Ikke nok våpen til alle Norges kampfly

1 week ago 8

Norge har kjøpt nye kampfly av typen F-35 til mange titalls milliarder kroner. Kjøpet har vært omtalt som den største investeringen i offentlig sektor gjennom tidene.

Flyene er sentrale i hvordan Norge skal forsvares om en fiende angriper.

I 2022 tok de nye flyene over beredskapsansvaret. Fra da av var det F-35 som skulle forsvare Norge fra lufta. F-16-flyene ble pensjonert og satt på bakken.

Nå kan NRK fortelle at ammunisjonsbeholdningen av den viktigste våpentypen til de nye kampflyene er svært lav.

Hvis Norge blir angrepet og kampflyene skal slåss i lufta mot fiendtlige jagerfly, er det ikke nok slike missiler til å bevæpne alle flyene samtidig.

– Hvis det stemmer er det horribelt. Man har jo et forsvarssystem for at det skal kunne brukes. Hvis kampflyet bare kan fly og ikke skyte har man ikke gjort jobben rett og slett, sier sikkerhetsforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) da han får høre om situasjonen NRK er blitt kjent med.

Hovedvåpen for kamp mot fiende i luften

Våpnene det er lave lagre av er missiler av typen AMRAAM. Disse missilene brukes av F-35 for å kjempe mot fiender og andre trusler oppe i lufta – det som på fagspråket kalles for luft-til-luft missiler.

Det er med bakgrunn i åpen informasjon, og informasjon fra flere uavhengige kilder med kjennskap til situasjonen, at NRK vet at Forsvaret har så lav beholdning av den viktige missiltypen.

Om Norge blir angrepet fra lufta med jagerfly, bombefly eller andre trusler vil norske kampfly ta av fra norske baser og kjempe tilbake oppe i lufta. Da kan de bli angrepet fra lang avstand.

Derfor ansees de mest avanserte missilene av typen AMRAAM som viktige for å kunne forsvare seg og skyte tilbake over samme eller større avstand.

AMRAAM-missilene omtales av Forsvarsdepartementet som «hovedvåpenet norske kampfly skal bruke til å forsvare norsk luftrom». F-35-flyene har også andre våpen til luftkamp, men det er disse missilene som har lengst rekkevidde av de våpnene som er tilgjengelige i dag.

Se en oversikt over de planlagte våpnene for flyene lenger ned i saken.

Spor i USA

Norge valgte F-35 som nytt kampfly i 2008, og Stortinget godkjente planen året etter. I en rekke planer har det vært beskrevet et våpenprogram for kampflyene. Samtidig har det tatt tid før det ble lagt inn bestillinger, og før viktige våpen som AMRAAM-missiler ble levert.

I 2015 var det første norske flyet klart, men ble brukt i USA til opptrening av norske piloter.

To år senere kom de tre første F-35-flyene til Norge og landet på Ørland.

Dokument med pressemelding fra Defense Security Cooperation Agency i USA om norske kjøp av AMRAAM-missiler

Samme år (2017) ble det offentliggjort av amerikanske myndigheter at Norge hadde fått godkjenning til det første kjøpet av AMRAAM-missiler. Dette er den første bestillingen NRK finner spor av etter at leveransen av fly var startet.

Norge ba om å få kjøpe 60 missiler. Disse våpnene skal etter det NRK kjenner til være levert i dag. I tillegg skal Forsvaret tidlig ha fått en mindre leveranse av denne våpentypen, ifølge NRKs opplysninger. Forsvaret vil ikke bekrefte antallet missiler på lager i dag, og sier at dette er gradert informasjon.

Mot slutten av 2022 ble det bestilt flere missiler, men disse er ennå ikke levert. Leveringstiden for slike våpen er ifølge Forsvarsmateriell normalt på to til fire år. Men den har bare blitt mer utfordrende etter at fullskalakrigen i Ukraina startet.

Sikkerhetsforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) er opptatt av at det norske forsvaret er der for å vise at Norge kan forsvare seg. Ifølge ham skal kampflyvåpenet både kunne trå inn ved behov, men også avskrekke slik at ingen angriper.

Han mener lagerbeholdningen NRK forteller om er problematisk.

