Iraner til VG: - Spiller FIFA når de angriper

2 weeks ago 14

Kortversjonen

Zoran fra byen Mahabad sier at frykten innad i Iran er større enn bekymringen for en storkrig.
Situasjonen er mer spent i Midtøsten enn på lenge. Professor Foad Izadi gir Israel skylden.
Andre mener at Iran burde holdt seg unna konflikten.
Professor Jo Jakobsen lister opp tre hovedgrunner til at befolkningen i Iran kan være misfornøyd.

– Er du bekymret for israelske angrep på Iran?

– Jeg var mer bekymret for vannlekkasjen i klasserommet mitt da det regnet for mye her om dagen. Det sier litt om hvor avslappet jeg er, sier «Zoran» til VG.

Han er fra Mahabad og i slutten av 20-årene. VG snakker med ham kort tid etter Irans angrep på Israel tirsdag den første oktober.

VG har valgt å anonymisere innbyggerne vi har intervjuet. Å åpent kritisere iranske myndigheter, inne i Iran, kan få alvorlige konsekvenser.

Men «Zoran» er tydelig: Han støtter ikke det iranske angrepet.

– Når har vi noensinne gitt samtykke til å bruke pengene og ressursene våre på denne måten? spør han retorisk.

For «Zoran» og vennene hans er truslene fra innsiden av Iran større enn frykten for en storskala krig.

– Vi er nervøse, men mer nervøse for hvordan den iranske regjeringen vil reagere mot oss. Vi er ikke så bekymret for andre land. Alt som har skjedd de siste årene, har ført til et enda mer autoritært regime.

Frustrasjon mot regimet

Høsten 2022 brøt det ut massive protester over hele Iran etter at Jina «Mahsa» Amini, en ung, kurdisk kvinne, døde i politiets varekekt.

Hun ble arrestert av det iranske moralpolitiet for «feil» bruk av hijab. Hun hadde ikke dekket til håret tilstrekkelig, ifølge politiet.

Arrestasjonen utløste bevegelsen «Kvinne, liv, frihet», som ble de største protestene i Iran siden etableringen av Den islamske republikken etter revolusjonen i 1979.

Protester til støtte for det iranske folket ble holdt over hele verden, også i Norge.

Demonstrantene i Iran holdt på i månedsvis og krevde at Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, gikk av.

Opp mot 600 mennesker ble drept, 20.000 arrestert og mange dømt til døden i forbindelse med demonstrasjonene.

Khamenei sitter fremdeles som leder. For mange iranere har ikke frustrasjonen mot regimet dempet seg. Spesielt blant de unge.

Samtidig har iranske myndigheter slått stadig hardere ned på protestene. Frustrasjonen har blitt lukket inne.

IRANIAN SUPREME LEADER OFFICE / HANDOUT / EPA / NTB

I Iran har samfunnet endret seg de siste årene, sier «Zoran».

– Du finner vakter på hver eneste gate. De har etablert checkpoints på flere og flere veier.

Selv om han ikke støtter angrepet, er han ikke overrasket.

– Jeg tror alle forventet det. Denne gangen tror jeg at Iran følte det ville vært veldig flaut å ikke gjøre noe, spesielt etter at de drepte Haniyeh på gaten i hovedstaden vår, sier «Zoran».

Det var i juni at Israel drepte Hamas-lederen Ismail Haniyeh på åpen gate i Tehran, Irans hovedstad.

– Jeg gir faen

«Zoran» forteller at unge iranere er fokusert på hvordan de best kan hjelpe seg selv i en stadig forverret situasjon i sitt eget land.

– Mine tanker om krigen i Midtøsten? Jeg gir faen. Beklager språkbruken, sier han og fortsetter:

– Jeg er ung, jeg er i 20-årene. Det iranske folk, og spesielt oss kurdere, er nødt til å se nøye på hvordan vi kan finne løsninger for å hjelpe oss selv. Hvordan vil denne krigen og kampene påvirke våre liv?

Israel har sagt de vil svare storstilt på angrepene fra Iran: onsdag truet forsvarsministeren Iran med at «de ikke kommer til å forstå hva som skjedde og hvordan det skjedde når Israel først angriper»:

– Vårt angrep kommer til å være dødelig, presist og overraskende, sa Yoav Gallant ifølge Reuters.

Verdensledere har ytret frykt for storkrig i Midtøsten, men ikke Zoran og vennene hans.

– Jeg tror ikke at Irans angrep hadde så stor påvirkning. Akkurat som under forrige angrep så satt vi og spilte FIFA.

Også da Iran skjøt raketter mot Israel i april, var flere redde for at det skulle bli storkrig.

– Det har blitt en ny tradisjon. Vi spiller FIFA når de angriper, sier Zoran.

Spenningen har toppet seg

Forholdet mellom Iran og Israel har vært anstrengt i flere tiår. Men siden krigen i Gaza brøt ut i fjor, har forholdet forverret seg og nådd et slags bunnpunkt.

