-Ingen grunn til å rope hurra for regjeringens rusreform

AFTENBLADET MENER: Regjeringen prøver å ri to hester samtidig i den nye rusreformen. Det gjør den vanskelig å tro på.

Fredag la helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl fram regjeringen sin rusreform Foto: Thomas Fure / NTB

Regjeringen vil gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelavhengighet, og samtidig gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) vil bygge tillit, og sørge for at rusavhengige blir behandlet med verdighet. Justisminister Emilie Mehl (Sp) vil samtidig sørge for at politiet får flere virkemidler, og blant annet kan ransake folk, også om mistanken bare er narkotika til eget bruk. Samtidig vil også hun at rusavhengige skal skjermes mot nedverdigende behandling.

Blant de gode intensjonene i forslaget, finner vi blant annet en årlig helsekontroll for rusavhengige hos fastlegen, og at de skal slippe å betale egenandel.

«Regjeringen vil ha flere brukerrom i norske kommuner, mer og bedre legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og en helt ny handlingsplan mot overdoser som inneholder både rusmiddelmonitorering, rusmiddelanalyse og tilgang til nødvendig motgift. Vi skal sørge for tilstrekkelig kapasitet, høy kvalitet og korte ventetider i rusbehandlingen,» sier helseminister Vestre.

Men det er ikke satt av midler til noe av dette i statsbudsjettet. Og ifølge KS, har kommunene i Norge allerede brukt 10 milliarder mer enn de har i år. En tredjedel av kommunene våre går i minus, og KS ba tidligere i oktober om et krisemøte med kommunalministeren.

Tre dager før regjeringen la fram forslaget til rusreform, der bedre og raskere behandling selvfølgelig er blant forslagene, ble det kjent at Helse Sør-Øst kutter 100 behandlingsplasser på rusfeltet.

Det styrker ikke akkurat troen på at dette lar seg gjennomføre.

I denne omgang var det regjeringens ene rusreform-hest det handlet mest om – helsehjelpen. Til våren kommer den andre, Mehls forslag til lovendringer på straffedelen. Vi skjønner bekymringen om økt narkotikabruk blant tenåringer. Samtidig ser vi at tunge fagfolk innen rusbehandling rister på hodet over regjeringens forsøk på å lage tydelige skiller på hvem som skal skjermes og hjelpes, og hvem som kan straffes og ransakes.

Reformen bærer mest av alt preg av uenighet mellom de to regjeringspartiene, der Ap heller mot helsehjelp og Sp mot straff. Holder man det opp mot manglende bevilgninger og krisepregede kommuner, er det ingen grunn til å rope hurra for regjeringens arbeid så langt.