– Vi har investert i et veldig avansert og dyrt fly. Da er det veldig dumt å ikke maksimere det kampflyet kan brukes til. Det er som å slåss med en arm på ryggen. Det er veldig lite effektivt og veldig kostbart, sier Friis.

Tom Bob Aronsen / NRK

Ikke nok til alle flyene

Så langt har Norge mottatt 40 kampfly av typen F-35 til Norge. Om flyene skal rykke ut samtidig er det ikke nok missiler til å bevæpne alle samtidig. Her illustrert i grafikk av NRK.

Tom Bob Peru Aronsen / NRK

Plass til fire missiler i våpenrom

Om flyene skal rykke ut mot trusler i lufta kan de utstyres med fire AMRAAM-missiler i våpenrommet inne i flyet.

Tom Bob Aronsen / NRK

Vil mangle det viktigste våpenet

Forsvarsdepartementet omtaler AMRAAM-missilene for «hovedvåpenet norske kampfly skal bruke til å forsvare norsk luftrom». Det er luft-til-luft-våpenet med lengst rekkevidde flyet kan bruke per i dag.

Luftforsvaret: – Sendt inn behov for flere våpen

NRK har stilt spørsmål til Forsvaret om at Norge ikke har nok missiler til ett oppdrag for alle flyene.

Sjefen for Luftforsvaret vil ikke kommentere hvor mange slike missiler som er på lager. Han henviser til at det er gradert informasjon.

Han bekrefter likevel at kampflyene har behov for flere våpen.

– Vi har våpen både til luft-til-luft og luft-til-bakke i dag. Vi har sendt inn behovet for flere våpen, og de er satt i bestilling. Så er vi i samme situasjon som stort sett alle andre i Nato. Det er lange leveringstider, fordi det er store behov primært i Ukraina, sier Rolf Folland til NRK.

Etter at krigen i Ukraina startet for fullt, har etterspørselen etter AMRAAM-missiler økt kraftig. Produsenten Raytheon i USA har fortalt offentlig at de produserer alt de klarer, men at det likevel ikke er mer enn 1200 missiler i året.

Forsvarskommisjonen: – Direkte uansvarlig

Innkjøpet av nye kampfly har skapt omfattende debatter, helt fra prosessen om hvilket fly som skulle velges og frem til i dag. Flere ganger har det blitt rettet sterk kritikk mot styringen av prosjektet.

F-35-fly kommer inn for landing ved Ørland flystasjon

Situasjonen rundt ammunisjon og våpen har også vært omtalt i flere rapporter i generelle ordelag.

Forsvarskommisjonen omtalte i fjor hvordan innføringen av nye kampfly hadde økt risikoen for Forsvaret. Det kunne føre til redusert operativ evne i en overgangsperiode – en risiko de mente både Forsvaret selv, regjeringen og Stortinget hadde valgt å ta.

«Redusert operativ tilgjengelighet på systemer på vei ut har blitt akseptert før nye har nådd tilsvarende operativ status.»

Kommisjonen skrev om hvordan det ble kjøpt nye skip, fly og andre våpensystemer uten at det ble fulgt opp med ammunisjon – og trakk fram F-35 som et eksempel.

«Innføring av nye systemer har blitt skjøvet ut over en lengre tidsperiode, og gjerne med innfasing av ammunisjon og tilstrekkelig personell og kompetanse som det siste steget.»

Riksrevisjonen har også gjennomført to undersøkelser.

I desember i fjor kom den andre rapporten fra Riksrevisjonen om kampfly-innkjøpet. I rapporten gjør Stortingets kontrollorgan det klart at det etter deres mening ikke er realistisk at F-35 når full operativ evne i 2025 som planlagt.

Kontrollorganet skriver også konkret om at det er utfordringer med ammunisjon:

«Oppfølgingen viser at Luftforsvaret opplever utfordringer med beholdningen av enkelte typer ammunisjon. Utfordringen har vedvart over tid, og årsakene er sammensatte.»

NRK har intervjuet forsvarssjef Eirik Kristoffersen om våpensituasjonen for de nye norske kampflyene.

Forsvarssjefen vedgår at han skulle ønske de hadde flere våpen på lager.

