Jeg gir blaffen i skiføret. Klimakrisen vil få langt større konsekvenser.

Unge Venstres leder Omar Svendsen-Yagci deltok på ungdomspartilederdebatten under Arendalsuka. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Kutter vi ikke utslipp raskere, blir ikke bare skiføret dårligere. Norsk økonomi kan kollapse, og de menneskelige lidelsene vil være enorme.

Aftenpostens debattredaksjon har invitert ungdomspartilederne til å skrive om det de selv mener er viktigst nå før valget. Hver enkelt har også svart på fem konkrete spørsmål. Se nedenfor.

Det er provoserende når politikere og andre klimaengasjerte reduserer klimakrisen til noe så trivielt som hvor mange færre skidager vi får i påsken. Skiføret gir jeg ærlig talt blaffen i.

Jeg tror ikke nordmenn er så intellektuelt late at klimakampen må banaliseres. Dette er de katastrofale konsekvensene klimaendringene faktisk vil føre til: Opptil 150.000 europeere kan dø årlig, én av tre arter står i fare for å utryddes, kostnadene etter ekstremvær som «Hans» vil fortsette å eskalere, norsk næringsliv vil måtte betale dyrere klimakvoter, og verdien av Oljefondet vil kunne stupe.

Derfor er det tragisk at vi aldri vil nå 1,5-gradersmålet. Selv om jeg – sammen med millioner av unge – streiket for klimaet i 2019, har vi ikke sett de nødvendige utslippskuttene.

Politisk apati

Det er lett å bli preget av politisk apati. Likevel tror jeg at fremtidige generasjoner som må leve med konsekvensene, vil dømme oss for å ha visst, men likevel valgt å la være å gjøre nok.

At 1,5-gradersmålet er uoppnåelig, betyr ikke at kampen mot klimaendringene er over. Hvert tonn klimagass vi kutter, er et skritt i riktig retning – og bidrar til å redusere de mest ekstreme konsekvensene av klimaendringene.

Enkelte kommentatorer og politikere later til å tro at klima ikke er viktig. Det gjør ikke temaet mindre avgjørende av den grunn.

Tvert imot har behovet for å kutte utslipp aldri vært mer presserende. Spør man velgerne, svarer omtrent én av fem at klima og miljø er den viktigste saken – viktigere enn både skole og innvandring. Ser man klima i sammenheng med sikkerhets- og energipolitikken, noe som er helt naturlig, blir det tydelig at klimaspørsmålet aldri har vært høyere på dagsordenen.

Styrer mot energiunderskudd

Løsningen på klimakrisen handler helt enkelt om at vi må slutte å bruke fossilt og begynne med utslippsfritt.

Derfor er det helt avgjørende at vi bygger mer grønn energi. Dessverre har regjeringen nærmest ikke bygget noen ny fornybar energi de siste fire årene.

Vi kan ikke akseptere at alle former for grønn og fornybar energi skal avvises. Vi kan ikke si nei til alt på generelt grunnlag. Vi trenger havvind, landvind, solkraft og kjernekraft.

Ikke bare for klimaets skyld, men også for norsk konkurransekraft og sikkerhet. Hvis Norge fortsetter å henge bakpå, vil industrien og nye arbeidsplasser settes på vent i mangel på strøm. Nå styrer Norge mot et energiunderskudd om få år. Det vil først og fremst bety tapte muligheter for norsk næringsliv.

Likevel har de siste tre årene vist oss hvor sårbare Norge og Europa har vært. Vi kan ikke fortsette å lene oss på autoritære regimer som Russland for å sikre energiforsyningen. Når diktatorer vil strupe energieksporten for å presse strømprisene opp og oppslutningen om demokratiet ned, er det kode rød. Den eneste måten vi gjør oss uavhengig på, er å sikre ny energi, og den må være grønn og lønnsom.

Koster dyrt

De mest venstrevridde klimaaktivistene burde reagere når regjeringen valgte å gjøre havvind ulønnsomt ved å si nei til å koble havvinden til utvekslingskabler. Kabler som både kan gi Norge store inntekter og bidra til å erstatte fossil energi globalt.

Vi vil aldri klare å komme gjennom det grønne skiftet med røde tall. Både fordi det koster dyrt, og fordi det på sikt svekker oppslutningen om klimapolitikken.

Norge trenger en regjering som ser mulighetene i det grønne skiftet. Konsekvensene er så store at vi ikke har råd til flere politikere som sier nei til klimavennlige løsninger.

Les flere bidrag i valgserien: