Ikke lett å forklare et barn at favorittfjellet hans kanskje blir sprengt bort for å bli til motorvei i Tyskland

DEBATT: Det er ikke lett å forklare en åtteåring at et tysk selskap kanskje skal sprenge bort favorittoppen hans for å hente stein til en motorvei i Tyskland. Da jeg forsøkte, ble han stille et øyeblikk, før han sa det mest logiske i verden: «Men fjellet kommer jo ikke tilbake.»

Utsikt fra Nordra Høgaste til Erfjord og området der steinbruddet planlegges Foto: Privat

Han har rett. Når fjellet er sprengt, er det borte for alltid. Og det som forsvinner, er mer enn stein.

På Jøsneset planlegger Mibau Stema å etablere et massivt steinbrudd. Det betyr sprengning av blant annet Høgafjell, tungtrafikk, støy, støv og inngrep i et område kjent for vakker natur, dyreliv og livskvalitet. Konsekvensene er store og irreversible – og vi vet det, for vi har sett dem før.

På Jelsa, der Mibau Stema allerede driver Europas største pukkverk, har både lokalsamfunn og natur betalt prisen:

• Vedvarende støy og støv
• Ødelagte leveområder for fugler og pattedyr
• Et industriområde som dominerer landskapet og svekker områdets attraktivitet

Ingenting tyder på at Jøsneset vil slippe billigere unna.

Naturmangfold i fare

Jøsneset har et rikt økosystem – både på land og i vann.

Et steinbrudd vil skade hele det sammenvevde naturmiljøet – fra fuglereir i fjellet til gyteplasser i fjorden.

Høgafjell (225 m.o.h.) i Knutsvik byr på en flott rundtur på rundt 6 kilometer, godt merket og tilrettelagt av lokale ildsjeler. Toppen gir spektakulær utsikt mot Bandåsen og Nedstrandsfjorden. Turen er populær blant både fastboende og hyttefolk, og er en del av et aktivt og levende nærområde. Det er nettopp slike kvaliteter som skaper tilknytning og bolyst – og som er truet dersom fjellet sprenges bort.

Turismen i Ryfylke og Hardanger vokser. Mange turister kjører mellom høydepunktene Preikestolen og Trolltunga, og passerer gjennom eller forbi området. Hva møter dem – uberørt natur eller et sprengt fjell og støvskyer?

Et slikt inngrep skader ikke bare naturen fysisk, men også regionens omdømme. Det svekker opplevelsen, og gjør det mindre sannsynlig at folk stopper – eller kommer tilbake.

Samtidig vet vi at sommerturismen er avgjørende. En fersk Aftenbladet-artikkel viser hvordan glamping på en gård i Hjelmeland er nesten fullbooket, og at 25  prosent av all handelsomsetning i kommunen skjer i sommermånedene. Naturen er en ressurs – ikke et hinder.

Hvem tjener og hvem betaler?

Mibau Stema har tyske eiere. Steinen og overskuddet forsvinner ut av landet. Vi på Jøsneset sitter igjen med støvet, støyen og den ødelagte fjellsiden.

At man i fullt alvor vurderer å rasere noe av det som er regionens største fortrinn – naturen – for noen få arbeidsplasser, er vanskelig å forstå. Vi bør heller se på mulighetene som ligger i å ta vare på naturen og utvikle næringer som bygger på den, til glede for både dagens og framtidens innbyggere.

Skal vi virkelig sprenge bort fjell, forstyrre dyreliv og ødelegge fjorden – for stein som eksporteres ut av landet?

Jøsneset er mer enn stein. Det er liv, natur, bolyst og framtid.

Dette er ikke utvikling – det er ødeleggelse. Nå må vi si nei – før det er for sent.