1 month ago
15
Foto: Mike Blake, Reuters/NTBGrønland. Canada. Panama. Hva er det Donald Trump vil? Svaret kan ligge i Maga-bevegelsens dyrking av aggressiv maskulinitet og dominans.
Publisert: 17.01.2025 20:00
Da jeg utga boken «Trump og fascismen» i september, konkluderte jeg med at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å bruke det sterkeste kraftuttrykket i det politiske vokabularet, men også at det hos Donald Trump lå en kime til noe mer og verre.
Derfor kalte jeg ham en protofascist.
Når Trump tar fatt på sin andre presidentperiode, har han tatt ytterligere skritt ned denne veien.
Koblet seg på en eldre, ekspansjonistisk tradisjon
De fleste fascistiske lederne, ikke minst den tyske og den italienske, var ekspansjonistiske og revansjistiske. Trump deler deres forestilling om en gullalder som skal gjenopprettes – Make America Great Again! (Maga!) Men siden USA ikke har noe tapt territorium å snakke om, var denne visjonen mest innadrettet.
I løpet av noen uker rundt årsskiftet har imidlertid Trump koblet seg på en eldre, ekspansjonistisk tradisjon i amerikansk politikk. Vi kjenner den fra Monroedoktrinen fra 1823, der den vestlige «halvkule» regnes som amerikansk interessesfære. USAs eget territorium ble kraftig utvidet gjennom landkjøp fra Frankrike i 1803 og Russland i 1867, i tillegg til krig mot Mexico fra 1846 til 1848. Den Trump-vennlige avisen New York Post kalte Trumps siste utspill for «Donroedoktrinen».
I Europa er vi særlig opptatt av Trumps ønske om å kjøpe Grønland. Han fremmet dette også i 2019, men det kokte bort i koronapandemien, dansk motstand og Trumps valgnederlag. Denne gangen er Trump mer eksplisitt og begrunner oppkjøpet med at Grønland er av vital sikkerhetsinteresse for USA. Amerikansk eierskap og kontroll er «absolutt nødvendig», erklærte Trump på sitt eget sosiale medium Truth Social før jul.
«Gjenfødelsen for maskulin amerikansk energi»
Grønland har stor strategisk interesse på grunn av sin plassering og potensiell gruvedrift i stor skala etter sjeldne mineraler og jordarter. Men Grønland er allerede en del av Nato. USA har også en militærbase der (Pituffik, tidligere kjent som Thule).
Kinas forsøk på å etablere seg innen gruveindustrien er allerede slått tilbake gjennom samarbeid mellom Danmark og USA etter 2018. Jon Rahbek-Clemmensen er lektor ved det danske Forsvarsakademiet og leder for Center for arktiske sikkerhedsstudier. Han understreker at alt USA ønsker og trenger, kan oppnås innenfor dagens rammer, samtidig som Danmark betaler regningen.
Vi må finne Trumps motivasjon et annet sted. Jeg tror vi skal lete i Maga-bevegelsens dyrking av aggressiv maskulinitet og dominans.
Foto: Brian Snyder, Reuters/NTB Poenget er ikke å vinne konkrete fordeler, men «nasjonal storhet» i seg selv. Charlie Kirk, som er en av bevegelsens ledende ideologer, reiste med presidentens sønn til Grønland og understreket at fremstøtet handler om mer enn beliggenhet og mineraler:
«Det får USA til å drømme igjen. Vi er ikke lenger den stakkarslige, lav-testosteron beta-mannen som ligger og slenger på sofaen, og lar seg kjøre over av verden. Dette er gjenfødelsen for maskulin amerikansk energi. Manifest destiny er kommet tilbake.»
Det siste er en henvisning til den ekspansjonistiske ideologien fra 1800-tallet. Der var det skjebnebestemt at (hvite, anglo-saksiske) amerikanere skulle herske over hele kontinentet. I sin tid var denne energien rettet vestover og sørover, mot mexicanske besittelser, ikke nordover.
Men denne ekspansjonstrangen forklarer også Trumps fremstøt for å gjøre Canada til en del av USA.