– Jeg er helt enig i at våpenbeholdninga burde vært mye høyere. Det er også påpekt både i forsvarsanalysen fra Forsvarets forskningsinstitutt, i Forsvarskommisjonen og i mitt fagmilitære råd. Der påpeker vi akkurat det behovet for å øke både ammunisjonsmengden i Forsvaret og tilgangen på reservedeler, sier Eirik Kristoffersen til NRK.

Siste store kontrakt månedsvis etter full krig i Ukraina

I intervjuer med NRK trekker både sjefen for Luftforsvaret og forsvarssjefen frem at det er lagt inn nye bestillinger på akkurat luftkampmissilene av typen AMRAAM.

Undersøkelser NRK har gjort viser at amerikanske myndigheter i juli 2022 godkjente at Norge kunne få kjøpe opptil 265 missiler av denne typen – til en estimert kostnad på 950 millioner dollar.

Da hadde det allerede gått flere måneder siden Russland startet en fullskala invasjonskrig i Ukraina den 24. februar 2022.

Og selv om godkjenningen av at Norge skulle kunne kjøpe missiler var kommet ble ikke kontrakten om kjøp av missiler signert før i midten av november 2022.

Da sendte både Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet ut pressemeldinger om «rekordavtale for missiler til F-35».

Pressebilde delt ut av Forsvarsmateriell som viser Forsvarsminister Bjørn Arild Gram, direktør i Forsvarsmateriell Gro Jære og USAs forsvarsattache til Norge Navy Captain Eric Severseike i forbindelse med signering av kjøpskontrakt for AMRAAM-missiler

Amerikanske nyhetsnettsteder som dekker våpenindustrien skrev at kontrakten var på rundt 494 millioner dollar.

– Hvorfor handlet ikke du og dere raskere?

– Hele prosjektet med F-35 ligger det en plan for. Vi bestilte de missilene, som jeg forstod det, ut fra tilgangen på nye, oppdaterte missiler. Vi er også veldig fornøyd med at vi har fått tak i den nyeste teknologien, som er en helt annen kapasitet enn eldre missiler, svarer forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Når Ukraina-situasjonen oppsto, forsøkte dere å forsere og få det kjøpet i boks?

– Det var ikke noen aktiv handling fra meg på å øke takten på bestillingen av AMRAAM 120-D. Det prosjektet var godt ivaretatt, og vi fulgte den tidsplanen som var lagt i anskaffelsen og kampflyprogrammet, sier forsvarssjefen.

Forsvarsmateriell: – Ikke manglende planlegging

To dager etter at NRK hadde intervjuet forsvarssjefen la Forsvarsmateriell ut en ny oppdatering på sine nettsider med overskriften «Norgeshistoriens største våpenanskaffelse». Teksten handler om de ulike våpnene som kjøpes inn til F-35, ikke bare AMRAAM-missilene.

Forsvarsmateriell bekrefter at flyene kom først til Norge, og at en del av våpnene har blitt bestilt senere.

«Da detaljplanleggingen av kampflyanskaffelsen ble gjort i årene 2010–2012 ble det klart at de viktigste våpnene ikke kunne leveres før etter at F-35 hadde vært i drift i noen år. Løsningen på dette ble en bevisst strategi, hvor våpenpakka ble lagt mot slutten av kampflyanskaffelsen (...)», skriver de og forklarer det med ønske om å få så oppdaterte våpen som mulig.

Videre skriver Forsvarsmateriell om moderne luft-til-luft-missiler som ble kjøpt inn for å kunne brukes på både F-16 og F-35, men ikke spesifikt hvilke våpentyper det er snakk om.

NRK har spurt om dette gjelder hovedvåpenet for luftkamp, AMRAAM-missilene, men ikke fått noe svar. Vi har også spurt om det etaten omtaler som nye innkjøp, er de samme 60 missilene som ble bestilt i 2017, men Forsvarsmateriell har heller ikke svart på dette.

Det er dermed ikke klart om våpnene som nevnes kan være andre våpen med kortere rekkevidde eller om de allerede er med i NRKs tall over AMRAAM-missiler.

Kommunikasjonsseksjonen i Forsvarsmateriell avviser at de og Forsvaret ikke har fulgt opp flykjøpet med nødvendige våpen.

– Det som selvsagt kan diskuteres er planen som ble lagt, og den risikoen som ble tatt i overgangen mellom F-16 og F-35, skriver spesialrådgiver Endre Lunde i Forsvarsmateriells kommunikasjonsseksjon til NRK.

