Internett og sosiale medier er et globalt helseproblem

Vanligvis nevnes avhengighet i samme åndedrag som rusmidler. De senere tiårene har vi lært at også adferdsavhengigheter er et betydelig problem, skriver innleggsforfatterne. Foto: Mia Oshi Junge, NTB

Barn og ungdom er særlig utsatt.

I debatten rundt bruk av sosiale medier og aldersgrenser snakkes det mye om å hindre digital mobbing og å ta barndommen og ungdommen tilbake. Viktige ting og gode argumenter. Ett moment kan ikke understrekes nok: Man kan bli avhengig av sosiale medier. Barn og ungdom er særlig utsatt.

Skal bli hektet

Vanligvis nevnes avhengighet i samme åndedrag som rusmidler. De to synes uløselig knyttet sammen. Men de senere tiårene har vi lært at også adferdsavhengigheter er et betydelig problem.

Først fikk vi diagnoser for pengespill og nå også gaming. Nye diagnosesystemer åpner opp for mange slags avhengigheter. Årlig publiseres tusenvis av vitenskapelige artikler. Vi er ikke lenger i tvil om at man kan bli avhengig av internett og sosiale medier.

Sosiale medier lages slik at vi skal bli hektet: Å trykke liker, legge inn kommentarer og følge folk oppleves belønnende. Det persontilpassede innholdet og muligheten for uendelig skrolling oppmuntrer til stadig å fortsette. Det er ingen naturlige avbrekk eller brudd.

Pushvarsler og funksjoner der avsender ser at mottager har sett, gjør det krevende ikke å se, sjekke og respondere. Streaks får oss til å fortsette. Med blink og plinglyder og ikoner tapper sosial medier rett inn i vår tilbøyelighet til avhengighet, rett inn i hjernens motivasjons- og belønningssystemer.

Bevisbyrden ligger hos konsumentene

Ved all avhengighet er noen mer sårbare. Psykiske lidelser er en risikofaktor, og avhengighet øker risiko for psykiske lidelser. De med dårligst kapasitet til å regulere dette, eller barn og unge i hjem med mindre kontroll og regulering, blir stående svakest og alene i møtet med big techs enorme budsjetter, massive adferdsdata og komplekse algoritmer.

Ved innføring av nye metoder i helsetjenesten ligger bevisbyrden hos utviklerne for å dokumentere at produktet ikke innebærer skade og avhengighet. Her er det snudd. Sosiale medier rulles ut uten kunnskap om skadepotensial. Bevisbyrden for å dokumentere negative effekter ligger hos konsumentene.

Et globalt helseproblem

Det anerkjente tidsskriftet The Lancet Psychiatry har nedsatt en gruppe av internasjonale eksperter for å gi råd om hvordan vi bør forholde oss til adferdsavhengigheter. Utgangspunktet er klinkende klart: Internett og sosiale medier er et globalt helseproblem.

Problematisk bruk øker i omfang og har betydelige psykiske følger. Rundt 7 prosent av verdens befolkning viser tegn til internettavhengighet. I Norge betyr det 350.000 mennesker. Man er spesielt bekymret for barns og ungdoms nærmest ubegrensede tilgang og teknologiindustriens bevisste bruk av manipulative algoritmer som fremmer avhengighet.

Ekspertene og vi etterspør tiltak på tvers av kliniske, folkehelsemessige og regulatoriske nivåer og forskning på effektive intervensjoner og behandling. Det er et behov for evidensbasert forebygging, omsorg, strategiutvikling og forståelse for å redusere skadevirkningene.

Restriksjoner

Lenge sto spillautomater i det offentlige rom. For 20 år siden ble de fjernet, mye etter påtrykk fra avhengige selv.

For rusmidler inkludert alkohol diskuterer vi hvilke begrensninger vi bør legge på bruken. Vi er ikke enige, for dette er komplekse empiriske og verdimessige spørsmål. Hvor langt bør individets frihet strekke seg, og hvor langt skal myndighetene få gå i å begrense og regulere? Men det underliggende er at vi ikke kan la det være opp til hver enkelt individuelt å styre seg. Det går ut over de svakeste som fra før sliter mest. Vi har derfor i solidaritet og i helseforebyggende hensikt innført restriksjoner.

Det er på høy tid at vi viser den samme typen ansvar for de nye avhengighetsskapende adferdene.