– Fjerner du trær uten at det er godkjent, vil det koste dyrt, sier næringssjef i Alta kommune, Tron Møller Natland.
I flere tiår har folketallet vokst og det private næringslivet bredt om seg.
For hvert nytt industribygg som popper opp, bygges verdifull natur ned. Nå innser kommunen at de må ta en fot i bakken.
Kommunen er påvirket av samfunnsånden og økt kunnskap om vern av natur. I tillegg er de i forkant av Miljødirektoratets melding denne uka om at regelverket bør skjerpes for og mest mulig unngå nedbygging av natur.
– Vi har sett at det over tid bygges ned for mye natur. Vi tenker at i neste runde bør kravene være tydeligere i reguleringsplanen, sier Natland.
Skogbrukssjef i Alta, Tor Håvard Sund, er klar på at man trenger industri for å skape jobber og utvikling. Men:
– Vi må lete etter områder som ikke er like produktive som gode skogsområder og jordbruksområder, og heller bygge der. I stedet for å velge det absolutt enkleste, sier Sund.
– Fjerner absolutt alt
Skogbrukssjefen står midt ute på en stor furukledd skogsmyr. Fuglene kvitrer og sola skinner. De fuktige tuene er fortsatt fulle av tyttebær.
– Så å si alt det her skal legges under asfalt. Det er i alle fall det som er planen, sier Sund.
Vi er på Skillemoen næringsområde noen kilometer utenfor Alta sentrum. Del to av området er ennå ikke utbygd. Når det skjer, blir det med strengere krav til vern av natur.
Den første delen er ferdigregulert, og mange av tomtene er allerede bygd ut.
Rundt de moderne industribyggene er det asfalt og grus. Noen av bedriftseierne skal anlegge plen. Knapt et furutre er å se på eller rundt tomtene. Langt mindre noen myrflekker.
– Her har det blitt bygget ned en veldig fin furuskog. Det er god jord under og veldig bra for landbruksformål. Det er ikke mange slike områder i Finnmark, sier Sund.
– Kommunen satte igjen en god del trær midt inne i området. Men når entreprenørene bygger ut, så fjerner de absolutt alt. Det står nesten ikke et eneste tre igjen, sier han.
Sund mener at bedriftseierne ødelegger for egen trivsel.
– Da mister de noe mer enn bare trærne. De mister også livet, som trærne tiltrekker seg. Det er kjempeviktig, også i et industriområde, å ha noen fugler og dyr, sier Sund.
– Holder ikke med anbefaling
Inne på lunsjrommet til entreprenørfirmaet Ronny Hermansen AS har arbeidskarene akkurat vært samlet til fredagsvafler.
Når media banker på døra tar det ikke lang tid før bare smulene ligger igjen etter mannfolkene.
Daglig leder og eier Ronny Hermansen blir sittende.
– Å ja, trær. Det er vel trær nok, sier han med et smil.
Bedriftseieren understreker at han har ikke noe imot trær. Bare de ikke står på området han betaler for. Der vil han ha mest mulig plass til maskiner og lastebiler.
– Dersom kommunen ville at vi skulle ta vare på trær, måtte det ha ligget i planene, sier Hermansen.
Næringssjef Natland tar selvkritikk på at regelverket ikke har vært tydelig nok.
– Hvis det bare står en anbefaling om å la noen trær stå igjen, blir de veldig fort tatt bort, sier han.
Natland forteller at før de slipper noen som helst løs på det ubebygde skogsområdet på Skillemoen, vil de vite hva de gjør.
Kommunen skal derfor i gang med en studie. Fagfolk skal bli bedt om å komme med innspill til hvordan området kan brukes mest mulig bærekraftig.
– Derfor har ingenting skjedd der oppe ennå. Vi skal først få de innspillene vi trenger, som ivaretar både vern og vekst på en god måte.
Er det viktig å bevare grønne lunger ved utbygginger?
Viktig for klimaet
At trær hogges ned, er ikke den store katastrofen, mener skogbrukssjefen, fordi de vokser opp igjen. Men at det legges asfalt over, er ugjenkallelig for naturen, sier Sund.
Han er særlig bekymret for at myrene forsvinner. De trekker til seg nedbør, som det vil bli mer av i fremtiden.
Dersom myrene legges under asfalt, vil ikke vannet lenger ha noe sted å gjøre av seg, og det vil bli overvann og i verste fall flom, forklarer Sund.
I tillegg er myrene viktig for klimaet. Norske myrer lagrer karbon tilsvarende 3,5 milliarder tonn CO₂ – like mye som Norges totale klimagassutslipp i 66 år.
Naturmeldinga til regjeringen kommer etter naturavtalen fra Montreal i 2022, der landene forpliktet seg til å verne 30 prosent av all natur på land innen 2030.
– Jeg synes det er fint at det kommer en slik melding. Samtidig bygger vi jo ned mer natur nå enn før naturavtalen kom, sier Sund.
– Jeg føler vel egentlig at den naturmeldinga som kommer nå, er en slags angrepille.
Pengene rår
Dag O. Hessen er biolog og professor ved Universitetet i Oslo. Han deler bekymringen om at naturen ikke har godt nok vern.
Han viser til regjeringsplattformen der det heter at «klima og natur skal danne en ramme rundt all politikk».
– Men slik er det jo ikke. Bit-for-bit-nedbyggingen fortsetter, og for mye makt ligger hos lokale utbyggere og entreprenører som primært tar økonomiske hensyn. Da skjer utbygging oftere i urørt natur, sier Hessen.
Han mener det finnes positive tegn, der det begynner å bli økt lokal bevissthet om at tapt natur også er tapt livskvalitet når nærnaturen bygges ned.
– Vi må ha et blikk lengre fram i tid: Ønsker vi at de som bor her om hundre år, også skal ha glede av den naturen som er så viktig for oss?
Skogbrukssjef Sund forteller at det allerede er lagt inn en grønn korridor mellom utbyggingsfelt 1 og 2 på Skillemoen.
Her kan elgen krysse uforstyrret og fuglene få beholde sine tilholdssted.
– Det er jeg veldig glad for. Det er i alle fall noe, sier han.
Publisert 18.10.2024, kl. 17.21