7. oktober 2023 angriper Hamas-soldater Israel, der 1200 personer blir drept og 250 personer ble tatt som gisler.
8. oktober 2023 begynner Hizbollah å angripe Israel med raketter, mellom 60.000 og 80.000 mennesker har blitt evakuerte fra grenseområdeme mot Libanon.
1. april 2024 blir Irans konsulat i Damaskus lagt i ruiner. Blant de drepte var en høytstående iransk general. Israel har ikke tatt ansvar for å stå bak angrepet, men flere eksperter mener det var dem.
14. april 2024 svarer Iran med å angripe Israel. Dette første gangen Iran har angrepet Israel direkte fra Iran.
I september blir minst 3200 personer skadet i Libanon, etter at personsøkere til Hizbollah-medlemmer eksploderte.
Deretter trapper Israel opp drone- og luftangrep mot Libanon og Beirut.
Som følge av dette svarer Iran med å angripe Israel på nytt.

Gir Israel skylden

Foad Izadi, professor ved Universitetet i Iran og ekspert på internasjonal politikk i Iran, er på linje med iranske myndigheter:

– Iran har kunnet angripe Israel flere ganger, men holdt igjen. Vi har holdt igjen med håp om å få på plass en våpenhvile, men det skjedde aldri, sier han og fortsetter:

– Israel står bak drapet på Hamas-lederen på besøk i Iran, drapet på Nasrallah, drapet på 2000 libanesere og over 40.000 palestinere i Gaza. Nå er det et sterkt folkelig ønske her i Iran om at vi måtte gjøre noe og svare.

Izadi mener at hvis israel hadde akseptert internasjonale lover, og fulgt FN-resolusjoner, så kunne de unngått denne eskaleringen.

Vesten presser på

Professor Jo Jakobsen ved NTNU peker på tre grunner til intern misnøye i Iran:

Økonomi

Jakobsen forklarer at Iran har blitt hardt presset gjennom sanksjoner fra den vestlige verden. Da med USA i spissen, med et ønske om å presse frem endringer i Iran. Dårlig økonomi skaper da også motstand mot regimet.

– Den økonomiske veksten forsvinner fordi de blir avgrenset fra store deler av verdensøkonomien, sier Jakobsen og fortsetter:

– Iran er kanskje det landet som er hardest rammet av sanksjoner.

Frihet

– Iran er på mange måter en stat med en lang og stolt historie, det er ikke noe u-land. Folk har et moderniseringsønsk, og dras mot å ha ville ha den friheten som en god del andre land har, sier Jakobsen og fortsetter:

– De har egentlig et sofistikert politisk system, men ikke det vi ser på som et demokrati. Ayatollahen har siste ord. De har valg, men motkandidatene siles ut slik at det ikke er noe reelt demokrati.

Stort mangfold

Befolkningen består av mange ulike etniske, religiøse og språklige grupper, og Iran er ikke en samlet nasjon i den forstand.

Jo Jakobsen

Professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap hos NTNU

Jakobsen presenterer imidlertid en annen del av historien: Regimet ville ikke klart å overleve i over 40 år, om det ikke hadde hatt bred støtte.

Han poengterer også at ved krig har folk en tendens til å støtte opp om landet og regimet sitt.

– Det er hevet over en hver tvil at det er motstand mot regimet. En god del vil ha endring og kontrarevolusjon, men hvor mange det er snakk om er nesten umulig å si, sier Jakobsen.

– Israel har rett til å forsvare seg

En annen iraner VG har snakket med, en 43 år gammel mann, støtter heller ikke de iranske angrepene.

– Nei, faktisk ikke, sier han.

– Jeg skjønner ikke hvorfor regimet har skapt denne situasjonen for oss. Før revolusjonen i 1979 hadde Iran en god relasjon til både Israel og USA, sier han.

– Jøder og arabere har vært fiender i århundrer. Men persere har ikke vært uvenner med noen av dem, sier mannen.

Han mener Iran burde holdt seg utenfor konflikten.

– Det gir ingen mening å blande seg inn i konflikten til to andre nasjoner.

43-åringen støtter på lang vei Israels rett til å forsvare seg.

– Israel ble angrepet av Hamas 7. oktober. Hamas drepte 1200 israelere. Israelere bør forsvare seg selv. Hizbollah angrep Israel 8. oktober. Det er ikke akseptabelt. Israel forsvarer bare landet sitt, sier mannen.

– Glad Hamas og Hizbollah blir ødelagt

«Roya» er en 47 år gammel iransk kvinne som bor i Tehran.

– Jeg er lei for at sivile blir drept i Libanon og Palestina, sier hun til VG.

Så legger hun til:

– Men i likhet med mange iranere så er jeg glad for at Hamas og Hizbollah blir ødelagt.

Heller ikke hun støtter det iranske angrepet, men samtidig kritiserer hun USA og Israel for å angripe iransk infrastruktur.

– Israel og USA bør ikke angripe Irans økonomiske- og oljeinfrastruktur og anlegg. Det er bedre for dem å ødelegge brakkene og militærbaser, ledelsens hus, parlamentet og Irans revolusjonsgarde (IRGC).

Roya mener hele Midtøsten og Iran blir reddet hvis mullahene og IRGC blir ødelagt.

Read Entire Article