IS rystet verden for ti år siden: – Et traume som vil gå i arv i genera­sjoner

1 month ago 25



Ola Ulmo husker spesielt godt kveldene på kafé i Damaskus. Samtaler med syriske venner om det som foregikk, noen som i all hast nettopp hadde måttet raske sammen noen få eiendeler og flykte til byen.

– Det var ganske uvirkelig for oss å sitte der i Damaskus og møte kolleger som kom fra Raqqa, Deir ez-Zur og andre områder i det nordøstlige Syria, sier Ulmo til NRK nå, ti år etterpå.

I 2014 raste den syriske borgerkrigen med full styrke. Ulmo var i landet for å drive bistandsarbeid for Røde Kors.

Ola Ulmo i rød vest foran et delvis sammenrast hus

Ola Ulmo i Syria i mai 2015.

Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Men lenger nord var noe helt nytt i ferd med å vokse frem. Det skulle få enorme konsekvenser.

I dag, ti år senere, er IS, eller Den islamske staten, kraftig svekket. Staten, «kalifatet», finnes ikke lenger.

Men gruppen ble aldri helt borte. Og nå regnes IS for å være en større fare enn på lenge.

Viste frem halshugginger

– Det var da omfanget av det de drev med, begynte å gå opp for oss. Hvor brutale metoder de brukte, og hva slags styre de innførte i områdene de kontrollerte, sier Ulmo om sommermånedene i 2014.

– Det var jo da IS virkelig slo seg opp i det nordøstlige Syria og etter hvert også Irak, fortsetter han.

IS' propagandafilmer viste IS-krigere som veiver med IS-flagg i en parade.

Bildene og videoene satte en støkk i folk verden over. Svartkledde menn på lasteplaner og motorsykler som raser gjennom ørkenlandskapet. Sorte flagg med hvit skrift som vaier i vinden.

IS-krigerne delte stolt grusomme propagandafilmer, med halshogginger, korsfestelser og folk som ble brent levende, på internett. Aldri før hadde man sett en så avansert mediestrategi fra en terrorgruppe.

Byer som IS held eller delvis kontrollerte i 2014 og 2015

– De var veldig fremoverlente når de gjaldt kommunikasjon. Brutale bilder kom ut fra deres egne kommunikasjons­kanaler med halshugginger. De ville virkelig vise hva slags styre de satte ut i live, sier Ulmo.

– Det var vanskelig for oss å skjønne. Ikke bare utenlandske hjelpearbeidere i Syria, men òg for en vanlig syrer.

Ola Ulmo og en håndfull andre hjelpearbeidere sitter og ser alvorlige ut.

Ola Ulmo var i Homs i Syria i november 2015. Her var han med kollegaer fra Syrisk Røde Halvmåne.

Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Men volden skremte ikke alle. Propagandaen inspirerte til terrorangrep i Europa, Australia og Afrika. Og den lokket tusenvis av fremmedkrigere fra hele verden til «kalifatet».

Et traume i arv

På sitt mektigste, i 2014 og 2015, kontrollerte IS store byer i Syria og Irak. Det anslås at de styrte over rundt 10 millioner mennesker.

I ettertid husker man særlig IS folkemord og overgrep mot jesidiene, en kurdisk minoritet som særlig holder til i Sinjar-området i Nord-Irak.

IS' propagandafilmer viste fremmedkrigere som ødela passene sine.

– Dette er et traume som vil gå i arv i generasjoner, sier Alhan Morrad til NRK.

Morrad er selv jesidi. Hun var 24 år gammel og bodde i Sinjar da IS gikk til angrep 3. august 2014.

Jesidiene ble slaktet ned av IS-soldater i det som ble kjent som «Sinjar-massakren». Hundretusener ble fordrevet fra landsbyene sine. Uten vann og mat søkte tilflukt i Sinjar-fjellet, som ble beleiret av IS.

Voksne og barn går gjennom ørkenen

Medlemmer av jesidi-minoriteten hadde måttet flykte fra hjemmene sine i Sinjar i Irak i august 2014. Her var mange på vei på fots mot grensen til Syria ved Sinjar-fjellet 11. august.

Foto: Rodi Said / Reuters

Det anslås at minst 6000 jesidi-kvinner og jenter ble holdt og solgt som sexslaver. IS-krigerne prøvde å utslette jesidiene gjennom massevoldtekt.

Morrad forteller at hun klarte å flykte i sikkerhet med familien sin.

– Jeg så mange grusomme ting. Men takk gud så overlevde vi, sier Morrad.

Landsbyer i ruiner

I dag jobber hun for Kirkens Nødhjelp i Nord-Irak og hjelper jesidier som overlevde IS' terrorvelde. Blant annet bruker de kunstterapi som en måte for overlevende å bearbeide traumer.

Alhan Morrad, bistandsarbeider for Flyktninghjelpen i Nord-Irak

34 år gamle Alhan Morrad er fra Bashiqa i Nord-Irak. Hun bodde i Sinjar da IS gikk til angrep sommeren 2014.

Hun legger ikke skjul på at jesidiene fortsatt står overfor store problemer. Mange overlevende sliter med store traumer og depresjon.

– Kvinner forteller meg at de ikke ønsker å leve lenger. At de ikke klarer å snakke med familiemedlemmer og barna deres. At de ikke klarer å gjøre vanlige oppgaver i hverdagen, sier Morrad.

