8 hours ago
3
Bakgrunnen var sprengt kapasitet i politiet.
Likevel fikk politiadvokatene en tydelig instruks: Bruk andre henleggelsesgrunner enn manglende kapasitet der det er mulig.
TV 2 kan nå fortelle at dette er helt vanlig praksis i politiet. Selv om tusenvis av saker henlegges fordi politiet ikke har kapasitet til å etterforske dem, blir politiadvokater i Oslo bedt om å unngå å bruke begrunnelsen «manglende kapasitet» der det er mulig.
Føringer i intern epost
TV 2 har sett en intern epost sendt fra politiinspektør Renate Myhre Medby i november 2022. I eposten avklarer hun hvilke saker som skal prioriteres, og hvilke som skal bortprioriteres, de kommende ukene.
Selv om føringene kun skulle gjelde for en kort periode i 2022, forteller politiadvokater til TV 2 at slike føringer får fotfeste og i praksis blir gjeldende mye lenger.
Liknende eposter sendes fremdeles ut hver gang Oslo-politiet har for mange saker og trenger å «rydde litt», får TV 2 opplyst.
Når en sak anmeldes til Oslo politidistrikt, havner den i utgangspunktet hos Felles straffesaksinntak (FSI).
Deres oppgave er å igangsette innledende etterforskning hvis det er nødvendig, og ellers vurdere om saken skal henlegges, avgjøres umiddelbart, eller sendes videre til ulike avdelinger i politiet.
Hvert år behandler Oslo-politiet rundt 85.000 anmeldelser. Derfor må politiadvokatene hos FSI prioritere hardt når de avgjør hvilke saker som i det hele tatt skal etterforskes.
Svært mange saker henlegges uten noen form for etterforskning.
Dette skulle henlegges
For at politiadvokatene skal vurdere sakene på likest mulig grunnlag, gir påtaleledelsen jevnlig interne direktiver som blant annet avhenger av ressurssituasjonen.
TV 2 har fått tilgang til en slik epost fra 2022. Der gir politiinspektør Medby ulike føringer for Enhet Vest, Enhet Sentrum og Enhet Øst.
Både i Øst og Vest blir politiadvokatene bedt om blant annet å henlegge disse sakene:
Vinningslovbrudd med ukjent gjerningsmann.
Vinningslovbrudd med kjent gjerningsmann som ikke har oppklaringspotensial.
Bedragerier over nettet med ukjent gjerningsmann under 500.000 kroner.
Bedragerier over nettet med kjent gjerningsmann under 200.000 kroner ved uaktsomhet fra fornærmede.
Svært mange bedragerisaker over nett innebærer en grad av uaktsomhet fra fornærmede.
Sprengt kapasitet
Politiinspektøren skriver at «nå har vi mulighet til å vise hvor viktig FSI-funksjonen kan være for prioritering av saker», ved å «strupe inntaket» til de geografiske enhetene i Oslo-politiet.
På Enhet Sentrum skriver hun også at kapasiteten «er sprengt med kun 2–3 etterforskere til disp».
Strupingen av inntaket skal i all hovedsak skje gjennom raske henleggelser. Når politiet henlegger en sak, må de velge en av mange ulike henleggelseskoder.
I eposten er det tydelig at politiets kapasitet er den store utfordringen. Likevel skriver politiinspektøren to ganger at politiadvokatene skal unngå bruk av kapasitetshenleggelser «der det er mulig».
Hun oppfordrer til å finne andre passende henleggelseskoder.
Statistikk viser endring
TV 2 har fått innsyn i statistikk fra politiet, som viser at en økende andel av bedragerisaker henlegges grunnet «manglende opplysninger om gjerningsmann» eller «ikke rimelig grunn til undersøkelser».
Samtidig har bruken av «manglende saksbehandlingskapasitet» sunket.
I begynnelsen av juni spurte TV 2 Oslo-politiet om hvorfor det er slik, og hvorvidt ledelsen har gitt noen føringer for hvilke koder man helst skal benytte dersom det er flere muligheter.
TV 2 opplyste ikke på dette tidspunktet om eposten fra 2022.
Politiadvokat Benedicte Malling fra påtalefaglig stab svarte at tallene trolig kan sees i sammenheng. Hun peker på grensetilfeller, som for eksempel saker uten navngitt gjerningsperson.
«Hvis ytterligere etterforskning da vurderes ikke å kunne bringe saken videre, vil det riktige være å henlegge saken som følge av ukjent gjerningsperson og/eller som ikke rimelig grunn for å iverksette etterforskning», skriver hun.
«Typisk vil bedragerier begått over internett, med
gjerningspersoner i utlandet, skape utfordringer for politiets kapasitet og
mulighet for å komme i mål med en etterforskning.»
