–Jeg ble ufør på 25-årsdagen min

Kine Albrigtsen er utdannet barnevernspedagog, og har et ønske om å jobbe. 

Men kronisk sykdom har gjort det vanskelig.

– Det er primært psykiske lidelser som har vært min utfordring. En kombinasjon av depresjon, angst og spiseforstyrrelser. Det har preget meg lenge, og gjorde da at jeg ikke kunne være i arbeidslivet, forteller Albrigtsen til TV 2.

Hun ble ufør i en alder av 25 år og beskriver det som en kontinuerlig sorg å ikke være en del av arbeidslivet. Det at man ikke alltid mestrer små hverdagsting kan føre til skam og ubehag. 

Redd for å fremstå som lat

Antall unge uføre har økt de siste årene. 

Tall fra Nav viser at per desember 2023 var det registrert 366.600 mottakere av uføretrygd, blant disse var 21.800 personer i alderen 18–29 år uføre.

Marthe Kristine Bay forteller at det ikke bare var andres fordommer, men også sine egne hun måtte ta et oppgjør med da hun ble syk.

Marthe Bay forteller at man møter sine egne fordommer i døra når man selv blir kronisk syk. Foto: Malin Saue Johansen/God morgen Norge

– Jeg tror alle kronisk syke er litt redd for å være late. «Å, jeg har en litt bedre dag, i dag kunne jeg gått på jobb. Kanskje jeg egentlig ikke er så syk? Kanskje jeg egentlig er lat?», sier Bay og fortsetter:

– «Eller at vi koser oss hjemme. Og har det skikkelig fint og kan ligge på sofaen hele dagen. Det kan jo høres ålreit ut, hvis man ikke ser rammeverket for at vi ligger på sofaen. Det er fordi vi ikke orker å reise oss opp, ofte. Eller ikke kan.»

Vanskelig å akseptere

Bay ble sykmeldt dagen etter at hun leverte masteroppgaven sin i rettsvitenskap og forklarer at hun i retrospekt skulle vært sykemeldt lenge før, men hadde så innmari lyst til å klare det og bli ferdig.

God morgen Norge

Vil bryte uføretrygd-fordommer: – Er ikke den eneste

– Jeg skrev den fra senga, men kom i mål.

Hun innrømmer at hun opplevde det som et slags nederlag.

– Men jeg tror også at det handler om å akseptere virkeligheten sånn som den faktisk ser ut – fremfor det man ønsket seg av planer og alt man hadde tenkt, forteller Bay og fortsetter:

– Det er kanskje den største jobben kronisk syke har. Enten om du er ufør, jobber litt eller jobber fullt, så tror jeg likevel at man har den sorgen over at livet ikke ble slik som man hadde ønsket.

Både Albrigtsen og Bay understreker at det er viktig å vise fram den variasjonen det er i en kronikers hverdag. Det er alt fra at man helt fint kan gå på butikken enkelte dager, til perioder der man tilbringer hele uken sengeliggende.

– Det er ikke sånn at man alltid skal jobbe for å bli friskest mulig, men for å ha det best mulig med de utfordringene vi har. Det er det vi tenker er viktig. Det gjelder mange av oss. Ved å snakke om det, så kan vi få et større fellesskap og se at flere har det sånn som oss.

Riktig tilrettelegging

Sammen har de skrevet en håndbok «for og av kronisk syke», hvor de ønsker å ta et oppgjør med fordommene og sorgen rundt det å være kronisk syk.

– Vi har jo gitt oss selv de rammene vi trenger for å få til et sånt prosjekt. Vi har brukt mye tid. Vi har drevet med sykmelding fra egen hverdag og vi har hjulpet hverandre med å regulere når det har blitt for mye, forklarer Bay.

– Føler dere at dere må forsvare dere?

– Jeg tror vi har fått ganske god samvittighet etter hvert, også fordi vi har sett at det å skrive bok og det å ha en fast jobb er to forskjellige ting. Det er ikke overlappende.

Camilla er kronisk syk: – Må velge mellom mat, medisiner og strøm

Bay understreker at hvis de ser at arbeidslivet hadde klart å legge såpass til rette, som det de har gjort for hverandre – da kunne kanskje flere utnyttet restarbeidsevnen sin og vært nyttige. 

– Det handler mye om hva slags fordommer man har selv. Hva slags rammer kan man fire på? Hva slags tilrettelegging gjør man for andre, som kanskje er i jobb? Er det noe man kan gjøre lignende for de som står utenfor arbeidslivet nå? sier Albrigtsen.

Høyre-nestleder Henrik Asheim leder arbeidet med Høyres nye politiske program, han fortalte til NRK at de foreslår å skrote uføretrygd for de under 30. 

På det forslaget svarer Bay:

– Jeg tror det er veldig tosidig. Det ene er å snakke om hvorfor man ønsker å få det tallet skal ned. Er det fordi folk får det bedre og er friskere og orker å være en del av samfunnet? Eller skal vi egentlig ha pisk bak speilet, å si sånn: «Nå blir du veldig fattig hvis du ikke kommer deg i jobb».