Ola Ulmo husker spesielt godt kveldene på kafé i Damaskus. Samtaler med syriske venner om det som foregikk, noen som i all hast nettopp hadde måttet raske sammen noen få eiendeler og flykte til byen.
– Det var ganske uvirkelig for oss å sitte der i Damaskus og møte kolleger som kom fra Raqqa, Deir ez-Zur og andre områder i det nordøstlige Syria, sier Ulmo til NRK nå, ti år etterpå.
I 2014 raste den syriske borgerkrigen med full styrke. Ulmo var i landet for å drive bistandsarbeid for Røde Kors.
Men lenger nord var noe helt nytt i ferd med å vokse frem. Det skulle få enorme konsekvenser.
I dag, ti år senere, er IS, eller Den islamske staten, kraftig svekket. Staten, «kalifatet», finnes ikke lenger.
Men gruppen ble aldri helt borte. Og nå regnes IS for å være en større fare enn på lenge.
Viste frem halshugginger
– Det var da omfanget av det de drev med, begynte å gå opp for oss. Hvor brutale metoder de brukte, og hva slags styre de innførte i områdene de kontrollerte, sier Ulmo om sommermånedene i 2014.
– Det var jo da IS virkelig slo seg opp i det nordøstlige Syria og etter hvert også Irak, fortsetter han.
Bildene og videoene satte en støkk i folk verden over. Svartkledde menn på lasteplaner og motorsykler som raser gjennom ørkenlandskapet. Sorte flagg med hvit skrift som vaier i vinden.
IS-krigerne delte stolt grusomme propagandafilmer, med halshogginger, korsfestelser og folk som ble brent levende, på internett. Aldri før hadde man sett en så avansert mediestrategi fra en terrorgruppe.
– De var veldig fremoverlente når de gjaldt kommunikasjon. Brutale bilder kom ut fra deres egne kommunikasjonskanaler med halshugginger. De ville virkelig vise hva slags styre de satte ut i live, sier Ulmo.
– Det var vanskelig for oss å skjønne. Ikke bare utenlandske hjelpearbeidere i Syria, men òg for en vanlig syrer.
Men volden skremte ikke alle. Propagandaen inspirerte til terrorangrep i Europa, Australia og Afrika. Og den lokket tusenvis av fremmedkrigere fra hele verden til «kalifatet».
Et traume i arv
På sitt mektigste, i 2014 og 2015, kontrollerte IS store byer i Syria og Irak. Det anslås at de styrte over rundt 10 millioner mennesker.
I ettertid husker man særlig IS folkemord og overgrep mot jesidiene, en kurdisk minoritet som særlig holder til i Sinjar-området i Nord-Irak.
– Dette er et traume som vil gå i arv i generasjoner, sier Alhan Morrad til NRK.
Morrad er selv jesidi. Hun var 24 år gammel og bodde i Sinjar da IS gikk til angrep 3. august 2014.
Jesidiene ble slaktet ned av IS-soldater i det som ble kjent som «Sinjar-massakren». Hundretusener ble fordrevet fra landsbyene sine. Uten vann og mat søkte tilflukt i Sinjar-fjellet, som ble beleiret av IS.
Det anslås at minst 6000 jesidi-kvinner og jenter ble holdt og solgt som sexslaver. IS-krigerne prøvde å utslette jesidiene gjennom massevoldtekt.
Morrad forteller at hun klarte å flykte i sikkerhet med familien sin.
– Jeg så mange grusomme ting. Men takk gud så overlevde vi, sier Morrad.
Landsbyer i ruiner
I dag jobber hun for Kirkens Nødhjelp i Nord-Irak og hjelper jesidier som overlevde IS' terrorvelde. Blant annet bruker de kunstterapi som en måte for overlevende å bearbeide traumer.
Hun legger ikke skjul på at jesidiene fortsatt står overfor store problemer. Mange overlevende sliter med store traumer og depresjon.
– Kvinner forteller meg at de ikke ønsker å leve lenger. At de ikke klarer å snakke med familiemedlemmer og barna deres. At de ikke klarer å gjøre vanlige oppgaver i hverdagen, sier Morrad.
I tillegg bor over 100.000 jesidier fortsatt i dårlige forhold i flyktningleirer i Irak. Landsbyene deres er ødelagte og forlatte. De har ingenting å vende tilbake til.
I sommer kom også beskjeden om at irakiske myndigheter ønsker å stenge flyktningleirene. Morrad mener mange jesidier heller vil prøve å ta seg ulovlig til Europa, fremfor å vende tilbake til et hjem de flyktet fra for ti år siden.
– Dette er landet de er født i. Men de klarer ikke å se for seg et liv som er trygt, eller godt her, sier Morrad.
«Grobunn for en ny generasjon»
Et arbeid med å gjenoppbygging har nå startet. Torsdag kunngjorde lokale jesidi-ledere at de skal bygge en helt ny landsby, med penger fra verdenssamfunnet, meldte The Washington Post.
Det er ikke bare jesidienes situasjon som viser seg umulig å løse. Da IS vokste frem, dannet USA en stor internasjonal koalisjon for å bekjempe dem. Også Russland involverte seg i krigen.
Mye av krigingen på bakken var det imidlertid lokale kurdiske grupper som sto for.
Og i 2019 var IS' kalifat utslettet. Lederen, Abu Bakr al-Baghdadi, var drept. Det var også tusenvis av IS-krigere. Resten var internert i kurdiskkontrollerte leirer, som Al-Hol og Roj, nordøst i Syria.
Det ble også kvinnene som hadde sluttet seg til IS, og barna deres – mange små og foreldreløse.
Og der ble de sittende. Nesten 10.000 mannlige IS-krigere er fortsatt internert. Antallet kvinner og barn i Al-Hol er nesten 45.000, ifølge amerikanske myndigheter. Mange av barna er blitt store.
«Leirene karakteriseres som en grobunn for en ny generasjon med IS,» skriver tankesmia The International Centre for Counter Terrorism (ICCT).
Selv om IS ble nedkjempet i Irak og Syria, forsvant gruppen aldri helt. De hadde provinser i Afrika, på Den arabiske halvøy og i Afghanistan.
Nå advares det om at gruppen vokser.
I mars sto de blant annet bak det dødeligste terrorangrepet på 20 år i Europa da IS-terrorister begynte å skyte under en konsert i Moskva. 150 personer ble skutt.
I forrige uke avverget politiet i Østerrike et planlagt terrorangrep mot en Taylor Swift-konsert. De mistenkte har bånd til IS.
Terrorforsker Aaron Zelin mener IS er blitt vanskeligere å bekjempe:
– De er mer integrert og mer robuste fordi alle provinsene er bedre koordinert mellom hverandre, sa Zelin til NRK.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens ferske podkast:
Publisert 18.08.2024, kl. 19.22