Hun svarer verken ja eller nei på spørsmål om hvorvidt ledelsen har gitt interne føringer om å unngå enkelte henleggelseskoder. I stedet viser hun til føringene som politiet får fra Riksadvokaten.
«Oslo PD synes selvsagt det er synd at ikke alle bedragerisaker kan oppklares og straffeforfølges, men mener at de prioriteringer vi gjør jevnt over er riktig i forhold til krav fra Riksadvokaten», skriver hun.
Avvises av ledelsen
TV 2 har snakket med politiadvokater som sier de oppfordres til å unngå å bruke manglende kapasitet som henleggelseskode, selv om kapasitet i realiteten er den åpenbare årsaken for henleggelsen.
De mener ledelsen vil pynte på statistikken, fordi statsadvokatembetet, som har påtalefaglig ansvar for Oslo-politiet, er kritiske til politiets kapasitetshenleggelser.
Konfrontert med dette svarer Malling at «det er et høyt arbeidspress for påtalejuristene i Oslo generelt, men jeg er ikke kjent med en praksis der ledere legger føring for henleggelser».
«At noen ansatte opplever et slikt press, kan jeg selvsagt ikke utelukke, skriver hun.
Malling avviser uansett at politiet pynter på statistikken. «Tvert imot er vi opptatt av riktig kodebruk og avgjørelse i sakene for å minske risiko for klager og at saker omgjøres av statsadvokaten», skriver hun.
Se siste episode: Reddet av kona
TV 2 Play
Hun skriver at adgangen til å bruke kapasitet som henleggelsesgrunn er snever, og at det for eksempel ikke skal brukes for alvorlige lovbrudd, og «i svært begrenset grad overfor kjent gjerningsperson».
Sakene må også ha et tydelig oppklaringspotensial for at de skal kunne henlegges på manglende kapasitet, har Riksadvokaten bestemt.
«For de riktige sakene er det derimot viktig å synliggjøre at de henlegges på kapasitet, fordi politiet faktisk ikke har ubegrenset med ressurser», skriver Malling.
Vil unngå lovtomme rom
Da TV 2 til slutt konfronterte politiet med innholdet i eposten fra 2022, kom svaret fra Mallings sjef Per Thomas Omholt, som leder Felles enhet for påtale.
Også han avviser at eposten fra Medby er ment som et forsøk på å få kapasitetshenleggelser til å se ut som noe annet. Det «handler om å sikre at henleggelseskodene benyttes korrekt og i tråd med gjeldende retningslinjer», skriver han.
Politiinspektør Renate Myhre Medby, som sendte eposten, ønsker ikke å kommentere saken.
Når det gjelder føringene om å henlegge bedragerisaker med ukjent gjerningsperson opp til 500.000 kroner, understreker Omholt at det kun gjaldt i en begrenset periode.
«I noen perioder av året må påtalemyndigheten i Oslo politidistrikt øke antall henleggelser på grunn av manglende kapasitet for å sikre at de mest alvorlige sakene blir prioritert for etterforskning. Dette gjøres i begrensede perioder og med forskjellige sakstyper, slik at det ikke oppstår såkalte lovtomme rom», skriver han.
«I en kortere periode kan for eksempel bedragerisaker, som ikke ellers henlegges på grunn av manglende etterforskningskapasitet, henlegges. I enkelte perioder kan beløpene på disse bedrageriene være høye, og det betyr at det er enda mer alvorlige saker som i denne perioden prioriteres.»
Omholt skriver at han har «stor forståelse for at den eller de som utsettes for denne kriminaliteten, oppfatter dette som uheldig».
«Vi forsøker i slike tilfeller å sende ut brev til fornærmede som forklarer grunnen for at nettopp deres sak henlegges på grunn av manglende kapasitet», skriver han.
Tre av ti feil
Oslo statsadvokater gjennomførte i mai i år en inspeksjon av Oslo politidistrikt sin håndtering av bedragerisaker.
Der skriver de at 83 prosent av henleggelsene vurderes å være riktige og med riktig henleggelseskode. 17 prosent av de henlagte sakene burde vært etterforsket.
«Det synes å være i all hovedsak kapasitetshenleggelsene hvor statsadvokatene mener at det var feil å henlegge på det tidspunktet den ble avgjort», står det i rapporten.
Tre av ti kapasitetshenleggelser i Oslo-politiet er feil, mener statsadvokatene. Det betyr ikke at sakene burde vært henlagt med en annen kode, men at de burde vært etterforsket.
I rapporten skriver de: «Vi har forståelse for at politiet må gjøre krevende prioriteringer og at andre mer alvorlige saker ofte må prioriteres foran bedragerisaker. Det er likevel slik at politiet må hindre at det oppstår lovtomme rom og bidra til at allmennhetens tillit til politiet ivaretas også ved denne kriminalitetstypen.»
English (US) ·