Ingenting skjedde 7. oktober 2023

7. oktober vil splitte oss på måter vi bare har begynt å skimte, skriver Torkel Brekke. Bildet viser Orna Adar. Dattteren hennes, Gili Adar, ble drept 7. oktober på Supernova-festivalen. Bildet er tatt i februar. Foto: Susana Vera, Reuters/NTB

Det er vokst frem en kultur av fornektelse rundt massakren.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Skjedde det egentlig noe av betydning i grenseområdet mellom Gaza og Israel 7. oktober 2023, for ett år siden?

Hamas og andre terrorgrupper tok seg over grensen til Israel i morgentimene. Angriperne torturerte og myrdet barn og ungdommer, kvinner og menn. Det skjedde ikke som ikke-intenderte konsekvenser av krig. Det var med hensikt, og det var planlagt over lang tid. Voldtektene og lemlestingen var systematisk. Men det er vokst frem en kultur av fornektelse rundt massakren 7. oktober.

Fornektelsen kan oppsummeres i fire taktikker: løgn, stillhet, utvisking av minne og fordreining av perspektiv.

Fornektelse ved løgn

Kort tid etter at massakren var beskrevet og dokumentert, sirkulerte løgnene. Få eller ingen sivile var drept, mente noen. Men hvis sivile var drept, var det israelerne selv som hadde gjort det. Dokumentasjon av seksuell vold utført av palestinere ble avvist som falsknerier. De norske, venstreekstreme nettavisene Steigan.no og Tjen Folket Media har flere artikler som sprer disse løgnene, ofte oversatt fra engelsk og med kilder som for eksempel den kjente konspirasjonsteoretiske nettavisen The Grayzone.

Lignende løgner om 7. oktober finner vi på nynazistiske nettsteder, men motstandskraften blant nordmenn flest er nok større når løgnene kommer fra ytre høyre enn når den serveres i venstreekstrem og «antiimperialistisk» innpakning.

Og lignende løgner ser ut til å ha spredt seg i muslimske miljøer. Styrelederne til de to store paraplyorganisasjonene for moskeer i Norge – Muslimsk Dialognettverk (MDN) og Islamsk Råd Norge (IRN) – skrev i Aftenposten 2. januar i år en lang tekst som fremstilte debatten etter 7. oktober som propaganda.

Selve angrepet ble ikke nevnt. Den israelske propagandaen om 7. oktober fulgte et rasistisk og islamofobisk mønster, påsto de. De to organisasjonene, som skal være bindeledd mellom moskeer og norske myndigheter, avrundet med å slå fast at de delte visjonene til den lille, ekstreme, anti-sionistiske jødiske sekten Neturei Karta om harmoni mellom jøder og islam. Men Neturei Karta står i allianse med nynazister og iranske politikere i kampen for å utslette Israel. Norsk religionsdialog ser ut til å ha betydelige utfordringer.

Fornektelse ved stillhet

Massakrens realitet fornektes også i Norge ved en stillhet som har rammet den jødiske minoriteten hardt.

Den norske regjeringen og den norske kongen valgte å tilbakeholde kongens kondolanser til Israel. Utenriksdepartementet (UD) skyldte på eget byråkrati. Kongen skyldte på UD. Men valget ble tatt av den norske regjering – og av kongen selv.

Å fraskrive seg ansvar gjorde småligheten og feigheten større. Men slik fornektelse gjennom stillhet var også påfallende i en rekke andre sammenhenger.

Et eksempel: Oslo rådhus har heist andre lands flagg for å markere solidaritet. Da Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, ble rådhuset lyssatt med det ukrainske flagget, og palestinske flagg vaiet over rådhusplassen 29. november 2023 etter at Høyres byrådsleder Eirik Lae Solberg anbefalte slik flagging for å markere solidaritet.

Oslo rådhus flagget aldri for de nesten 1200 drepte, tusener skadede og 250 gislene som ble tatt i Israel 7. oktober. Det er nesten utenkelig at en norsk by kunne vist sympati med israelere myrdet av palestinere. Dette alene forteller mye om norsk politisk kultur.

