergrenser. At det nå er «vanlige folks tur» inkluderer også folk i bygdene rundt byen. En kommuneadministrasjon og politisk ledelse som er «nær folk i hele kommunen».

Jeg har en drøm hvor rådmannen kjenner hele kommunen med de utfordringer og gleder som finnes på heia, inne i skogen, på gårdene, ute ved kysten, i kommunens kommunesentre, og som reiser rundt og hilser på folk, snakker med dem og lytter til hva de har å si. Jeg drømmer om en kommuneledelse og politisk ledelse som deltar når det skjer happeninger og hendelser, både av det gode og mer triste slaget. I hvert fall alle som går med en liten ordfører i magen.

Jeg drømmer om at når de politiske partiene skal sette i gang med sitt politiske programarbeid, at de da reiser rundt og ser hvordan er det nå egentlig denne kommunen ser ut. Hvor mange høydemeter er det, hvor mye snø kan det komme, hva skjer når det kommer styrtregn, finnes det rasfarlige områder og hva slags næringer finnes rundt om, små og store. Rett og slett, se og erfare «ulike mennesker, like muligheter». At vi går for «sammen for et varmere samfunn» og er «på lag med framtida». Med andre ord å sørge for at det blir «en enklere hverdag for folk flest» som fører til et «sterkere fellesskap».

Jeg drømmer om en kommune som er et godt sted å leve, også for fremtidens generasjoner, at det er lys i alle grender og folk i alle hus. En mulighetenes kommune, et sted å bli glad i og som kjennes trygt så vel for de unge som for de gamle. En kommune hvor vi løfter i lag og erkjenner at vi er best når vi står sammen. At vi bor i en kommune som vil at hver og en av oss skal lykkes! Hvor fellesskap og trivsel, utvikling og vekst er sentrale begreper. At barna våre er vår fremtid. Sammen skaper vi det gode livet der vi bor, lever og dør. En kommune hvor vi alle kan slå oss på brystet og si at vi er stolte av den.

Jeg drømmer om en kommune hvor det satses på forebygging av utenforskap. En kommune hvor vi sammen gjør hverandre gode, hvor det er en grunn til å smile og barna ler. Det å være bevisst på at lokalsamfunnet, som har så mye å tilby barn i barnehagealder og tidlig skolealder, får muligheten til å å gjøre det, med utgangspunkt i det hverdagslivet som er, bidrar til en samfunnsfaglig læring for barna. For barn skal ikke kun finne tilhørighet på innsiden av barnehagen eller skolegården. De må også få oppleve tilhørighet til det som er i lokalmiljøet hvor forholdet til kulturer og nærmiljø står sentralt. Tilstedeværelse, det å rent fysisk få være til stede på helt konkrete steder, er utgangspunkt for barna å erfare, mestre og utvide sin livsverden. Derfor er det så viktig å bevare barnehager og barneskoler i bygdene.

Jeg drømmer om en kommune hvor miljøet tas vare på, hvor gårdsdrift, skogsdrift og kulturlandskap får utvikle seg. At generasjoner kan komme og gå, at gårdene lever videre og gir livsgrunnlag. Det innebærer at sentrale tjenester som vedlikehold av veier og renovasjon driftes til fellesskapets beste. Veiene er fremkommelige slik at arbeidsfolk som tjener offentlige og private arbeidsplasser kan klare å komme seg på jobb, at skolebussene kommer seg frem og kan bringe barna til skolen.

Sammen er vi best. Over halvparten av kommunens innbyggere bor utenfor byen. De betaler sin inntektsskatt og formuesskatt til kommunen. Da vil en gjerne se at dette forvaltes også til utkantens beste.