Innrømmer uenigheter: Flytter ansatte bort fra Granåsen

NTNU har flyttet ut av toppidrettssenteret. - Trist og leit, mener mangeårig NTNU-sjef i Granåsen, Øyvind Sandbakk.

Toppidrettssenteret i Granåsen, hvor NTNU har holdt hus i ti år. Foto: Christine Schefte

Sandbakk har også selv forlatt Olympiatoppen Midt-Norges lokaler, og begynt i ny jobb i Bærum.

Tett samarbeid

Da Olympiatoppen åpnet eget toppidrettssenter for Midt-Norge i 2013, var et sentralt virkemiddel for å skape et godt fagmiljø å få med forskningsmiljøet på NTNU: At et enda tettere samarbeid i Granåsen ville styrke idretten.

Dermed ble Senter for toppidrettsforskning flyttet til toppidrettssenteret.

I ti år har NTNU hatt mellom 15 og 20 ansatte og studenter i Granåsen. I tillegg har NTNU delt både utstyr og kontorlokaler med Olympiatoppen Midt-Norge.

Rett før sommerferien valgte imidlertid universitetet å flytte store deler av dette forskningsmiljøet vekk fra Granåsen.

Øyvind Sandbakk, som i dag er sportssjef i Norges Toppidrettsgymnas. Foto: Rune Petter Ness

- Uenigheter med ledelsen

Øyvind Sandbakk (43) var i mange år NTNUs øverste leder ved toppidrettssenteret.

Den tidligere skiløperen er professor, har doktorgrad i fysiologi og jobbet i 13 år i Olympiatoppen ved siden av stillingen ved universitetet.

Sandbakk flyttet fra Trondheim i mai, for å tiltre som sportsdirektør i Norges Toppidrettsgymnas (NTG).

Han synes det er leit at samarbeidet mellom NTNU og Olympiatoppen ikke står like sterkt som før.

- Jeg ønsket ikke at det skulle ikke bli slik. Det er flere enig med meg i, også, mener han.

Sandbakk forteller at én av årsakene er NTNUs økonomi.

Men han sier også at det har vært samarbeidsproblemer mellom NTNU og ledelsen i Olympiatoppen Midt-Norge de siste årene.

- Den originale ideen var å skape et stort, samlende kompetansemiljø i Granåsen. Så er det ingen tvil om at det har vært utfordringer knyttet til dette i det siste. At det har vært et krevende samarbeid.

- Hva mener du med «krevende samarbeid»?

- Det har vært uenigheter rundt samarbeidet mellom NTNU og ledelsen i Olympiatoppen Midt-Norge. Utover det ønsker jeg ikke å gå i detalj, svarer Sandbakk.

Betent debatt

Den tidligere NTNU-lederen er ikke den eneste som uttaler seg om samarbeidet med Olympiatoppen for tiden.

I kjølvannet av Adressa-debatten om tidlig spesialisering i idretten medga styreleder i Trøndelag idrettskrets, Ståle Vaag, at samarbeidet ikke er optimalt.

Det skjedde midt i et ordskifte som allerede hadde tatt fyr, blant annet gjennom skistjerne Johannes Høsflot Klæbo og fotballtopp Jan Roar Saltvik.

Duoen reagerte på uttalelser fra Olympiatoppens øverste leder i Midt-Norge, Frode Moen.

– Noen idretter krever at du trener innenfor den idretten ganske tidlig, og at du velger ganske tidlig. Men det er ikke noe problem å drive variert innen én idrett, sa Moen 9. august.

Styreleder Vaag i kretsen forteller om reaksjoner fra trønderidretten etter utspillet – og at det har vært møtevirksomhet om temaet.

Fra Bærum følger tidligere NTNU-leder Sandbakk debatten med interesse:

- Den er interessant og viktig. Men man bør kunne ha gode, faglige diskusjoner uten at det behøver å eskalere i mediene i det formatet som har blitt nå, mener han.

Sjef for Olympiatoppen Midt-Norge, Frode Moen. Foto: Mariann Dybdahl

Fremdeles samarbeid

Sandbakk forteller at NTNU og Olympiatoppen fremdeles har et samarbeid, men at dette er på et annet nivå enn tidligere. Han er spent på hvordan NTNU-flyttingen vil påvirke forholdet.

- Det er kjempeviktig at Olympiatoppen og fagmiljøet ved NTNU snakker godt sammen. Jeg håper virkelig at man klarer å videreutvikle samarbeidet, sier Sandbakk.

– Sammensatt

- Det vi har fått høre er ikke at de drar helt, men at de deler seg, sier Frode Moen, og tenker på at fire personer fortsatt skal jobbe i Granåsen.

Lederen i Olympiatoppen Midt-Norge fortsetter:

- Så har vi også fått høre at det handler om de økonomiske utfordringene ved NTNU, som er godt kjent allerede.

– Når det gjelder samarbeidsutfordringer, er det noe jeg mener er ganske naturlig når et akademisk miljø møter et praktisk miljø. Det er også dette som er spennende: Hva kan de to miljøene utvikle sammen?

- Hva tenker du om at Sandbakk mener det har vært et «krevende samarbeid», og «uenigheter mellom NTNU og ledelsen i Olympiatoppen Midt-Norge?»

- Jeg ønsker ikke å gå inn i detaljer rundt det. Det er sammensatt. Jeg har stor tro på at samarbeidet kan veldig bra i framtida, svarer Moen.

– Det har vært mange reaksjoner knyttet til dine uttalelser i det siste. Hva mener du om dette?

– At kronikken jeg skrev står seg veldig godt. Dem vi svarer opp for er toppidretten, og derfra har vi fått positive tilbakemeldinger. Samtidig må vi være åpne for å se hvorfor debatten har blir så stor. Det er ingen vits i at idretten holder på slik, det tror jeg ingen er tjent med, sier Moen.

Jorun Helbostad, professor i bevegelsesvitenskap ved NTNU. Foto: Kim L'Orange Sørenssen/NTNU

Helbostad: – Ulik agenda

Jorunn Helbostad er instituttleder for nevromedisin og bevegelsesvitenskap - avdelingen Sandbakk og co har vært under.

Hun sier at NTNU beholder fire ansatte i Granåsen. Men bekrefter at de øvrige, som har variert mellom 15 og 20, flyttes til byen.

- Vi står i en utrolig krevende økonomisk situasjon, og skal ned med 90 stillinger på fakultet for medisin og helsevitenskap. Det er en viktig årsak, sier hun – og forteller at hele fagmiljøet skal inn i NTNUs nye Helgasetr-bygg i Elgeseter gate.

- Samtidig opplever fagmiljøet at gevinsten med å jobbe tett med Olympiatoppen har forsvunnet litt. Det har vært samarbeidsproblemer. Vi har nok hatt litt ulik agenda rundt hva og hvordan forskningen skal være.

Heller ikke hun ønsker å utdype dette.

- Men vi skal ha et fortsatt samarbeid. Og ønsker at dette blir bedre enn det kanskje har vært den siste tiden.

– Timingen var god

Tilbake til Sandbakk så valgte han altså, tidlig i mai – rett før NTNU flyttet ut – å slutte som NTNU-leder i Granåsen for å bli sportsdirektør ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG).

Da hadde Sandbakk jobbet med forskning i det trønderske toppidrettsmiljøet i 17 år.

- Jeg fikk en unik mulighet ved NTG, og etter så lang tid i samme miljø var timingen god for å gjøre noe nytt. Så kan det også oppstå slitasje når en jobber i samme miljø i såpass lang tid. Jeg valgte å dra etter en totalvurdering, sier han.