Jeg er skuffet og sint for at ingen norske politikere forteller oss disse realitetene

Jeg har sett gjennom forskjellige aviser, både de lokale og nasjonale. Jeg har sveipet og sett, både på norske og utenlandske nyhetskanaler. Høylytt krangling på Høyre-siden mellom Erna Solberg og Sylvi Listhaug.

Tittet litt på hva Rødt står for, og tenkt litt på fortiden deres, deriblant på RV og AKP-ML. AKP-ML, med ledere som syntes at kommuniststyrene både i Kina og i Russland var for «veike». For dem var Pol Pot i Kampuchea den store helten. På en utenriksministerkonferanse for de alliansefrie statene i Colombo i 1975 stilte NRKs reporter Arne Fjørtoft Kampucheas utenriksminister følgende spørsmål: Is it correct that your government has killed more than 2.5 million of your own people? Utenriksminister Ieng Sary tenkte seg om og svarte nølende: Oh no, it is not more than 2 million.

Står noen av dagens Rødt ledere for samme holdninger som noen av deres grunnleggere fra AKP-ML, gjorde? Jeg håper svaret er nei, men kan vi være sikre på at de anti-demokratiske kreftene som deres grunnleggere hadde, er begravet for alltid? Jeg vet ikke.

SV er nok mer demokratisk innstilt, men stakkars Norge dersom SVs politikk skulle bli styrende for landet.

AP kaller seg selv for «styringspartiet». Jonas, Jens og Espen beveger seg blant verdenstoppene med den største selvfølgelighet og snakker om «Trygg styring» hjemme. De mener at det beste er om staten tar inn mest mulig i skatt og avgifter, som regjeringen, med nødvendig støtte av SV og Rødt, så kan fordele slik det statlige byråkratiet mener er best for landets innbyggere. Når skjedde det sist at politikere fra venstre-siden gikk imot sitt eget byråkrati og valgte andre løsninger enn byråkratene i departementene mente de skulle velge?

SP, fortsatt med Trygve i spissen, ser ikke ut til å gjøre det så godt som ved forrige valg. Han vil nok oppleve at SV og Rødt får større gjennomslag overfor en AP-regjering enn det han får.

Så er KrF på vei mot gamle høyder. Jeg liker det. Venstre og MdG vil også få plass på Stortinget, men spørsmålet er hvor mange representanter de får? MdG har valgt å støtte Jonas, men Venstre er uklare i sine uttalelser.

Så er det «kamp-hønene» Erna og Sylvi. Kunne de ikke ha ventet med slåsskampen til valget var over og snakket om det som samler dem i stedet for å opptre slik som de nå har opptrådt? Dette kan gå galt for begge de to store på høyresiden. Blir fortsatt Jonas statsminister, eller blir det Erna med støtte fra et større KrF? Umulig å si. Men en ren Frp-regjering er vel utopi, og kanskje heldigvis for det?

I skrivende stund er verdien av det norske oljefondet (Statens pensjonsfond utland) på 20.031.000.000 kroner (har jeg glemt noen nuller?) La meg skrive det på en annen måte: 20 tusen og 31 milliarder kroner. Verdens største statlige fond. Tilsvarende nesten ti norske statsbudsjett, bortimot fire millioner kroner for hver nordmann, voksne som barn. Det mangedobbelte av hva selv den mest optimistiske politiker eller byråkrat kunne drømme om da fondet ble etablert. Og det vokser stadig, selv om det kan komme noen dumper på veien. Det skal være et av våre fremtidige pensjonsfond, men vi skal vel fortsette å jobbe litt også?

Problemet er ikke at Norge mangler penger. Ingen land i verden har tilsvarende «reserve-kasse». Problemet er at dersom for mye penger tas inn i den norske økonomien så blir det inflasjon. Det er skadelig. Men om vi holder fast på at en prosent av vårt bruttonasjonalprodukt skal gå til bistand til fattige land, betyr det ingenting for vår innenlandske økonomi, det handler bare om hvordan statsregnskapet føres. Det samme gjelder for støtte til Ukraina, enten det er kjøp av våpen, eller andre former for støtte. Det påvirker overhodet ikke den norske innenlands-økonomien, herunder støtten til svake grupper i vårt eget land.

Jeg er skuffet og sint for at ingen norske politikere forteller oss disse realitetene. I en verden som holder på å gå av hengslene, og der millioner av mennesker kommer til å dø av sult det nærmeste året på grunn av at en inkompetent amerikansk president har kuttet USAs bistand til fattige land dramatisk, er det ikke noe offer for Norge å opprettholde en bistand på en prosent. Heller ikke en økning til to prosent ville betydd noe. Men ingen partier forteller noe om forskjellen på innenlandsk og utenlandsk pengebruk. Godt valg!