I all stillhet er det blitt enighet for broen som har ridd Oslo som en mare: – Begynnelsen på slutten

6 hours ago 5



I over 15 år har «alle» ønsket å bli kvitt Nylandsbroen. Men den har blitt stående.

Broen, og riksvei 4, går tvers gjennom Galleri Oslo på sin vei fra Bjørvika til Grønland, Foto: Hans O. Torgersen

Publisert: 11.02.2025 07:25

Kortversjonen

Den er 600 meter lang – og et siste minne om en «bymotorvei» fra 1967 som aldri ble noe av. Nylandsbroen, firefeltsveien fra sjøsiden av Oslo S til Grønland, ligger stadig som en verkebyll svært mange vil bli kvitt.

Det har ikke manglet forslag, vedtak og planer for å fjerne broen. De fleste er enige om at det ville betydd mye for Oslo S-området – og ikke minst for Grønland. Der utgjør den et møkkete tak som inviterer til lyssky virksomhet.

Allerede i 2009 ba byrådet om å få utredet mulighetene for å bygge om broen. I 2012 vedtok bystyret at Akerselva skulle åpnes og Nylandsveien skulle ned på bakken på oversiden av Oslo S.

Noen på Grønland er svært nære naboer til Nylandsbroen, Foto: Hans O. Torgersen

Også Statens vegvesen sluttet seg til at broen måtte ned og at Akerselva skulle åpnes fra Grønland til Oslo S. Et «plansamarbeid» ble etablert.

Siden er utallige utredninger, forslag, planer og innspill lansert. Men broen ligger der stadig.

Rive broen: en god løsning

Men nå har Oslo kommune og Statens vegvesen i all stillhet forhandlet frem en avtale om saken. Den konkluderer ikke med at broen skal ned. Men de skal sammen se på mulighetene både for trafikken og byrommene øst for Oslo S.

Nylandsbrua ligger som et grått lokk over Grønland. I årevis har den vært forsøkt fjernet. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Spesielt for Schweigaards gate og nettopp Nylandsbroen.

– Hensikten er å finne løsninger som styrker Oslo S, men også legger til rette for byutvikling, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

Men han legger ikke skjul på at målet for Oslo er at broen skal rives og veien legges på bakken.

Aftenposten viste i sommer et forslag til løsning vi mener er både er svært god og realistisk, sier han.

Midt på Grønland forsvinner Akerselva under bakken. Nylandsbroen går stadig samme vei høyt over bakken. Foto: Ingar Storfjell
Broen er ikke akkurat et løft for miljøet på Grønlands torg. Foto: Paul Audestad

Byrådslederen er klar på at han mener staten har inntatt en svært passiv rolle i saken. Og at det har vært et problem å komme i dialog.

Dette står i skarp kontrast til samarbeidet om å åpne Oslo mot sjøen. Der er havneområder og tungt trafikkerte veier åpnet for folkeliv.

– Området ved fjorden er totalforvandlet. Men bak BarcodeBarcodeBarcode (fra engelsk for strekkode) er en rekke av nærings- og boligbygg i Bjørvika i Oslo). De er bygget ut de siste 15 årene i forbindelse med saneringen av Bjørvika, der E18 nå er lagt i senketunnel. har tiden stått stille. Vaterland og Grønland lider under fortidens transportløsninger.

Begynnelsen på slutten

I første omgang skal samarbeidet ende i et felles «kunnskapsgrunnlag».

– Er ikke det ekstremt vagt?

Jo. Men vi trenger et grunnlag for senere beslutninger. Så skal det munne ut i et forslag om ulike alternativer.

Lae Solberg legger ikke skjul på at han er utålmodig. Men han er likevel veldig glad for avtalen.

– Ting tar tid. Men nå tar vi det første egentlige skrittet for en god løsning for Vaterland, Grønland og Oslo S. Det er begynnelsen på slutten for Nylandsbroen, sier han.

I en mulighetsstudie så Schweigaards gate uten Nylandsbrua sett fra Grønland slik ut. Illustrasjon: A-lab

Samferdselsbyråd Marit Vea (V) ser avtalen som et gjennombrudd,

– Saken har stått bom stille. Endelig har vi fått en konstruktiv dialog, sier hun, og mener hovedproblemet er at Oslo har et riksveisystem som fungerer som barrierer i byen.

– Spesielt for folk som går og sykler i indre by. De må bygges ned, Og da må vi ha dialog med staten.

Må opprettholde trafikkflyten

Så hva tenker Statens vegvesen?

Avdelingsdirektør fror transport og samfunn, Fred Anton Mykland, åpner med å erkjenne at staten og kommunen kanskje ikke har forstått hverandres roller godt nok.

– Kommunikasjon medfører alltid noe positivt. Nå må vi se på hva som er mulig å kompromisse på, sier han. Og påpeker at avtalen går ut på å se på «mulighetsrommet».

Statens vegvesen er opptatt av at trafikkflyten på riksvei 4 må opprettholdes. Foto: GOU/Asplan Viak/A-lab

Han understreker at Veivesenet vil bidra til byutvikling og bedre forhold i gatene. Og at de må se spesielt på mulighetene i Scweigaardsgate. Om det inkluderer å rive Nylandsbrua gjenstår å se.

– Men for oss er det viktig å ivareta riksveienes rolle og styrke Oslo S. Vi må opprettholde trafikkflyten, sier han. Og minner om at Bane Nor også må ha et ord med i laget.

Med andre ord: Siste ord er ikke sagt.

Read Entire Article