Interessen for klimasaken daler: – En følelse av handlingslammelse

Få uker før klimatoppmøtet starter i Aserbajdsjan viser en ny undersøkelse at engasjementet rundt klimasaken ikke har vært så lavt siden 2017.

Andre forhold er nå enda viktigere, ifølge undersøkelsen fra Kantar. Økonomi, vold og helse bekymrer oss mest.

– Folk er mer opptatt av de nære tingene, det som påvirker dem i hverdagen. Klima blir da ikke like viktig i en slik sammenheng, sier Eva Fosby Livgard, som er ansvarlig for Kantars klimabarometer.

– Klimasaken faller på femte plass, den laveste noteringen vi har sett siden 2017, sier Livgard.

– Ansvarsfraskrivelse

56 prosent av unge mener myndighetene gjør for lite for klima i Norge. Likevel daler andelen som sier at nettopp klima er en av de viktigste ufordringene Norge står ovenfor.

Professor i psykologi ved UiO Ole Jacob Madsen tror en av grunnene kan være at unge i dag opplever at de ikke føler de blir hørt når de demonstrerer, eller viser engasjement.

– Unge opplever at de som er godt voksne heier på dem og klapper dem på skulderen for at de engasjerer seg i klimasaken, men at det samtidig oppleves som en ansvarsfraskrivelse fra de som sitter i posisjon og styrer nå.

– Nærmest som om de sier at «dette må dere fikse», altså de unge, sier Madsen.

– Handlingslammet

Går vi tilbake til årene 2019 og 2020, lå klimasaken på topp.

Andelen som peker på klima som en av våre største utfordringer faller fra 56 prosent i 2019 til 34 prosent i årets måling.

Folk under 30 år er fortsatt mest opptatt av klimaendringer av alle aldersgruppene, men det har blitt svekket gradvis siden 2019.

Det året foregikk skolestreiken for klima og Greta Thunberg markerte seg på flere internasjonale klimatoppmøter.

– At skolestreikene ikke har fått effektene elevene ønsket, kan det gjøre at de unge mister håpet?

– Ja, det tror jeg kan skje. For mange går det over i det som man på fagspråket betegner som klima-apati, som går ut på at man rent intellektuelt er overbevist om at klimaendringene er reelle og at det er en fare der – men fordi det ikke finnes noen gode kollektive handlingsmuligheter, blir man tvunget til å fortsette litt som før, sier Madsen.

– Hva skal til for at flere engasjerer seg?

– Det er ikke så lett å svare på det. Det enkleste og mest åpenbare svaret ville nok være at man opplevde klima- eller miljøendringene som enda mer akutt, altså direkte på kroppen.

– Men vi opplever det jo i større grad på kroppen nå enn tidligere, likevel går engasjementet ned - er ikke det litt rart?

– Kanskje man også resignerer litt, at dette oppleves som så stort og komplekst. At det ikke er noe man umiddelbart kan gjøre noe med, eller det vil ikke endre noe det at man stemmer på et parti. Det ligger en følelse av handlingslammelse i det hele. En pessimisme for framtiden, at ingenting nytter, ser Madsen.

– Trenger pådrivere som Greta

Tallene tyder på at man ikke har klart å gjenskape klimaengasjementet i befolkningen etter nedstengningen av samfunnet under koronapandemien.

Unge er fortsatt mest opptatt av klima, men det er også i den aldersgruppen at vi ser den største nedgangen, ifølge Livgard.

– De må ha noen som er med på å skape engasjement. Slik som vi så med Greta Thunberg i sin tid hvor det var større mobilisering i de yngre aldersgruppene. Dette har blitt borte etter pandemien og det har blitt andre forhold som har dukket opp og rammer de unge i større grad nå enn tidligere, sier hun.

– Folk er lei av dårlige klimatiltak

Kevin Tannum er student ved UiO og synes tallene i klimabarometeret er dystre.

– Hvorfor tror du interessen for klima har gått ned?

– Jeg vet ikke akkurat hva det er, men det har vært mye dårlige forsøk på klimatiltak. Så det kan hende at folk er lei av dårlige forslag. Selv om det ikke burde være en grunn til at man ikke er engasjert, uansett, sier Tannum.

– Hvordan skal folk bry seg?

– Når det skjer ekstremvær, burde det være en påminnelse for folk om hva som skjer. Kanskje det må enda større katastrofer til før folk får opp engasjementet igjen.

Maren Lea Sivertsen tror at mer ekstremvær gjør at man føler klimaendringer tettere på kroppen, og at det kan ha en effekt på engasjementet.

– Det er trist at det er det som skal til for at folk blir mer engasjert. Men at man faktisk ser de bildene, de brannene og flommene. Da ser man faktisk at det er noe som skjer, og at det her ikke er helt normalt, sier Sivertsen.

– Jeg føler det har vært en bølge hvor det var veldig «in» å være engasjert og bry seg om klimaendringene, så kanskje det at det går litt ut igjen og at man ikke har sett så mye endringer, sier Hilde Melson.