Ikke vær den turisten!

Hurra, det er sommerferie, og du skal på tur igjen! Er det ikke herlig? Eller blir det skår i gleden i år også? Jordskjelv, hetebølger og brann ødelegger fort ferieidyllen.

I noen land er lokalbefolkningen så drittlei av turister at de møter oss med vannpistol, og flyselskapene oppfordrer oss til å sette oss selv i flymodus.

Det er neppe bare press på boligmarkedet som gjør at de lokale vil ha oss vekk fra drømmestedene i Syden.

Må vi skjerpe oss?

Det begynner allerede på flyet: Medpassasjerer gjør yogaøvelser i toalettkøen og lener setet bakover så du får kaffen i fanget. Som om ikke det var nok, dukker det fryktede ordet «forsinkelse» opp, og nettavisene fylles av tragiske beskrivelser – med overskrifter som alltid inneholder den eviggrønne replikken: «Vi har ikke fått informasjon!».

Og ikke nok med det: «Barn gråter!». Det er selve trumfkortet når man rapporterer direkte på telefon fra dramaet. Det var ikke sånn ferien skulle bli!

Omsider lander du på Mallorca. Bagasjen er på Madeira. Hva gjør du?

Det mest effektive er å få tak i nærmeste uniformerte 20-åring, skjelle ut vedkommende og kreve at hen på egen hånd ror og henter bagasjen – i dag!

I kofferten har du nemlig kjolen til kveldens bryllupsfest, diamantringene etter bestemor, tre mobiltelefoner, hjertemedisin og babymat for en uke.

Ikke vær den turisten som får reisefølget sitt til å tenke: «Vi burde heller blitt hjemme og lagt parkett».

Mange mener det er en effektiv strategi å skrike seg til bedre service. Men veteranene i servicebransjen har opplevd alt. De trekker på skuldrene og avskriver deg som en 180 cm høy fireåring.

Lar du imidlertid din manglende selvkontroll gå ut over en 20-årig fersking fra guideskolen, kan det tenkes hun mister motivasjonen til å gå på jobb. Ingen av disse scenariene er forenlige med god service til deg. Tenk på dette neste gang du bærer deg over manglende håndklær.

Apropos håndklær: Ikke bli med i håndklemafiaen. De som står opp klokka fem, legger håndklærne på de beste solsengene og kommer tilbake klokka fire på ettermiddagen, etter å ha tilbragt dagen et helt annet sted. Noen hoteller låser derfor inn solsengene til frokosten er over, tildeler faste plasser ved bassenget eller tar betalt for de beste sengene.

Blir du utsatt for mafiaens skitne triks kan du trygt fjerne bøker, solkrem og annet de har lagt igjen. Sleng det i et avsides hjørne av bassengområdet og lat som ingenting når de dukker opp. «Nei, håndklær? Her? Aldri sett noen. Kanskje personalet har fjernet dem.»

I flere land kan du få bot hvis du røyker, drikker eller spiller forstyrrende musikk på stranda. Andre turister deler ikke nødvendigvis dine laster og musikksmak.

Lek på stranda er gøy, men ikke hvis andre må holde avstand av redsel for å bli halshugd av en frisbee eller få solbrillene knust av en sandete ball. Noen steder er det til og med forbudt å tisse i havet (hvordan sjekker de det?)

Tissing i basseng er også kjempe-fy, spesielt hvis du gjør det fra stupebrettet. Du ender fort opp på TikTok som «that cringe tourist» – og skammen varer lenger enn brunfargen.

I Portugal måtte jeg en gang avbryte ferien til en gjest som insisterte på daglige rusleturer rundt bassengområdet – splitter naken. Upopulært blant barnefamilier, og jeg fikk jobben med å skaffe ham et tidlig fly hjem.

Ved innsjekkingen på flyplassen tømte den motvillige turisten ut håndbagasjen – en plastpose som blant annet inneholdt en ost og en vannmelon. Passet, derimot, lå fortsatt i hotellsafen. Flyselskapet viste ingen nåde, og dermed var vi naturist-resort i en uke til.

Kroppspositivitet er kjempefint i teorien, men i praksis er det ingen som vil ha dine skinker til tapasen. Så kle på deg – også når du forlater stranda for å ta en tur til el supermercado.

«Du ju know håw møkj this cost in Nårwei» er den aller vanligste setningen nordmenn ytrer i utlandet.

Ikke snakk høylytt om hvor dyr denne ølen ville vært i Norge. Det er snikskryt («vi kommer fra verdens rikeste land, liksom»), og personalet har hørt det 24.000 ganger før.

De jobber dessuten for minstelønn og har andre bekymringer enn hva du må betale for alkohol.

Flere turister dør i selfie-relaterte ulykker enn av haiangrep, og mange tusen hjerneceller utslettes årlig når wannabe influensere tar selfie med trutmunn og hodet på skakke (eller stirrer liksom-tankefullt utover havet mens venninna «tilfeldigvis» tar bilde av dem i «et helt ekte øyeblikk»).

Hør her: Vi vet du ikke har en tanke i hodet. Vi har sett deg sjekke hvert eneste hårstrå på to hundre bilder før du ble fornøyd. I mellomtiden er det ingen som har nytt utsikten alle reiste hit for å se.

Nylig var jeg på British Museum, hvor min reisepartner bemerket: «Ser du at de har begynt å ta med klesskift? De bytter klær på handikap-WC mellom hver fotoshoot.» 4000 år gamle mumier er jo den perfekte bakgrunn for enda et bilde av deg.

Tenk på at du er sentrum i ditt eget univers, ikke i alle andres. Ta med situasjonsforståelse, respekt og omtanke på ferien. Og husk: Hvis du havner i fengsel, nekter å gå med klær eller mister kofferten med babymat og diamanter, så hjelper det lite å rope: «Jeg har ikke fått informasjon!»

Pust med magen. Du er på ferie. Ikke vær den turisten!

God sommer!