Jeg elsker byen. Men bygder som Lom og Skjåk bør få leve.

Nærskolen er en bærebjelke i lokalsamfunnet, skriver Stian Solheim. På bildet: Hans datter og hennes venninne, som går på Skjåk barne -og ungdomsskole. Foto: Stian Solheim

Nå trues dette levende samfunnet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenposten-kommentator Synnøve Vereide Trampe skriver at noen bygder bør dø. Jeg er delvis enig. Ikke alle småsamfunn kan opprettholdes for enhver pris. Men nå kan politikerne sette inn nådestøtet for bygdene Lom og Skjåk ved å legge ned nærskolen. Jeg vil forklare hvorfor nettopp bygder som disse fortjener å bestå.

Jeg er fra Oslo, men flyttet for åtte år siden til min samboers hjembygd Skjåk. Livet her er noe helt spesielt. Skjåk og nabobygda Lom er selve definisjonen av levende bygdesamfunn. Her har døtrene våre på seks og ti år vokst opp i trygge omgivelser og blitt stolte skjåkværer med en nydelig dialekt jeg ikke alltid forstår. De har et enormt og inkluderende fritids- og aktivitetstilbud rett utenfor døra.

Barnefamilier som flytter hit kan nyte godt av:

• Ny og moderne barne- og ungdomsskole
• Flere barnehager
• Ny svømmehall og idrettshall
• Et bredt spekter av fritidsaktiviteter for barn og unge
• Stort idrettsanlegg
• Meråpent bibliotek mellom tannlegen og ballbingen.

Barna kan gå eller sykle til alle disse tilbudene, uten å krysse trafikkerte veier. Med en kort kjøretur har vi også tilgang til rideskole, alpinsenter, skiløyper, treningssenter og mer. Vi er omgitt av storslått natur med fjell, daler og nasjonalparker – et eldorado for fiske, ski og friluftsliv.

Lom er kjent for sine gastronomiske opplevelser, og om sommeren forvandles bygda til en pulserende turistdestinasjon som bidrar til lokal verdiskaping og arbeidsplasser.

Men nå trues dette levende samfunnet. Et knapt flertall på fylkestinget med Høyre, MDG og Arbeiderpartiet kan stemme for å legge ned den videregående skolen i Lom. Dette betyr tre timer i buss hver dag eller hybelliv for ungdommene våre før de fyller 16. Hvilke småbarnsforeldre vil da velge å bosette seg her? Nærskolen er en bærebjelke i lokalsamfunnet, avgjørende for at bygda skal være attraktiv for nye familier. Mange familier, inkludert oss, vurderer å flytte hvis skolen blir nedlagt.

For de som tror at skolen er kostnadskrevende eller av lav kvalitet:

• Lom er en av de mest kostnadseffektive skolene i Innlandet pr. elev.
• Skolen er blitt fremhevet som en av de beste, med høy oppfyllingsgrad og gjennomføringsgrad nær 100 %.
• Elevtallsutviklingen for Skjåk, Lom og Vågå frem til 2038 ligger stabilt høyt.

Det er hverken økonomisk eller samfunnsmessig gunstig å legge ned skolen, selv om den ligger i et utkantstrøk.

Jeg er enig med Trampe i at ikke alle bygder kan reddes, og at vi må fokusere innsatsen der den gir størst effekt. Nettopp derfor bør vi satse på steder som Lom og Skjåk, som er levende og bærekraftige bygdesamfunn.

Å legge ned skolen i Lom vil ikke bare påvirke dagens ungdom, men også fremtidige generasjoner og hele lokalsamfunnet. Vi trenger en distriktspolitikk som anerkjenner og støtter opp om de bygdene som fungerer godt.

Jeg elsker byen, men jeg har lært å elske bygda også. Og jeg mener oppriktig at bygder som Lom og Skjåk bør få leve.