– I fjor stod jeg på ski 14. oktober.
Det sier Håkon Aartun, bestyrer ved Haukeliseter fjellstue.
Han sitter så å si klar med skiskoene på – men snøen har latt vente på seg så langt i år – selv om fjellstua ligger tusen meter over havet.
– Høsten er jo veldig uforutsigbar, for å si det sånn. Plutselig kommer det et dump, og det er veldig store svingninger fra år til år, sier Aartun.
Og det er ikke bare vinterfavoritten Haukeli som ligger bart i slutten av oktober, i nesten hele landet har nedbøren stort sett falt som regn.
Det skyldes plasseringen av høytrykkene og lavtrykkene som har gjort at Norge stadig har fått nye lavtrykk inn fra Atlanterhavet.
– Og det har ført med seg varm, mild luft og gjort det fuktig og ikke minst gitt høye temperaturer. Så det har gjort sitt til at snøen har holdt seg vekke, sier meteorolog Kristian Gislefoss.
Har det snødd der du bor?
Snø i nord, bart i sør
I fjor lavet det ned rundt disse tider, og store mengder snø laget blant annet kaos i Oslo.
Men for de som sikler etter å dra frem skiene allerede nå, er det foreløpig blandet drops fra statsmeteorologen.
– De neste dagene vil det kunne snø, i hvert fall i Nord-Norge, sier Gislefoss.
Den kalde luften skal ifølge meteorologen bevege seg sørover, slik at det inn mot helgen kan hende at også Trondheim får besøk av snøværet.
– Så vi er i en overgang nå hvor kaldlufta kommer sigende lenger sørover. Sånn at flere vil nok kunne få besøk av, eller en forsmak på vinteren nå.
Men på Sør- og Østlandet er det lite som tyder på at vinteren er i anmarsj. Her blir det nok ikke noe snø i nærmeste fremtid, da må man nok høyt til fjells, sier Gislefoss.
– Og på Haukelifjell, kan bestyreren der spenne på seg skiene snart?
– Vi får virkelig håpe det. For det hører med at det skal begynne å snø i fjellet når vi kommer inn i november, sier Gislefoss.
Klimaendringer gir færre dager med snø
Ifølge klimaforsker Karianne Ødemark er det en tydelig endring i dager med snøfall i Norge.
Hun har sammenlignet antall snødager fra 1961–1990 med antall snødager fra 1991–2020.
– Både Tromsø og Oslo har i snitt ti færre dager med snø nå enn før. Det er mye, sier Ødemark.
Klimaforskeren peker på endringer i klimaet og økende temperaturer som årsaken til at vi har færre dager med snø. Også snøfallet kommer senere.
– For høsten spiser seg litt inn på vinteren i den enden, og våren i den andre enden, sier Ødemark.
Men klimaforskeren sier man ikke skal frykte at vinteren forsvinner for godt, for det vil alltid være år til år-variasjoner.
– Det vil jo bli kortere vintre. Noen steder vil nok miste den helt. Men så vil du alltid ha steder med lave nok temperaturer til at det kommer som snø. Men det kan hende at folk i Oslo at vi må bli vant til å reise litt lenger for å få sikkert skiføre.
Derfor blir Europa varmere
Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.
Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.
AP
Så mye varmere har det blitt
Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.
Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.
AP
Hver grad teller
Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.
Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.
Men nå skjer det noe.
AP
Finnes det håp?
Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.
Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.
Publisert 29.10.2024, kl. 18.24