– Jeg frykter en flyttesjau av dimensjoner hvis Støre-regjeringen fortsetter

TRONDHEIM: De er gründerspirer, men vil ikke satse i Norge. For å maksimere sjansen for å lykkes drar de utenlands.

Gründerspiren Benjamin James Granrud (t.v.) hadde ingen problemer med å overbevise Sylvi Listhaug om at formuesskatten må bort. Men de ble ikke enige om selskapsskatten. Den vil Granrud øke. Isak Knutsen og Henrik Talstad lytter interessert. Foto: Ole Martin Wold

I sluttfasen av valgkampen krangles det så busta fyker om formuesskattformuesskattNorsk eiere betalre formuesskatt på verdien av aksjer og driftsmidler, uavhengig av selskapets likviditet. Noen må ta ut utbytte for å betale skatten. Det igjen utløser utbytteskatt på 37,84 prosent.. Påstander om at norsk verdiskaping står i fare, sitter løst. Rike folk står frem og forteller om hvor hardt formuesskatten rammer – med regnestykker som ikke stemmer.

Venstresiden hegner om formuesskatten. En rekke norske milliardærer har flyttet utenlands. Flere har pekt på formuesskatten og exit-skattexit-skattEn flytteskatt på latente gevinster på for eksempel aksjer. Den baseres på gevinster man ville ha fått dersom aksjene ble solgt på tidspunktet for utflytting. som årsak.

Sylvi Listhaug vil fjerne dem begge. Og hun mener det haster.

– Jeg frykter det blir en flyttesjau av dimensjoner dersom Støre-regjeringen fortsetter, sier Frps partileder.

For å illustrere poenget sitt drar hun med seg Aftenposten til NTNU-Gløshaugen, som huser et tilrettelagt gründer- og oppstartsmiljø for studenter i Norge via Entreprenørskolen og Gründerbrakka.

– Blir nok Stockholm på meg

– Jeg elsker Norge. Familie, venner og nettverk – alt er her. Og jeg vil helst bygge og utvikle selskapet mitt her. Men skal jeg gå all-in, må jeg være der rammebetingelser og økosystem gir best odds. Slik det er nå, er det dessverre ikke i Norge. Det blir nok Stockholm på meg.

Det sier Isak Knutsen (23). Han titulerer seg co.-founder i selskapet Bedrock Group AS.

Sammen med fire kompiser utvikler han en beslutningsplattform for industriselskaper. Ingen tar ut lønn. Første produkt, Bedrock Chain, er allerede utviklet.

Han sier flere norske selskaper bruker plattformen. Første eksterne kapitalrunde blir på nyåret.

– I Norge har vi egentlig nå en skatt på ambisjoner. Det kan vi ikke ha. Og økosystemet i Norge er mindre modent enn det er i våre naboland. Så for å maksimere sjansen for å lykkes vurderer vi Stockholm ved kapitalinnhenting.

Han er redd for å vente for lenge med å flytte.

– Skal vi flytte før vi blir store? Vi blir oppfordret til å komme oss ut før vi gjør en større runde med finansiering. Det er jo synd, da. Men det er mye på grunn av den exit-skatten.

En tungvekter som Johan H. Andresen – styreleder i Ferd – sa nylig at han gir råd til gründere om å flytte ut, særlig dersom de vokser raskt.

Vanskelig å få risikokapital

Benjamin James Granrud (24) studerer industriell design og er en av grunnleggerne av Kynetix. Selskapet utvikler såkalte eksoskjeletter, en robotdrakt som skal hjelpe mennesker med bevegelsesutfordringer til å trene og rehabilitere hjemme.

– Vi står på kanten til neste fase og skal hente inn kapital for videre utvikling og for å sikre nødvendig medisinsk godkjenning.

Granrud sier imidlertid at det er vanskelig å få inn risikokapital.

– For oss dreier deg seg om store summer, kanskje 60 til 100 millioner. Og i en norsk kontekst er risikokapitalen nå litt mindre prevalentprevalentbetyr dominerende, eller til stede., for å si det sånn. Det vil være lettere utenfor Norge.

Tredjemann i lunsjpraten med Frp-lederen, Henrik Talstad (26), har ikke planer om å flytte ut. Han har akkurat avsluttet masterprogrammet ved NTNU og jobber nå intenst med oppstartsselskapet Scoped Solution. Selskapet tilbyr en plattform som skal gi eiendomsselskaper oversikt over forbruk, utslipp og kostnader for å optimalisere drift.

De har fått oppstartstilskudd fra blant annet Innovasjon Norge, NTNU og Utenriksdepartementet.

– Hjelpen vi har fått i en tidlig fase, har vært avgjørende for at vi nå sitter på Gründerbrakka og kan fokusere 100 prosent på bedriften etter endte studier i vår.

Han er likevel enig i at rammebetingelsene for gründere må forbedres.

– Det er en uting med skatt på urealiserte verdier. Formuesskatten gjør det vanskeligere å hente privat kapital, skalere opp og gå globalt. Konsekvensen er at det er vanskeligere å skape virkelig store bedrifter i Norge. Og det er nye store selskaper vi er avhengig av når olje og gass fases ut.

– Øk heller selskapsskatten

– Men selv om gründere slipper formuesskatt i Sverige, så må det betales arbeidsgiveravgift på 31 prosent, mot 14 prosent i Norge. Glemmer dere dette i regnestykket?

– Nei, jeg er klar over det, sier Knutsen.

– I en tidlig fase er verdiene på papiret, ikke på konto. Hvis skatten kommer da, tvinges eiere til å selge aksjer. Det svekker eierskapet og skremmer investorer. Jeg har ingen problemer med å betale skatt når en bedrift er oppe og går.

– Og hvis dere flytter til Sveits, møter dere arveskatt. Den slipper dere i Norge?

– Både arveskatt og formuesskatt gjør det mindre attraktivt å eie, og fører til at flere selger eller flytter selskapet ut av Norge. Men for gründere er det formuesskatten som virkelig hemmer oppstart og kapitaltilgang.

Granrud understreker at dette ikke handler om å unngå skatt.

– Men vi vil ikke ha den før vi kommer i gang. Jeg synes f.eks. det er bedre å øke selskapsskatten og fjerne formuesskatten.

Det er ikke Listhaug, som så langt mest har lyttet interessert til gründerspirene, helt enig i.

– Vi vil ikke øke selskapsskatten. Den svekker norske bedrifters konkurransekraft internasjonalt, sier Listhaug.