Han viser til at det er gjort avveininger og valg basert på økonomi og operative behov.

– Det er ikke manglende planlegging fra sektorens side, skriver spesialrådgiver Lunde.

– Hvorfor ble det ikke skrevet kontrakt om kjøp av flere AMRAAM-missiler før i november 2022?

– Kjøpet av AMRAAM-D var ikke en reaksjon på den sikkerhetspolitiske situasjonen, eller på krigen i Ukraina, svarer Endre Lunde i Forsvarsmateriell på e-post. Han understreker at kontrakten som ble signert i november 2022 var del av en lengre prosess som hadde pågått over tid for å skaffe moderne våpen.

Fire F-35-fly sees i formasjon over Ørland

Friis: – Mangel på strategisk ledelse

– Jeg tenker det er for lite strategisk ledelse – for lite kontroll fra toppen, sier sikkerhetsforsker Karsten Friis i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Nupi.

Friis trekker frem at det har vært flere eksempler på det er mangler knyttet til alt rundt store innkjøp. For kampflyene nevner han luftvern, bombesikre hangarer og behovet for teknikere – i tillegg til våpen.

– Forsvarsgrenene og fagmiljøene har fått lov til å definere det de vil ha. Så har det ikke vært nok tenkning fra sentralt i Forsvaret og Forsvarsdepartementet om at man må ta med alle utgifter som hører til, sier Friis.

Han følger nøye med på hva Nato-landene gjør og hvordan krigen i Ukraina har påvirket situasjonen.

Sikkerhetsforskeren forteller at krigen har vist behovene enda tydeligere.

– Den generelle lærdommen fra Ukraina, vil jeg mene, er at vi må ha mer på lager av alt, sier Friis.

Forskeren har ikke detaljkunnskap om akkurat AMRAAM-missilene, men er tydelig på at han mener lagrene burde være mye større.

Et F-35-fly sees med åpent og tomt våpenrom på Evenes

F-35-fly på Evenes inspiseres av flyger – inne i det åpne våpenrommet i buken på flyet sees AMRAAM-missil montert

Et F-35-fly på utrykningsberedskap (QRA) står parkert på Evenes. I våpenrommet sees to AMRAAM-missiler, på vingene sees to Sidewinder-missiler.

Forsvarssjefen: – Akseptert risiko

NRK har spurt forsvarssjef Eirik Kristoffersen om at sikkerhetsforsker Karsten Friis mener det har manglet strategisk ledelse fra toppen.

– Når det gjelder kampflyene, så har det vært en plan med å innfase nye fly. Vi har fulgt den opprinnelige planen ganske så detaljert, sier forsvarssjefen.

Kristoffersen sier at det har vært kjent at det ville være en lavere beredskap i overgangen fra F-16 til F-35.

– Dette var en dypp i beredskap som var godt kjent, både i forsvaret og politisk. I overgangen mellom et gammelt system og et mye mer moderne og nytt system. Så det har vært en akseptert risiko, svarer forsvarssjefen.

– Mener du at kampflyene kan løse oppgavene sine om Norge blir angrepet?

– Kampflyene våre, F-35, er noe av det mest avanserte utstyret som vestlige allierte har sammen. Det er et fly som vil utvikle seg i mange år fremover. Situasjonen i dag er at F-35 løser oppdrag for Nato og for Norge hver eneste dag. Så har jeg påpekt at vi også må øke beholdningen av ammunisjon og våpen til F-35. Det vil også tas tak i nå, svarer Kristoffersen

– Det er ditt ansvar som forsvarssjef?

– Ja, det er mitt ansvar å holde Forsvaret klar til strid, som vi kaller det.

– Hva har du gjort for å påpeke hvor kritisk situasjonen er når det gjelder de mest avanserte våpnene?

– Jeg har påpekt den ubalansen som er mellom de ressursene som Forsvaret har fått, altså økonomien, den strukturen som Stortinget har vedtatt, og de oppgavene Forsvaret har. Det er en stor ubalanse der. Det er en stor ubalanse på flere titalls milliarder. Men som heldigvis blir adressert i utkastet til ny langtidsplan, sier Eirik Kristoffersen.