Fornektelse ved utvisking av minne

7. oktober 2024 markerer Palestinakomiteen at det er et år siden ... Nei, vent. Det skjedde ikke noe 7. oktober, ifølge Palestinakomiteens nettsider om dagens markering. Men fra starten av oktober 2023 så komiteen «en skremmende eskalering av dehumaniserende språk om palestinere ... ».

Den observasjonen gjør at Palestinakomiteen skal bruke 7. oktober til å markere solidaritet med palestinere. Det gjør de sammen med blant andre Rød Ungdom, BDS Norge (boikotte, trekke ut investeringer og sanksjonere) og Sosionomer mot folkemord.

Det er bra at Palestinakomiteen viser hvor den står. Komiteen har siden starten hatt sine organisatoriske og politiske røtter godt plantet i antidemokratisk og antisionistisk tankegods på ytterste venstre.

Denne aksjonen er imidlertid ikke den første fornektelsen av 7. oktober ved angrep på og utvisking av minnekultur. Allerede en måned etter massakren så vi de første tendensene da novemberpogromene, ofte kalt «Krystallnatten», skulle markeres i Norge 9. november.

Aktivister bestemte at markeringen om nazistenes pogromer mot jøder i 1938 burde brukes til å uttrykke solidaritet med palestinere. På sosiale medier sirkulerte «Aldri mer krystallnatt» overskrevet med kart over Palestina uten Israel.

Mange norske jøder opplevde at markeringen ble kapret av organisasjoner som ville fjerne fokuset fra nazistenes jødeforfølgelser. Det Mosaiske Trossamfund (DMT) trakk seg fra felles markering.

Fornektelse ved fordreining av perspektiv

En enda mer sofistikert form for fornektelse baserer seg på fordreining av perspektiv. Den finner vi gjerne hos dem med høy utdanning.

De sier «Det begynte ikke 7. oktober». Det høres så lærd ut. Og det er lett å tro på – så lenge vi stirrer på Israel. Men det er som å si til overlevende etter Srebrenica-massakren: «Det begynte ikke i juli 1995.»

Kan vi si at massakrene på muslimer utført av serbiske styrker var et svar på en lang historie med muslimsk imperialisme og undertrykking av kristne samfunn på Balkan? Nei, vi kan ikke det, for da gjør vi oss skyldige i bagatellisering og relativisering av det bosniske folkemordet ved å fordreie det historiske perspektivet.

Men i tilfellet Israel og Palestina gjelder ikke slike regler. Alt er tillatt. Det er tillatt, ja, faktisk helt stuerent i mange kretser å fornekte 7. oktober ved å si at ingenting egentlig startet den dagen, for det begynte med jødisk innvandring fra sent 1800-tall og med opprettelsen av den forhatte staten i 1948. Det er derfor et utall paroler i norske gater og på sosiale medier roper at det rette perspektivet på 7. oktober, det er 76 år med Israel som stat.

Fornektelsens logikk

Fornektelse er som regel et element i et radikalt verdensbilde.

Serbiske nasjonalister fornekter folkemord mot bosniske muslimer. Tyrkiske nasjonalister nekter for at landet deres er grunnlagt på folkemord på kristne minoriteter. Nynazister fornekter eller fordreier holocaust.

Gjennom fornektelse forteller man verden at ofrene ikke er egentlige ofre. De tilhører en gruppe som alltid dypest sett selv er overgriperne. Man må bare se med rett perspektiv, sette ting i riktig kontekst, så blir det klart. Muslimene i Bosnia er de egentlige overgriperne, selv da de ble massakrert av serbiske soldater. Jødene er de egentlige overgriperne, selv da de ble myrdet av Hamas.

Vi bør overse de toneangivende nordmennene som ga sin oppriktige støtte til Hamas etter 7. oktober. Men vi må holde øye med den snikende fornektelsen, tendensen til å trekke i tvil sannheten om 7. oktober. Dette er en utfordring vi må ta på største alvor.

For der hvor 22. juli for mange resulterte i nytt samhold fordi drapsmannen kunne plasseres utenfor et større «vi», der vil 7. oktober splitte oss på måter vi bare har begynt å skimte.