Ikke ulovlig å snikfilme hvis offeret ikke vet om det: – Uforståelig

«Kritikkverdig» og «katastrofalt» mener jurister om at skjult overvåking ikke straffes. – Staking har enorme konsekvenser for menneskers liv.

Foto: Charlotte Førde Skomsøy

Aftenpostens historie om Selda og moren, har fått mange til å reagere. De ble overvåket i sin egen leilighet i over fem år, uten at de visste om det.

Over boblebadet, sengene og bak lister var det spionkameraer som filmet alt de gjorde.

Mannen som hadde satt opp kameraene ble dømt til bare ni måneders fengsel. Grunnen var et hull i straffeloven.

Siden Selda og moren ikke visste at de ble overvåket, kunne han ikke dømmes for det. Han hadde gjort alt for å skjule det.

Eksperter Aftenposten har snakket med, mener historien viser at det haster med en lovendring. Saken er ikke unik, påpeker flere.

– Regjeringen har vært klar over hvilke virkninger det kan ha å ikke straffe skjult stalking. Da blir det enda mer uforståelig at de ikke har fulgt opp dette, sier Simen Skjønsberg i Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess.

Må kjenne på frykt

Hullet i straffeloven er blitt beskrevet som en «straffefri oppskrift på stalking». Per i dag er det nemlig ikke ulovlig å snikfilme noen, så lenge offeret ikke vet om det.

For å bli straffet må den som blir filmet eller spionert på, oppleve frykt står det i paragraf 266a, som er den såkalte stalkerparagrafen.

Flere har varslet om dette, det foreligger også et forslag til lovendring som har vært på høring. Men saken er blitt liggende i en skuff i mer enn seks år og aldri nådd Stortinget.

– Regjeringen har hatt flere år på seg til å følge opp noe alle faginstanser er enige om. Det er kritikkverdig og veldig rart at det ikke er fremmet en proposisjon om dette i Stortinget for lengst, sier Skjønsberg.

Advokaten sier at det ikke er helt uvanlig at prosessen med en lovendring stopper helt opp som i dette tilfellet.

– Men det skjer vanligvis når det er behov for mer utredninger eller lignende. Det er det ikke her. Det er på høy tid at regjeringen følger opp lovforslaget og tar de neste skrittene for å få dette behandlet i Stortinget.

– Forstadium til vold

Grunnen til at det haster er at stalking ofte er forbundet med vold. I høringsbrevet skrev Justisdepartementet at stalking «kan være et forstadium til senere voldsutøvelse».

JURK er et gratis rettshjelpstiltak for kvinner. De møter jevnlig mennesker som har vært utsatt for stalking og overvåking, for eksempel fra tidligere kjærester eller ektemenn. Men også ukjente.

Fagrådgiver Åsne Solberg påpeker at Seldas historie er «rystende», men at den ikke er unik.

Flere av kameraene som ble funnet i leiligheten, så ut som en skrue. De var skjult bak lister og i lufteluker.

Fra en datamaskin kunne mannen overvåke alt de gjorde.

– Det er åpenbart at lovverket henger bak den teknologiske utviklingen. Per i dag har ikke de som blir utsatt for dette et skikkelig vern, sier hun.

– For dem det gjelder er det katastrofalt at forslaget er blitt liggende i så mange år.

Solberg mener staking er et økende samfunnsproblem.

– Stalking har så enorme konsekvenser for menneskers liv. Det er snakk om veldig alvorlige krenkelser av den utsattes privatliv og trygghet.

Solberg viser til Istanbulkonvensjonen som Norge har forpliktet seg til. Hensikten med denne konvensjonen er å beskytte kvinner mot blant annet vold. Stalking er nevnt spesifikt som en form for vold, kravet er at man har lover og tiltak som beskytter mennesker mot nettopp dette.

– Det er ikke valgfritt for staten å sørge for et godt nok lovverk når det gjelder stalking.

– Handler om kvinners rettssikkerhet

Aftenposten avdekket at såkalte spionkameraer selges i helt vanlige butikker. Det er hverken forbudt å selge eller kjøpe.

– Det er helt vilt, sier Solberg.

– Vi forventer at den nye Støre-regjeringen har dette høyt oppe på prioriteringslisten fremover.

Sanitetskvinnene reagerer også på at ingenting blir gjort for å beskytte kvinner mot denne form for overvåking. De frykter store mørketall.

– Voldsutsatte kvinner kan oppleve en vanvittig kontroll fra nåværende eller tidligere partnere. Mange blir utsatt for dette uten at de selv vet om det, mye av dette skjer jo nettopp i det skjulte. Først i ettertid blir det en enorm belastning, sier politisk rådgiver Maren Njøs Kurdøl.

– Det er snakk om en enorm frihetsberøvelse.

Hun viser til undersøkelser som fastslår at 1 av 10 kvinner har opplevd grov og gjentagende vold av en partner.

– Så dette handler om kvinners rettssikkerhet.

Justisministeren har fått tilsendt flere spørsmål om dette fra Aftenposten. Via sin statssekretær Gunn Karin Gjul, skriver hun:

– Å lese om det Selda og moren er blitt utsatt for gjør inntrykk. Hjemmet er der vi skal være tryggest.

Saken vil bli fulgt opp, presiserer Gjul i en e-post, men vil ikke si noe om når.

– I forslaget som ble sendt på høring er det blant annet foreslått et helt nytt straffebud rettet mot hemmelig fotografering, i tillegg til endringer i straffeloven om personforfølgelse. Det er viktig for Arbeiderpartiet å tette hullet i regelverket, slik at vi får en tydelig straffelov på dette området.