I tillegg bor over 100.000 jesidier fortsatt i dårlige forhold i flyktningleirer i Irak. Landsbyene deres er ødelagte og forlatte. De har ingenting å vende tilbake til.

En tegning av en mann som blir halshugget av IS-krigere foran en kvinne og et barn.

IS henrettet folk ved å kappe av dem hodet. Ofte ble folk tvunget til å se på.

Foto: Kirkens nødhjelp
En tegning av kvinner i heldekkende, sorte drakter lenket sammen mens de holder skilt med tall og dollartegn

IS kjøpte og solgte jesidi-kvinner som ble tatt som slaver på markeder.

Et tegnet portrett av en kvinne med grått hår som gråter mens hender holdes foran munnen hennes

Et portrett av en kvinne som gråter. To hender med neglelakk klemmer over munnen hennes.

En tegning av en kvinne med bind foran øynene som spiser en baby med kniv og gaffel

En kvinne med bind for øynene spiser et spedbarn med kniv og gaffel.

Tegning av yazidi-kvinner som hjelper hverandre

Mange jesidier ble tvunget til å rømme fra landsbyene sine. Mange døde i Sinjar-fjellet uten tilgang til mat, vann og husly.

Foto: Kirkens nødhjelp
Et tegnet portrett av en kvinne med sort, langt hår og rød overdel mot grønn bakgrunn

Kunstterapi kan brukes for å bearbeide traumer, vise skjulte følelser og fremme skaperkraft.

Foto: Kirkens nødhjelp

I sommer kom også beskjeden om at irakiske myndigheter ønsker å stenge flyktningleirene. Morrad mener mange jesidier heller vil prøve å ta seg ulovlig til Europa, fremfor å vende tilbake til et hjem de flyktet fra for ti år siden.

– Dette er landet de er født i. Men de klarer ikke å se for seg et liv som er trygt, eller godt her, sier Morrad.

«Grobunn for en ny generasjon»

Et arbeid med å gjenoppbygging har nå startet. Torsdag kunngjorde lokale jesidi-ledere at de skal bygge en helt ny landsby, med penger fra verdenssamfunnet, meldte The Washington Post.

Menn i vite draker graver i jorden. I forgrunnen ligger det rester av noe i hvite store sekker.

Omfanget av IS' massedrap og overgrep er fortsatt i ferd med å bli kjent. Her blir restene av lik gravd frem fra en massegrav i Tal Afar i Irak i juli i år.

Foto: ZAID AL-OBEIDI / AFP

Det er ikke bare jesidienes situasjon som viser seg umulig å løse. Da IS vokste frem, dannet USA en stor internasjonal koalisjon for å bekjempe dem. Også Russland involverte seg i krigen.

Mye av krigingen på bakken var det imidlertid lokale kurdiske grupper som sto for.

Og i 2019 var IS' kalifat utslettet. Lederen, Abu Bakr al-Baghdadi, var drept. Det var også tusenvis av IS-krigere. Resten var internert i kurdiskkontrollerte leirer, som Al-Hol og Roj, nordøst i Syria.

Det ble også kvinnene som hadde sluttet seg til IS, og barna deres – mange små og foreldreløse.

Luftfoto av en totalødelagt by

Byen Raqqa i Nord-Syria fungerte lenge som IS hovedstad. Den ble totalødelagt i krigen. Bildet er hentet fra en dronefilm fra 2017.

Foto: Gabriel Chaim / AP

Og der ble de sittende. Nesten 10.000 mannlige IS-krigere er fortsatt internert. Antallet kvinner og barn i Al-Hol er nesten 45.000, ifølge amerikanske myndigheter. Mange av barna er blitt store.

«Leirene karakteriseres som en grobunn for en ny generasjon med IS,» skriver tankesmia The International Centre for Counter Terrorism (ICCT).

En massiv teltleir sett fra luften

I Al-Hol leiren nordøst i Syria har IS-kvinner og barna deres vært internert i årevis. Rundt 45.000 personer bor her i dag, under elendige forhold. Det er ingen løsning i sikte for dem.

Foto: DELIL SOULEIMAN / AFP

Selv om IS ble nedkjempet i Irak og Syria, forsvant gruppen aldri helt. De hadde provinser i Afrika, på Den arabiske halvøy og i Afghanistan.

advares det om at gruppen vokser.

I mars sto de blant annet bak det dødeligste terrorangrepet på 20 år i Europa da IS-terrorister begynte å skyte under en konsert i Moskva. 150 personer ble skutt.

I forrige uke avverget politiet i Østerrike et planlagt terrorangrep mot en Taylor Swift-konsert. De mistenkte har bånd til IS.

Terrorforsker Aaron Zelin mener IS er blitt vanskeligere å bekjempe:

– De er mer integrert og mer robuste fordi alle provinsene er bedre koordinert mellom hverandre, sa Zelin til NRK.

Kurdiske krigere var avgjørende i kampene mot IS. Også kvinner kriget på kurdisk side.

Kurdiske krigere var avgjørende i kampene mot IS. Også kvinner kriget på kurdisk side.

Foto: DELIL SOULEIMAN / AFP

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens ferske podkast:

Publisert 18.08.2024, kl. 19.22

Read Entire Article