Trump vil vise hvem som er storebror
Fra et republikansk ståsted er dette ikke maktpolitisk klokt. En sammenslåing ville høyst sannsynlig styrke det demokratiske partiets oppslutning. Utspillet, som fremdeles er av en slik art at det er å regne som en spøk, som «trolling», har til hensikt å sette skapet på plass og fortelle hvem som er storebror. Særlig er Trump opptatt av å ydmyke den liberale «guvernøren» Justin Trudeau, som uansett er på vei ut som Canadas statsminister.
Mye er blitt gjort ut av et svar Trump ga på en pressekonferanse 7. januar. På direkte spørsmål sa Trump nei til at han utelukker bruk av militær tvang overfor Grønland og Panama. Dette oppfattet jeg som et forsøk på å legge ord i munnen på ham. Det ligger i Trumps selvforståelse, som den dominerende alfa-hannen, at han ikke uten videre vil si fra seg noe virkemiddel.
Jeg har vanskelig for å se at Trump virkelig vil bruke militære midler mot sine Nato-allierte. Når det gjelder Canada, har han eksplisitt avvist det. Derfor innebærer Trumps siste tankespinn heller ikke å krysse grensen til fascismen.
Økonomisk press i form av toll og trussel om toll skal få canadierne til å skjønne at det er best for dem å slutte seg til storebror. Men i motsetning til hva Trump påstår, er det ingen sterk strømning i Canada som ønsker dette.
Det er ikke umulig at et fremtidig selvstendig Grønland vil søke et nærmere samarbeid med USA, men alle grønlandske partier avviser å bli en del av USA.
Fra Panama til Putin
Det tredje målet for Trumps aggresjon er Panama. Her kan vi snakke om å gjenopprette tapt territorium, siden panamakanalsonen ble styrt av USA frem til 1978.
Trump vil ha tilbake kontrollen og begrunner dette med at Panama tar for høye avgifter for bruken av kanalen. Panama er dessuten av «vital» sikkerhetspolitisk interesse for USA, sier Trump, og fantaserer om at Kina har tatt kontrollen over kanalen. Det er ikke riktig, selv om deler av infrastrukturen opereres av et Hong Kong-basert selskap, og det er grunn til å være på vakt mot økt kinesisk innflytelse.
Mellom-Amerikas historie er rik på amerikansk intervensjon, og militært press kan ikke utelukkes. Det vil i så fall invitere inn akkurat de kreftene Trump sier han frykter. For hvem andre enn Kina skulle komme Panama til unnsetning?
Det som er mest uheldig med Trumps utspill, er at de passer inn i Russlands president Vladimir Putins propaganda.
Når Trump snakker om grensen til Canada som «en kunstig trukket linje» som skiller de to nasjonene, ligner det på Putins beskrivelse av det kunstige skillet mot broderfolket i Ukraina. Når han påstår, uten dokumentasjon, at grønlenderne vil slutte seg til USA, svarer Putin at det er det samme som de russisktalende i Ukrainas østlige regioner.
En verden hvor «myk makt» er for pyser
Trump bryter med en lang amerikansk tradisjon ved å avvise USAs idealistiske pretensjoner og at det er noe eksepsjonelt med USA. Som den bulgarske statsviteren Ivan Krastev viser i sin bok «The Light that Failed», deler Trump Putins syn på USA som en kynisk maktspiller.
USA står ikke på «det godes» side, fordi alle land utelukkende forfølger kortsiktige egeninteresser, slik Trump ser det. USA står på USAs side. Punktum.
Trump mener at den liberale internasjonale orden USA har vært så sentral i oppbyggingen av etter andre verdenskrig, har ført til at alle andre land har utnyttet USA. Nå er det USA først! Trump kunne aldri forstå hvorfor ikke tidligere president George W. Bush bare «tok med seg» Iraks olje.
Dersom USA vil ha Grønland, Canada, Panama og hva som helst ellers, er det ingen grunn til å la seg stoppe av internasjonal rett, demokrati og annet liberalt fjas.
Makt gir rett. Og i Trumps verden er «myk makt» for pyser.
English (US)