Ingen bærekraft uten bunnlinje

For å få med hele næringslivet, må vi erkjenne en viktig sannhet: Økonomiske interesser er en like legitim drivkraft for omstilling som idealisme – og kanskje den mest effektive. Det er flott å tro at bedrifter handler kun av ren godhet og vilje til å redde verden, men sannheten er at næringslivet drives av bunnlinjen. Og det er ikke noe galt i det. Når bærekraft blir lønnsomt – når det blir et konkurransefortrinn, et kriterium for å vinne anbud, eller en forventning fra kunder – skjer det noe. Plutselig blir bærekraft mer enn bare ord i en rapport; det blir handling.

Det er her jeg mener vi må justere holdningene våre. Å peke pekefinger mot bedrifter som velger bærekraft fordi det er økonomisk smart, er å undergrave den mekanismen som faktisk kan få omstillingen til å skje i stor skala. Hvis vi krever at alt skal gjøres utelukkende av idealisme, vil vi stå igjen med fine ord – og få handlinger. Ta for eksempel bygg- og anleggsbransjen. Når bærekraft blir et krav i anbudskonkurranser, må bedriftene tilpasse seg for å vinne oppdrag. Det handler ikke om idealisme, men om økonomiske realiteter. Og dette skaper igjen ringvirkninger: Leverandører må bli mer bærekraftige, ansatte får opplæring, og nye løsninger utvikles. Alt dette kan, og bør, underbygge idealismen om en bedre fremtid. Men motoren er økonomi. Vi må slutte å dømme bedrifter som ser bærekraft som en del av sin forretningsstrategi. Det er ikke feil – det er smart. Og det er nettopp det vi trenger. En grønn omstilling skjer ikke ved at noen få idealistiske aktører gjør alt riktig. Den skjer når de store aktørene ser at det lønner seg å være grønn.

Så, la oss heller heie på de som velger bærekraft, uansett motivasjon. Om økonomiske interesser er drivkraften, er resultatet like fullt et grønnere næringsliv og et bedre samfunn. Og det er dette som må være målet: Ikke hvordan vi kommer dit, men at vi faktisk kommer dit. Mitt poeng er enkelt: Vi trenger ikke flere pekefingre. Vi trenger flere insentiver. La oss sette søkelys på å gjøre det økonomisk attraktivt for bedrifter å velge bærekraft. Når bærekraft og lønnsomhet går hånd i hånd, skaper vi en dynamikk som ikke bare gir handling, men også resultater.

Det er på tide å omfavne økonomiske interesser som en drivkraft for den grønne omstillingen. For idealismen kan kanskje inspirere, men det er økonomien som bygger.