Israels drap på funksjonshemmede Muhammed Bhar

Familien ble holdt på avstand med maskingevær. Først etter en uke slapp de til liket av Muhammed. Saken er knapt omtalt i norske medier.

Ord kommer til kort når det gjelder å beskrive de uhyrligheter det israelske militæret (IDF) daglig utfører mot det palestinske folket. Det finnes tydeligvis ingen grenser for ondskap, og det har sjokkert mennesker over hele verden. Det er likevel få hendelser som brenner seg inn i sinnet som drapet på Muhammed Bhar. Den verdensomspennende organisasjonen Down Syndrome International (DSI) fordømmer drapet på sin hjemmeside under overskriften «Statement on the death of Muhammed Bhar in Gaza – July 2024».

Dette er en historie som er ukjent i Norge. Den kjente journalisten Gideon Levy skriver om saken under overskriften: «In Gaza, Israel Lost What Remained of Its Humanity» i den israelske avisa Haarets 24/7.

BBC omtaler også drapet 16/7 i år,  Muhammed Bhar hadde Downs syndrom og autisme. Moren hans, enka Nabila Bhar, fortalte til BBC: «Han visste ikke hvordan man skulle spise, drikke eller skifte klær. Jeg var den som skiftet bleier på ham. Jeg var den som matet ham. Han visste ikke hvordan man skulle gjøre noe selv.»

Den 3. juli, ifølge familien, raidet IDF familiens hjem på Nazaz-gaten i Gaza by. Nabila sier at det var flere dusin soldater med en kamphund.  Hun pekte på  Muhammed: «Jeg sa til dem: ‘Han er funksjonshemmet, funksjonshemmet. Ha barmhjertighet med ham, han er funksjonshemmet. Hold hunden unna ham.»

Moren så dyret angripe Muhammed. «Hunden angrep ham, bet ham i brystet og deretter hånden. Muhammed sa ingenting, bare mumlet ‘nei, nei, nei’. Hunden bet ham i armen og blodet fløt. Jeg ville komme til ham, men kunne ikke. Ingen kunne komme til ham, og han klappet hunden på hodet og sa ‘nok, min kjære, nok.’ Til slutt slapp han hånden sin, og hunden begynte å rive i ham mens han blødde.»

Det var de første ordene gutten noensinne hadde sagt. De ble også hans siste – i hans korte liv.

«De sa vi skulle være stille og rettet våpnene mot oss. De satte oss i et rom alene, og Muhammed var alene i et annet rom», sier moren videre til BBC. Etter flere timer, det er ikke klart hvor mange, ble familien beordret med våpen til å forlate, og etterlot Muhammed sammen med soldatene. To av brødrene hans ble arrestert av hæren.

Familiemedlemmer slapp tilbake etter en uke og finner Muhammeds kropp liggende på gulvet. IDF lot han forblø.  Det israelske militæret bekreftet til BBC at en militær hund angrep Mr. Bhar og at etter å ha gitt ham førstehjelp, forlot de ham.

Tenk: Soldater, bevæpnet til tennene, lar et forsvarsløst menneske ligge aleine og dø på et gulv i et tomt rom. Hvem kan oppføre seg slik? Dette dreier seg om okkupasjonssoldater som gjennom år er hjernevasket av sine ledere om at palestinerne, store og små, er skadedyr som skal utryddes.

Det har vært en etterfølgende stillhet knyttet til Muhammeds død som om livet hans ikke hadde noen som helst verdi. Det er i dette barbariet vi har endt opp etter at Israel i alle år har blitt støttet moralsk og politisk, med våpen og økonomisk bistand, av Vesten. Det er her vi har endt opp når våre ledere nekter å skrike opp om at nå er det nok. Israel har fått fullmakt til å fortsette folkemordet –  og mot det totale bunnmålet i dehumaniseringen av mennesket.