Ja til gjeninnføring av folkestyre!

Eidsvolds menn ble i 1814 valgt av folket. På kirkebakken. Grunnloven i 1814 forbød nye adelstitler og privilegier, og i 1821 ble alle adelstitler - med få unntak - opphevet.

Likeverdstanken – som i 1814 endte opp i folkestyre - stammer fra kristenretten som kom i år 1024 (derav årets tusenårsjubileum), etterfulgt av landslova i 1274 bygd på samme kristne verdigrunnlag.

Men så kom de politiske partiene. Og deres såkalte representative demokrati.

Aristokrati er ifølge Wikipedia det samme som adel. Ifølge Store norske leksikon er aristokrati ei styreform der ein overklasse (adel, geistlege, rikmenn eller storbønder) utøver den politiske makta. De partipolitikerne som nå – på borgernes vegne – utformer politikken, er vår tids nye aristokrati (adel).

Nå er ikke stortingsrepresentanter lenger valg av folket. Men snarere påtvunget dem. Hadde partiene lagt likhetstanken til grunn, ville deres tillitsmenn og kandidater i det minste blitt valgt via uravstemning. I stedet har de møysommelig bygd opp et sinnrikt og lukket nominasjonssystem bestående av ukjente kvinner og menn som i praksis tar kontroll på folkeviljen.

Med tiden har avstanden mellom folket og nevnte aristokrati/adel blitt større. På Stortinget sitter 165 representanter. Teller man med regjeringsmedlemmer, snakker vi om vel 200 mann.

Et tosifret antall av dem – herunder syv statsråder i Støre-regjeringen – har i senere år måttet avgå grunnet brudd på etiske eller juridiske regler: Trond Giske, Hadia Tajik, Odd Roger Enoksen, Anniken Huitfeldt, Ola Morten Moe, Sandra Borch, Anette Trettebergstuen, Ingvild Kjerkhol, Kjell I Ropstad og Bjørnar Moxnes.

Enkel matematikk tilsier da at 5% av våre mest sentrale politikere er avslørt som regelbrytere. Finnes det statistikk på prosentandelen regelbrytere blant det norske folk generelt? Hvor mange promiller?

I 1814 valgte folket sine mest respekterte. Prester, lensmenn, storbønder og andre. I dag produserer politiske partier sine broilere. Noen av dem gjør politikken til sin levevei, de har knapt arbeidserfaring utenfor politikken.

Rikmannssønnen Jonas Gahr Støre har tre års forsker-erfaring. Hadde han dertil hatt litt ledererfaring, ville han valgt bedre statsråder. Og færre hadde blitt tvunget til å avgå.

Denne nye adelsstanden har ikke borgernes perspektiv. De bevilger store summer til sine egne partier og grupper. Kandidater uten arbeidserfaring i det virkelige livet får millionlønninger som stortingsrepresentanter.

Da antikkens bystater ble til større stater, ble det ikke lenger praktisk mulig å samle borgerne på byens torg for politikk-utforming. Dermed forsvant folkestyret.

Men nå har vi bank-id. Uravstemninger og folkeavstemninger har blitt en enkel sak å gjennomføre. Det folkestyret vi en gang hadde, kan altså nå gjeninnføres.

Det sies at vi lever i etter-kristen tid. Hvilket i religiøs sammenheng betyr at 1800-tallets bedehus står for fall. Og i politisk sammenheng at likeverdet er truet. Dertil lever vi i etter-Ap tid. Hundre års Ap-dominans går mot slutten, syv prosent av unge menn prefererer Ap.

Den som slipper folket fri og innfører folkestyre, vinner valget i 2025.