Iryna (47) er en av 10. 000 ukrainere klar for norsk arbeidsliv. Nav ber arbeidsgiverne åpne dørene.

– Vi jobber effektivt, er lettlærte og veldig lojale. Ukrainske Iryna Bielova er en av mange tusen flyktninger som nå banker på døren til norske arbeidsgivere.

Iryna Bielova flyktet sammen med barna til Norge etter krigsutbruddet. Nå ser de på Norge som sitt andre hjemland. Foto: Ingeborg Miriam Aagesen

Bielova flyktet med to barn fra Odesa til Norge i mars 2022. Hun ble enke etter ekteskap med en norsk mann som døde i 2018.

– Jeg vil takke Norge og nordmenn for utrolig hjelp. Når du mister jobb, land og hjem må du starte livet her helt på ny. Vi vil gjerne bo i Norge. Det er vårt andre hjemland nå, sier hun.

Bielova har 15 års erfaring som teamleder innen bank og IT. Det første året i Norge arbeidet hun, med engelsk som arbeidsspråk, i et programvareselskap.

Aftenposten har skrevet om hvordan mange ukrainere sliter med å komme i jobb etter myndighetenes «ekspress-program». En forsker frykter at hurtigintegreringen vil skape en ny underklasse i Norge

10.000 arbeidsledige ukrainere

Iryna Bielova har det siste året gått på introduksjonskurs i norsk og samfunnslære. Samtidig har hun gjennomført et 30 ukers kurs i regnskap. Bielova snakker godt norsk, er utadvendt og nå på jakt etter jobb innen finans og administrasjon.

Nå er 7 prosent av arbeidsledige i Norge ukrainere. I alt har Nav nå registrert 10.263 ukrainske flyktninger som arbeidssøkere. Og flere skal det bli: Tusener av ukrainske flyktninger går som Bielova ut av kurs de neste månedene og søker jobb.

Nav-direktør Hans Chr. Holte sier dette er testen på det norske samfunnets ivaretagelse av dem.

– Det er avgjørende at flest mulig ukrainere kommer i arbeid. Det er det som skaper inkludering og integrering i samfunnet. Det er det som gir flyktningene anledning til å utvikle samfunnsforståelse og språk i Norge, sier han.

Etter 30 ukers kurs i regnskapsføring banker Iryna Bielova sammen med tusener av andre ukrainere på døren til arbeidslivet. Foto: Ingeborg Miriam Aagesen

Sosialbudsjetter

Hvis ikke flyktningene får arbeid, vil de etter hvert belaste kommunenes sosialbudsjetter. Holte ber arbeidsgiverne være seg ansvaret bevisst. Han ber dem spørre seg hva de kan gjøre for å få sysselsatt så mange som mulig, så raskt som mulig.

– Mange bransjer trenger mennesker. Selv om matchen ikke er perfekt, er min oppfordring å se på hva som skal til for at de kan bidra i helse- og omsorgssektoren og andre sektorer med åpenbar mangel på folk, sier han.

Før jul lempet regjeringen på kravene slik at ukrainske yrkessjåfører raskt kan komme ut i jobb.

Introduksjonsprogrammet er justert, blitt mer yrkesrettet, og deltagerne kan få deler av språkopplæringen i arbeidspraksis. Holte peker også på at det er innført egne kurs for helsepersonell og større muligheter for å være assistent på arbeidsplassen mens de jobber for å få autorisasjon.

– Jeg vil takke Norge utrolig hjelp, sier Iryna Bielova. Hun kom hit med to barn og en stor koffert i mars 2022. Foto: Ingeborg Miriam Aagesen

– Ikke tenk på navnet

Karriereveileder Trine Lise Lyng i Joblearn arrangerer jobbkurs. Hun beskriver ukrainerne slik:

– De kommer med mye kompetanse. De kommer med mye erfaring. De trenger hjelp av oss til å overføre kompetansen til norske forhold.

– Hvordan er jobbmulighetene?

– Veldig gode. De er veldig pliktoppfyllende og har høy arbeidsmoral, svarer hun og gir følgende oppfordring til arbeidsgiverne:

– Se på alle ressursene de har. Se på erfaringen de har. Se på motivasjonen de har. Og ikke tenk på hvilket navn de har, sier Lyng.

Danmark foran

Danmark har lykkes med å få rundt en dobbelt så høy andel ukrainske flyktninger ut i arbeidslivet som Norge.

– Har vi for høy terskel for å slippe inn i arbeidslivet i Norge?

– Vi har vært mer opptatt av norskopplæring den første tiden, mens Danmark har hatt mye fokus på arbeidsretting fra starten. I møte med en gruppe som har midlertidig opphold, og hvor mange har høyere utdanning, kan det se ut som at den danske strategien har ført til at flere kom raskt ut i jobb, svarer Holte.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna ber også om at arbeidsgiverne bidrar.

– Mange arbeidsgivere gir folk en sjanse. Samtidig vet vi at de private er bedre enn de offentlige til å benytte seg av virkemidlene vi har for å få flere i jobb. Jeg ønsker at offentlig sektor skal komme mer på banenskriver Brenna i en e-post.

7 prosent av arbeidsløse i Norge er ukrainere. Tusener av ukrainske flyktninger går som Iryna Bielova ut av kurs de neste månedene og søker jobb. Foto: Ingeborg Miriam Aagesen

Strammet inn

Etter at Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, har 75.129 ukrainere søkt om kollektiv beskyttelse i Norge. I fjor høst eksploderte antallet, og på det meste kom 4787 ukrainske flyktninger bare på én måned i september.

Regjeringen strammet deretter inn og blant annet ble retten til etterbetaling av barnetrygd fjernet. Trenden ble snudd, og i årets tre første måneder er snittet på 1450.