I fjor var det hetebølge – i år kan det bli enda varmere

Kortversjonen

• 2024 sommerprognose viser den varmeste sommeren siden 2017, ifølge det europeiske værbyrået ECMWF.
• Samtidig viser en fersk rapport viser at 2023 var blant de varmeste årene noensinne.
• Europa opplever ekstremvær med store skogbranner, marine hetebølger og ødeleggende flommer.
• Temperaturene i Europa stiger nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.

Sommeren ligger an til å bli rekordvarm i Nord-Europa, ifølge den siste langtidsprognosen fra det europeiske værbyrået ECMWF.

– Prognosen for hele Europa viser en veldig varm sommer. Det er den varmeste sommerprognosen siden 2017, sier den finske klimaforskeren Mika Rantanen til svenske Aftonbladet.

Det blir én til to grader varmere i Sør-Europa, mens det blir en halv grad varmere i nord, ifølge prognosen.

– Det kan høres lite ut, men det er faktisk et ganske stort avvik med tanke på at vi snakker om hele sommeren, sier Rantanen til avisen.

Varmeste noensinne

Selv om en varm sommer er kjærkommen for mange, føyer prognosen seg inn i en farlig utvikling.

Rekordstore skogbranner, alvorlige marine hetebølger og store ødeleggende flommer. En fersk rapport slår fast at 2023 ble et av de varmeste årene noensinne.

RAS: Et av mange hus ekstremværet Hans tok i august i fjor. Bildet er tatt i Hole. Foto: Frederik Ringnes / NTB

Det er EUs klimaovervåkingstjeneste (C3S) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som har gitt ut rapporten.

Ifølge de nye tallene, er Europa det kontinentet som varmes opp raskest.

Temperaturene her stiger omtrent dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.

– Kraftigere nedbør

I 2023 fikk Europa omtrent syv prosent mer nedbør enn normalt. En tredjedel av elvene i Europa opplevde stor vannføring og 16 prosent opplevde svært stor vannføring.

– 2023 var et spektakulært og ekstremt år. Det var hetebølger og skogbranner nedover i Europa, men det var også et år med kraftige flommer. Alt var drevet av at det er blitt varmere, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt til VG.

– Hvorfor er det sånn at begge deler skyldes varmen?

– Hetebølgene er vel opplagt, men vi ser også at i et varmere klima så klumper nedbøren seg mer sammen. Det blir mer og kraftigere nedbør på mindre områder og tørke der det ikke kommer, svarer Hygen.

– Store tall her

2023 var det varmeste eller nest varmeste året som er registrert, avhengig av hvilken forskning man legger til grunn.

Alle de tre varmeste årene som er registrert har vært siden 2020. Fjorårets september er den varmeste de noen gang har registrert.

– Det er store tall her. Det har vært en vedvarende hetebølge i månedsvis i deler av Europa, sier Hygen.

<-Forsker

Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt

Det er områdene rundt Middelhavet som er hardest rammet.

– Isolert sett er Norge mindre sårbart. Men vi kommer til å få kraftig nedbør. Stormen Hans var et forvarsel om det. Men i en globalisert verden vil vi bli rammet på andre måter – vi har handel over landegrenser og importerer mat, sier Hygen.

Kart over elvenettverk, hvor de oransje strekene markerer elver som i 2023 gikk over terskelen for «høy» flom og de lilla «alvorlig» flom:

Marine hetebølger

Ett annet funn i rapporten, er at den gjennomsnittlige temperaturen på havets overflate, er den høyeste som noen gang er målt.

I juni i fjor ble Atlanterhavet vest for Irland rammet av en «marin hetebølge» som ga overflatetemperaturer opp til fem grader over gjennomsnittet.

– Vi har ikke hele årsakssammenhengen så langt på hvorfor dette skjer. En del tenker at det kan med El NiñoEl Niño er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. En El Niño-episode påvirker været over mye av Jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen, ifølge Store norske leksikon. å gjøre, men det pleier ikke å ha en slik innvirkning, sier Hygen.

Se her hvordan varmen i havene stiger:

Dyrt uvær

Ifølge International Disaster Database er de økonomiske tapene som følge av vær- og klimahendelser estimert til mer enn 13,4 milliarder euro.

Mesteparten av de økonomiske tapene er det flom som står for. Tall fra samme kilde viser at 81 prosent av årets økonomiske tap som følge av klimaendringer skyldtes flom.

I Norge får kommunene som ble rammet av Hans, utbetalt 1,7 milliarder kroner.

– Vi må ta dette, nok en gang, som et forvarsel på den verdenen vi er på vei inn i. Den består av mer ekstremt vær og det er ingen vei tilbake, sier Hygen.

Og nå i 2024, hvordan ligger vi an når det gjelder varmen?

– Globalt så er vi på vei til ny rekord, eller til nøds annenplass. Det blir nok et varmt år. Når det gjelder de lokale effektene, så er det litt tidlig å si noe om, svarer Hygen.